Et Discussion Paper er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Discussion papers blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.

Tidligere forskning har ofte fokusert på effekten av enkeltstående tiltak, men har i mindre grad vurdert helheten i en nasjonal strategi og dens optimale timing. Denne studien søker å fylle det tomrommet ved å vurdere de samlede konsekvensene av ulike strategivalg, med særlig søkelys på hva som kunne vært relevant for Norge. I motsetning til analyser som bygger på modellering, baserer denne studien seg på faktiske utfall i ulike land.

Studien identifiserer også hvilke faktorer som viste seg å være avgjørende for strategivalget, og hvilke som viste seg å være mindre viktige. Metodisk behandles de ulike nasjonale strategiene som et slags naturlig eksperiment, der landene valgte ulike tilnærminger. Tre hovedkategorier av strategier identifiseres:

  • Mitigering («Brems») – valgt av blant annet Sverige, Brasil, Storbritannia og USA. Tiltak begrenses til beskyttelse av spesielt eldre og syke og andre utsatte grupper. Viruset får spre seg gradvis og gjør befolkningen immun.
  • Suppression («Slå ned») – valgt av Norge og de fleste EU-land. Harde tiltak hver gang spredningen fører til at R-tallet blir større enn 1 («slå ned og hold nede»).
  • Eliminering («Eliminer») – valgt av Kina, Taiwan, New Zealand og Vietnam. Her er målet å utrydde viruset gjennom strenge tiltak, kombinert med svært streng grensekontroll fram til en effektiv vaksine er tilgjengelig.

Ved å sammenligne utfallene i disse landene, samt korrigere for faktorer som er spesifikke for det norske samfunnet, gir studien grunnlag for en normativ vurdering av hvilke strategier som ville vært mest hensiktsmessige. Konklusjonene er også relevante dersom lignende pandemier dukker opp igjen.

Vår konklusjon er at en elimineringsstrategi er å foretrekke når det er rimelig å forvente at en vaksine vil lykkes i løpet av ikke for lang tid. Dersom dette er tilstrekkelig usikkert, kan Brems strategien fungere like godt som Eliminer. Slå ned-strategien, som Norge valgte, gir da et dårligere utfall enn begge disse strategiene. I visse tilfeller fører imidlertid Brems til et dårligere utfall enn Slå ned.