De har også i større grad innslag av usikre inntekter, og en større andel av de inntektsfattige har en økonomisk buffer i form av oppspart formue. Derfor anvendes en indikator for «inntekts- og formuesfattigdom» i analysen i tillegg til de vanligste lavinntektsindikatorene, definert som å ha lav formue i tillegg til vedvarende lavinntekt i en treårsperiode.

Selvstendig næringsdrivende er i rapporten bredt definert, ut fra skattelovgivningens kriterier, som alle med noe beløp for næringsinntekt eller -underskudd i inntektsåret. Personer under 18 år og studenter holdes utenfor. De næringsdrivende skilles videre i dem som har sin hovedinntekt fra næringsvirksomhet og dem som har mer inntekt fra lønn, trygd og pensjon. Disse sammenlignes med alle med noe beløp for lønn i mulig kombinasjon med andre inntekter, men ingen næringsinntekt i inntektsåret 2023, og i rapporten omtales disse tre gruppene samlet som de «yrkesaktive».

Blant de 107 900 næringsdrivende med hovedinntekt fra næring i 2023 har 12,4 prosent årlig lavinntekt og 5,9 prosent er inntekts- og formuesfattige slik det er definert her. Tilsvarende andeler for de 216 300 næringsdrivende med hovedinntekt fra lønn, trygd og pensjon var henholdsvis 6,2 og 2,8 prosent, og for de nærmere 2,8 millioner lønnsmottakerne henholdsvis 6,3 og 3,9 prosent. For befolkningen som helhet var andelene 10,9 og 6,2 prosent til sammenligning. Næringsdrivende med hovedinntekt fra næring er altså noe overpresentert ved årlig lavinntekt, samtidig som de med lavinntekt har en større andel med betydelige økonomiske ressurser i formue i forhold til andre yrkesaktive. Noe vi ser ved at over halvparten av dem med årlig lavinntekt blant næringsdrivende, faller utenfor indikatoren for inntekts- og formuesfattigdom.

Når vi sammenligner de inntekts- og formuesfattige med alle i gruppen, både blant de næringsdrivende og lønnsmottakerne, finner vi at unge aleneboende, innvandrere, lavt utdannede og aleneforsørgere er klart overrepresentert. Derimot er eldre, boligeiere og fagorganiserte underrepresenterte.

Siden rapporten bredt inkluderer alle med en eller annen form for yrkesinntekt i inntektsåret, gjøres det også et eget skille for sterk yrkestilknytning, definert som å ha yrkesinntekter over to ganger folketrygdens grunnbeløp og høyere enn samlet trygd og pensjon. Litt under halvparten av de inntekts- og formuesfattige yrkesaktive hadde slik sterk tilknytning, sammenlignet med 74 og 80 prosent blant henholdsvis de næringsdrivende og lønnsmottakerne totalt. Dette indikerer en opphopning av lave arbeidsinntekter eller lav eller ustabil arbeidsdeltakelse i gruppen av inntekts- og formuesfattige.

Av de 107 900 næringsdrivende med hovedinntekt fra næring er det visse enkeltnæringer (SN2007) som skiller seg ut ved særlig høy forekomst av inntekts- og formuesfattigdom i forhold til gruppen som helhet. De klart høyeste andelene observeres innen næringene «andre post- og budtjenester», «rengjøring av bygninger», «malerarbeid» og «annen personlig tjenesteyting», fra 14 til 21 prosent. Også næringsdrivende utøvende musikere og scenekunstnere, visuelle kunstnere og frisører har relativt stor andel inntekts- og formuesfattige. I de mest utsatte næringene opptrer kjennemerkene framhevet over hyppigere, som lav utdanning (f.eks. 62 prosent innen budtjenester), andel innvandrere (85 prosent innen rengjøring), andel under 35 år (57 prosent innen scenekunst) og lav fagorganisering (12 prosent innen frisering).

Rapporten er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.