Et Discussion Paper er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Discussion papers blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.

I denne artikkelen undersøker vi når mye brukte ETI-estimatorer kan gi informasjon om individers ETI-parametere og deres (u)kompenserte arbeidstilbudselastisiteter. Vi utleder nødvendige og tilstrekkelige betingelser for at disse estimatorene kan tolkes kausalt som et positivt vektet gjennomsnitt av heterogene ETI-parametere. Vi anvender deretter resultatene i en empirisk analyse av en norsk skattereform, 2006-reformen, som reduserte marginalskatten på middels høye og høye inntekter. Estimatene viser at ETI øker med inntekt, det vil si at høyinntektsgrupper responderer sterkere på endringer i marginalskattesatser enn grupper med middels inntekt. Videre viser vi hvordan (u)kompenserte arbeidstilbudselastisiteter kan avledes fra ETI-estimatene ved å etablere øvre og nedre grenser, og hvordan punktidentifikasjon kan oppnås ved å kombinere ETI-estimatene med estimater av inntektsresponser på lotterigevinster. Resultatene viser at de (u)kompenserte elastisitetene øker med inntekt, fra om lag 0,1 (0,0) for personer med middels inntekt til om lag 0,45 (0,3) for personer med høye inntekter. Funnene impliserer et betydelig effektivitetstap ved beskatning av arbeidsinntekt, og at lavere toppskattesatser kan øke skatteinntektene. Resultatene gir også innsikt i hvordan den intertemporale substitusjonselastisiteten og Frisch-elastisiteten varierer med inntekt.