Fra 2019 har det vært en jevn nedgang i antall biler levert til vraking med pant. Totalt var nesten 96 000 biler vraket mot pant i 2024. Av dette utgjorde personbiler i underkant av 84 000, mens varebiler utgjorde rundt 12 000. I 2024 var det nedgang i biler vraket mot pant på 6,8 prosent sammenlignet med 2023. Nedgangen er tydeligere for personbiler enn for varebiler, med henholdsvis 8 prosent og 1 prosent.

Figur 1. Biler vraket mot pant

Fylket hvor størst andel av biler i bilparken blir vraket er Oslo med 3,3 prosent, deretter kommer Vestland og Innlandet med 3,2 prosent hver. Med andel biler i bilparken, mener vi både personbiler og varebiler samlet. Fylket hvor lavest andel av biler i bilparken blir vraket er Buskerud med 2,2 prosent.

Gjennomsnittsalderen øker for biler ved vraking

Gjennomsnittsalderen for bilene som blir vraket er 18,8 år for personbiler og 16,9 år for varebiler i 2024. Det er en økning i gjennomsnittsalderen fra 2023 til 2024 for både personbiler og varebiler med henholdsvis 0,6 og 0,8 år. Dette viser at nordmenn i 2024 leverer litt eldre biler til vraking enn i tidligere år. 

Figur 2. Gjennomsnittsalder ved vraking. Personbiler og varebiler

Fylket med lavest gjennomsnittsalder ved vraking i 2024 er Oslo med 15 år for personbiler og 13,3 år for varebiler. Fylket med høyest gjennomsnittsalder ved vraking er Finnmark med 23,6 år for personbiler og 22,5 år for varebiler.

Figur 3. Gjennomsnittsalder ved vraking, etter fylker. 2024

Kraftig økning i antall demonterte høyenergibatterier

Bilparken i Norge har hatt en stor vekst i antall el-biler og plug-in hybrider på veiene. Men hva skjer med kjøretøyene når de når slutten av sin levetid? I 2024 ble det kassert 4 570 høyenergibatterier fra el-biler og plug-in hybrider, en økning på 79,4 prosent sammenlignet med 2023.

Ladbare biler har høyenergi-batterier, gjerne litium-ion-typer (Li-ion). Litium er et farlig stoff som må behandles spesielt, og transporteres på en riktig måte. Grunnet høy spenning kvalifiseres høyenergibatterier brukt i ladbare biler som høyspentanlegg, og oksygentilførsel kan føre til brann (Autoretur, 2025). Høyenergibatterier kan gå til Ombruk: Med ombruk mener vi i denne sammenhengen hvor mange høyenergibatterier som blir brukt i anvendelser som ikke krever like høy batterikapasitet som elbiler. og materialgjenvinning. Et brukt batteri inneholder sjeldne metaller som kan gi råstoff til 3-5 nye batterier ettersom de nye batteriene trenger mindre av disse (Autoretur, 2025).

Figur 4. Antall kasserte høyenergibatterier fra el-biler og plug-in hybrider

Svak økning i blybatterier tilført markedet

Tallene for blybatterier i 2023 og 2024 inkluderer kun startbatterier med bly. I 2023 og 2024 ble det innsamlet henholdsvis 12 932 og 12 643 tonn. Tilsvarende var mengden tilført markedet gjennom salg på 12 486 tonn i 2023 og 12 986 tonn i 2024.

Bly i blybatterier er et miljøskadelig tungmetall, og kan gjøre skade på miljøet hvis det ikke blir forsvarlig håndtert. Derfor regnes blybatterier som farlig avfall, og innsamling samt behandling av disse er regulert gjennom kapittel 3 i avfallsforskriften (lovdata.no) (Avfallsforskriften, 2004). Innsamling av bly er viktig ettersom bly kan gjenvinnes ubegrenset antall ganger, og dermed benyttes i produksjon av nye batterier (Batteriretur, u.å.).

Reduksjon i tonn kasserte dekk

Fra toppåret 2020 har det vært en årlig nedgang i mengden kasserte dekk som er samlet inn. I 2024 ble det samlet inn nesten 60 000 tonn, en nedgang på 12,1 prosent sammenlignet med 2020. Sammenlignet med 2023 var nedgangen i 2024 på 1,5 prosent. Det fylket med høyest innsamlet mengde kasserte dekk i 2024 er Innlandet med 7 151 tonn, og lavest innsamlet mengde er Finnmark med 1 340 tonn. Totalt ble 54 409 tonn av de innsamlede dekkene gjenvunnet i 2024, som vil tilsi en gjenvinningsgrad på 91,7 prosent. Av dekkene som ble gjenvunnet gikk 69 prosent til energigjenvinning og 31 prosent til materialgjenvinning.

Figur 5. Innsamlet mengde kasserte dekk i Norge

Formålet med avfallsforskriften kapittel 5 er at dekk skal bli gjenvunnet. Det vil si at de blir brukt til ombruk, materialgjenvinning og energiutnytting, i stedet for å skape miljøproblem på deponi. Produsenter/importører er pliktet til både å hente inn kasserte dekk vederlagsfritt i området der de blir solgt, og til å passe på at disse blir gjenvunnet.

Flere kasserte fritidsbåter

Den nasjonale tilskuddsordningen for å levere inn fritidsbåter til avfallsmottak ble opprettet i 2017. Fra 2017 til 2024 har det blitt levert inn nærmere 78 000 fritidsbåter. I 2024 ble det levert inn rundt 11 700 fritidsbåter, en økning på 12,2 prosent sammenlignet med 2023. Dette er den nest høyeste antallet fritidsbåter som har blitt levert inn, hvor 2020 hadde det høyeste antallet. I 2024 utgjorde de kasserte fritidsbåtene som ble levert inn rundt 5 900 tonn.

Vrakpantordningen for fritidsbåter gjør det enklere å levere inn fritidsbåter. Dette bidrar med at færre båter havner i naturen, og dermed reduseres også utslipp av miljøskadelige gasser og mikroplast (Miljødirektoratet, 2023). Materialene man samler inn kan også bli gjenvunnet, og brukt videre til andre gode formål.

Avfallsnivået på flyplasser holder seg stabilt

I 2024 var den totale avfallsmengden på alle Avinors flyplasser på 8 700 tonn, hvor cirka 4 300 var sortert avfall, og de resterende 4 400 tonn var restavfall. Dette gir en sorteringsgrad på 49 prosent. Sammenligner man avfallsnivået i 2024 med avfallsnivået i 2019 – året før Covid-19 pandemien, ser man en reduksjon i avfallsnivået på 12,6 prosent. Sorteringsgraden har falt med 1 prosent i samme periode. Dette viser at samtidig som avfallsnivået har blitt redusert på flyplassene, har sorteringsgraden holdt seg stabil på rundt 50 prosent.

Figur 6. Avfallshåndtering ved flyplasser driftet av Avinor

Avfall fra skip

I 2024 var den totale mengden avfall fra skip på 136 000 m³. Avfallstypene med høyest registrert volum i 2024, målt i kubikkmeter, er husholdningsavfall, oljeholdig rester (slam) og plast, med henholdsvis 39 058, 19 031 og 16 518 m³.

Som følge av endringene i forurensingsforskriften som trådte i kraft 1. oktober 2023, ble det gjort endringer i SafeSeaNet: SafeSeaNet Norway er en nasjonal meldeportal der skipsfarten bestiller los og sender myndighetspålagte ankomst- og avgangsopplysninger til norske myndigheter og havner (Kystverket, u.å.).. Derfor var 2024 det første hele året med implementerte endringer i SafeSeaNet. Vi har derfor valgt å kun presentere tall for 2024.

Oppdragsgiver: Samferdselsdepartementet

Referanser

Autoretur. (2025). Miljøregnskap for Autoretur 2024. Hentet fra https://autoretur.no/wp-content/uploads/2025/05/R10-2025-Miljoregnskap-for-Autoretur-2024.pdf

Avfallsforskriften. (2004). Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930

Batteriretur. (u.å.). Start- og industribatterier. Hentet fra https://www.batteriretur.no/start-og-industribatterier/

Kystverket. (u.å.). Om SafeSeaNet Norway. Hentet fra https://www.kystverket.no/havn/safeseanet-norway/

Miljødirektoratet. (2023). Vrakpant på fritidsbåt – levering av båtvrak. Hentet fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/avfall/vrakpant/vrakpant-pa-bat/