Et Discussion Paper er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Discussion papers blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.
LOTTE-Skatt brukes til å beregne de umiddelbare, direkte effektene av endringer i inntektsog formuesskatt på skatteproveny og inntektsfordeling, uten å ta hensyn til atferdsresponser. LOTTE-Arbeid bygger en strukturell arbeidstilbudsmodell som anvendes til å anslå virkninger av personskatter på arbeidstilbudet.
I dette arbeidet mangler en imidlertid ofte modeller som kan simulere hvordan aktørene endrer atferd som følge av skatteendringer. Artikkelen presenterer en praktisk tilnærming for å inkludere atferdsresponser i skattepolitiske analyser når strukturelle modeller (slik som LOTTE-Arbeid) ikke er tilgjengelige eller ikke er anvendbare. Metoden bygger på bruk av elastisitetsestimater hentet fra eksisterende litteratur, som anvendes til å justere inntektene i den atferdsfrie mikrosimuleringsmodellen (her LOTTE-Skatt) ved endringer i skattesystemet.
Tilnærmingen består av to hovedtrinn: (1) identifisering av relevante responsestimater fra empiriske studier og (2) integrering av disse i modellen. Det skilles mellom intensive og ekstensive marginer. Den intensive marginen deles videre inn i substitusjons- og inntektseffekter, mens den ekstensive marginen omfatter beslutningen om deltakelse i arbeidsmarkedet. Endringer i arbeidsmarkedsdeltakelse beregnes basert på deltakelsesskatten. Et sentralt element i metoden er imputering av “ kontrafaktisk ” inntekt i alternativ tilstand på ekstensiv margin (arbeid versus ikke-arbeid), som estimeres ved hjelp av paneldata og regresjonsmodeller.
Litteraturgjennomgangen viser betydelig variasjon i elastisitetsestimater, men indikerer generelt moderate atferdsresponser i en skandinavisk kontekst. Metoden illustreres ved to skattereformer: en økning på 5 prosentpoeng i de to øverste trinnene i trinnskatten og innføring av et arbeidsfradrag. I illustrasjonene antas elastisiteten på den ekstensive marginen å være 0,2, mens elastisitetene på den intensive marginen settes til 0,15 for den kompenserte effekten og 0,1 for inntektseffekten. Resultatene viser at atferdsresponser kan ha stor betydning for provenyvirkningene av skatteendringer. For eksempel reduserer økningene i trinnskatten den opprinnelige, mekaniske provenyeffekten med 43 prosent.
Metoden gir et fleksibelt og anvendelig verktøy for å inkludere atferdsvirkninger i praktisk skattepolitisk analyse, og kan enkelt tilpasses nye elastisitetsestimater og utvides til andre atferdsmarginer. Artikkelen gir en detaljert beskrivelse av dette verktøyet.