Analysen undersøker effekten av redusert pensjonsformue fra Folketrygden på husholdningenes sparing ved utnytte at reformen hadde ulik virking avhengig av hvilken sektor man jobbet i og hvilken fødselskohort man tilhører. Studien vår fokuserer på spareatferden til husholdninger født 1954–1956, som er de tre første fødselskohortene påvirket av en reduksjon i fremtidig pensjonsformue på grunn av reformen, og i alderen 57 til 61 år. Vi finner at husholdningene økte spareraten rundt 1,2 prosentpoeng (årlig) etter reformen, noe som tilsvarer en økning i husholdningenes sparing på om lag 27 000 kroner over en femårsperiode. Når man tar hensyn til gjenværende livsløp tilsvarer dette at husholdningene oppveier om lag 56 prosent av det totale tapet i pensjonsformuen.
Sparer husholdningene mer selv når framtidige pensjoner blir mindre generøse?
Denne artikkelen undersøker i hvilken grad norske husholdninger oppveier tap av framtidig pensjon fra Folketrygden ved å spare mer på egen hånd.
Discussion Papers 989
Publisert: 23. september 2022