I undersøkelsen svarer et representativt utvalg av befolkningen i alderen 9 år og eldre på spørsmål om tilgang til og bruk av ulike medier. I 2025 ble det gjort intervjuer med 3 012 personer, noe som gir en svarprosent på 50,4.

Siden 1991 har medievanene i befolkningen endret seg, fra en hverdag hvor papiraviser, lineær-TV og radio var de viktigste mediene, til at mobiltelefoner, internett og sosiale medier gradvis har tatt mer over. Mediebruksundersøkelsen 2025 viser at befolkningen i stadig større grad tar i bruk de digitale mediene, samtidig som bruken av tradisjonelle medier går ned. Dette gjenspeiles også i hvilke medier befolkningen bruker for å holde seg oppdatert på nyheter. De største variasjonene i medievanene til befolkningen er mellom de ulike aldersgruppene.

De eldre i befolkningen bruker i størst grad de tradisjonelle mediene, samtidig som de øker sin digitale bruk. 2025-tallene viser en nedgang i bruken av papiravis blant de eldste, sammenlignet med tidligere år. I 2024 leste 41 prosent av de som er mellom 67 og 79 år papiravis daglig, mens tilsvarende andel i 2025 er 32 prosent. Samtidig som de eldre i befolkningen leser mindre papiraviser enn tidligere, øker andelen som leser nettaviser. Tilsvarende ser vi for resten av befolkningen. Befolkningen får fortsatt med seg nyheter, men kilden til nyheter endrer seg. I 2024 leste 58 prosent av befolkningen nettaviser daglig, en andel som har økt til 61 prosent i 2025. I gjennomsnitt bruker befolkningen en halvtime hver dag på å lese nettaviser.

De største forskjellene ved befolkningens konsum av nyheter er mellom de ulike aldersgruppene. I tillegg til aviser, bruker de eldre i befolkningen fortsatt i stor grad radio og lineær-TV som kilde til nyheter. Likevel er det en økning blant eldre som bruker sosiale medier som kilde til nyheter. Sosiale medier og nettaviser er de største kildene til nyheter for de yngre i befolkningen. 81 prosent av de mellom 16 og 24 år bruker daglig sosiale medier som kilde til nyheter, og 42 prosent i samme aldersgruppe leser nettaviser daglig.

82 prosent av befolkningen bruker sosiale medier en gjennomsnittsdag i 2025. Nær alle i befolkningen mellom 16 og 19 år bruker sosiale medier daglig, og tilbringer i snitt rett over 4 timer på sosiale medier. Tilbake i 2024 oppga 39 prosent av 9-12 åringene at de brukte sosiale medier daglig, og denne andelen har økt til 54 prosent i 2025. Tilsvarende økning ser vi blant de eldste. 43 prosent av de som er 80 år eller eldre bruker sosiale medier i løpet av en gjennomsnittsdag, en økning på 19 prosentpoeng fra 2024.

I 2025 har nesten alle over 9 år tilgang til en mobiltelefon og internett i hjemmet. Internett har blitt en integrert del av hverdagen vår, og både tidsbruken og andelen som bruker internett daglig har vært stabil de siste årene. Blant personer mellom 9 og 66 år bruker tilnærmet alle internett daglig, mens andelene er noe lavere blant de som er 67 år eller eldre.

Vi lytter mindre til radio og ser mindre lineær-TV, men det betyr imidlertid ikke at befolkningen får med seg mindre medieinnhold i løpet av en dag. Tvert imot bruker vi generelt mer tid på medier i 2025 enn andre år, bare gjennom andre kanaler og i annet format. Mens tradisjonell radiolytting blir mindre populært, vokser interessen for andre lydmedier, slik som musikk, podkast og lydbok. Samtidig som færre får med seg kanalenes tradisjonelle TV-sendinger, er det aldri før blitt målt flere som har tilgang på et abonnement på en plattform som strømmer film, serier og annet videoinnhold. 9 av 10 i befolkningen har tilgang til minst en strømmetjeneste, slik som Netflix, TV2 Play eller Viaplay i 2025.