«Frontfaget» betegner norske eksportbedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. Disse virksomhetene kan bare i begrenset grad velte kostnader over i prisene på sine produkter. For ikke å svekke konkurranse­evnen til eksportbedriftene, må lønnsdannelsen derfor bidra til et produktivitetsjustert lønns­kostnadsnivå som over tid ikke avviker for mye fra nivået til våre handelspartnere. Frontfaget (konkurranseutsatt sektor) forhandler først om lønn, og setter en norm for lønnsveksten i andre avtaleområder, kalt konkurranseskjermet sektor. Det er bred konsensus om at frontfagsmodellens koordinerende funksjon har bidratt positivt til sysselsetting og økonomisk vekst i Norge i mange tiår.

Mens den virkelige frontfagsmodellen i praksis opererer gjennom et stort antall beslutninger og med støtte i institusjoner og regler, ser vi i denne rapporten på en liten og stilisert modell som rendyrker den sentrale mekanismen i fronfagsmodellen: koordinasjon. Modellen har en konkurranseutsatt sektor (frontfaget) og en skjermet følgesektor, og bestemmer mange variabler samtidig og over tid. I denne simultane og dynamiske modellen studerer vi hvordan en koordinert lønnsdannelse kan virke stabiliserende på konkurranseevnen og lønnsandelene i de to sektorene. Det har falt utenfor rammen til prosjektet å analysere andre virkningskanaler og stabiliserings­mekanismer som kan virke i den virkelige økonomien, deriblant først og fremst pengepolitikk.

Modellens numeriske løsninger over mange tidsperioder viser at koordinasjon av veksten i nominelle lønns- og prisvariabler kan sørge for stabilitet – uavhengig av nivået på arbeidsledighetsraten. Dynamisk stabilitet krever at nivået på lønnsevnen har innflytelse på lønnsveksten. Ledigheten spiller da ingen rolle for stabilitet eller ei. Ledighetsnivået påvirker kun nivået til den stabile konkurranseevnen og nivået til den stabile lønnsandelen i konkurranseutsatt sektor. Hvis lønnsveksten derimot påvirkes av veksten i lønnsevnen (framfor nivået på lønnsevnen), får vi i vår modell en lønnsdannelse med lavere grad av koordinering. Da kan arbeidsledigheten spille en lønnsmodererende rolle og bidra til stabilitet i konkurranseevnen og lønnsandelen.

I vår frontfagsmodell med full lønnskoordinasjon gir et varig skift i konkurranseprisen i utlandet kun en midlertidig effekt på konkurranseevnen, ledigheten og lønnsandelene. I modellen med begrenset koordinasjon i lønnsdannelsen (en såkalt lønn-Phillipskurvemodell) gir et varig skift i konkurranse­prisen i utlandet (lang)varige endringer i konkurranseevnen, ledigheten og lønnsandelene.