Del 1. Opplysninger om kommunen
Kommunenummer
Feltet er obligatorisk.
Her registreres det firesifrede kommunenummeret for gjeldende kommune.
Ansvarlig for innholdet i skjemaet
Feltet er obligatorisk.
Her registreres fullt navn på personen som er ansvarlig for utfylling og innhold i skjemaet, og som er den som skal kontaktes dersom Statistisk sentralbyrå har spørsmål eller anmerkninger til registreringen av skjemaet.
E-postadresse, skjemaansvarlig
Her registreres e-postadressen til personen som er ansvarlig for utfylling og innhold i skjemaet - helst samme person som under Ansvarlig for innholdet i skjemaet.
Telefon
Her registreres telefonnummeret til den personen som er ansvarlig for utfylling og innhold i skjemaet – helst samme person som for de to overforstående feltene.
Del 2. Politisk plan mot vold i nære relasjoner
For spørsmål 1 skal kommunen oppgi om de har en gjeldende politisk vedtatt plan for arbeid mot vold i nære relasjoner.
For definisjon av vold, se: https://www.nkvts.no/sites/komplan/Sider/default.aspx
For veiledning til hva som menes med vold i nære relasjoner, se: https://www.nkvts.no/sites/komplan/Sider/default.aspx
Med politisk vedtatt plan menes en plan som beskriver aktiviteter eller tiltak som skal gjennomføres med det formål å oppnå endring eller forbedring. Planen er gjeldene så lenge planperioden beskrevet i planen, ikke er utløpt innen gjeldene år for KOSTRA. Dersom planen ikke har en definert utløpsdato, skal utløpsdato være tidspunktet som eventuelt er oppgitt i planen for evaluering eller rullering. Planen skal være vedtatt av den politiske ledelsen på kommunalt nivå.
En slik plan kjennetegnes ved at den inneholder konkrete aktiviteter (som tiltak), en fremdriftsplan og milepæler for arbeidet. Planen kan gå over flere år. Slike planer refereres også i blant til som strategi eller handlingsplan. Det vises for øvrig til NKVTS sin digitale veileder om utarbeidelse av kommunale handlingsplaner https://www.nkvts.no/sites/komplan/Sider/default.aspx
Dersom kommunen har en gjeldende politisk vedtatt plan om voldsproblematikk, hvor nære relasjoner er en del av denne planen, benyttes alternativ a) eller b).
Formålet med spørsmålet er å finne ut om kommunen har en aktiv, politisk forankret plan for hvordan de skal arbeide mot vold i nære relasjoner. At en kommune har en gjeldende plan for arbeidet mot vold i nære relasjoner, indikerer en prioritering av vold i nære relasjoner som innsatsområde, og en forsterkning av samordning og tydeliggjøring av ansvarsområdene til kommunens virksomheter. På denne måten kan en gjeldende politisk vedtatt plan bidra til at kommunen gir et helhetlig oppfølgingstilbud til voldsutsatte, jf. § 1 og 4 i Krisesenterloven.
Del 3. Koordineringsansvar knyttet til arbeid mot vold i nære relasjoner
For spørsmål 3 skal kommunen svare på om de har ansatte med koordineringsansvar for arbeidet mot vold i nære relasjoner.
Dersom kommunen svarer ja på spørsmål 3, skal kommunen angi i antall årsverk denne/disse ansatte benytter i forbindelse med koordineringsansvaret for arbeidet mot vold i nære relasjoner.
Med koordineringsansvar menes ansvar for å ha en helhetlig og oppdatert oversikt over hvem i kommunen som har ansvaret for og utfører de ulike funksjonene knyttet til vold i nære relasjoner. Ansvaret kan innebære tilrettelegging av kommunikasjon og samarbeid mellom ulike virksomheter i kommunens arbeid mot vold i nære relasjoner, og en overordnet oppfølging av kommunens arbeid med vold i nære relasjoner.
Arbeidet mot vold i nære relasjoner kan inngå som en del av et større ansvar for kommunens arbeid med voldsproblematikk.
Formålet med spørsmål 3 er å finne ut om kommunen har ansatte som har som sitt ansvar å ha oversikt over kommunens arbeid mot vold i nære relasjoner, jf. § 4 i Krisesenterloven, og som kan tilrettelegge for samarbeid og samordning i kommunens arbeid mot vold i nære relasjoner.
Del 4. Samarbeid med kommunens krisesentertilbud
For spørsmål 4, skal kommunen svare på hvilke kommunale tjenester som har et formalisert samarbeid med kommunens krisesentertilbud om helhetlig oppfølging av brukerne (jf. §§ 1 og 4 i krisesenterloven). Det gjelder enten senteret ligger i egen kommune eller en annen.
Med formalisert samarbeid menes skriftlige avtaler om samarbeid om helhetlig oppfølging mellom de aktuelle etatene og krisesentertilbudet. Avtalene kan ta form av konkrete samarbeidsavtaler, intensjonsavtaler, protokoller for samarbeid, tiltaksplaner der samarbeidet er nedfelt, og andre dokumenter der det legges opp til et samarbeid.
Det er mulig med flere svar. Dersom kommunen har et overordnet formalisert samarbeid med krisesenteret som dekker flere av eller alle de nevnte tjenestene, kan kommunen krysse av for de aktuelle tjenestene i spørsmål 4.
Dersom kommunen kun har uformelt samarbeid med krisesenteret, krysses det av for ingen formaliserte samarbeid.
Formålet med spørsmål 4 er å kartlegge hvilke kommuner som har formelt samarbeid mellom kommunens tjenester og krisesentertilbudet. Det formelle samarbeidet sees i sammenheng med en helhetlig oppfølging av brukerne, jf. §§ 1 og 4 i krisesenterloven.
Del 5. Krisesentre
Spørsmål 5 besvares av alle kommunene. Tidsperioden som det etterspørres data for, er kalenderåret for det året som det rapporteres for.
- totale kostnader pr. 31.12:
Hver enkelt kommunes økonomiske bidrag til drift av krisesentertilbud i henhold til plikten som følger av krisesenterloven, uavhengig av om kommunen er vertskommune eller ikke. (Dette forutsetter at regnskap er avsluttet ved innsendingsfristen 15. februar). Kommunens utgifter til krisesentertilbud for menn skal også være med. For vertskommunenes del skal altså det rapporteres på totale kostnader fratrukket økonomisk bidrag fra andre kommuner.
Kommunens utgifter til incestsenter skal ikke være med. Også i de tilfeller der krisesenter og incestsenter er i samme institusjon, skal bare utgifter til krisesenterdelen rapporteres her.
- Er krisesentertilbudet for kvinner lokalisert i deres kommune per 31.12.? Ja/Nei
Hvis nei: i hvilken kommune…
- Er krisesentertilbudet for menn lokalisert i deres kommune per 31.12.? Ja/Nei
Hvis nei: i hvilken kommune…
Kommunene som svarer nei på spørsmål b) eller c), skal fylle ut navnet på den kommunen hvor krisesentertilbudet er lokalisert. Formålet med spørsmålet er å få frem hvilke kommuner som har krisesentertilbud for henholdsvis kvinner og menn i sin egen kommune, og hvilke kommuner som har tilbud gjennom annen kommune, og hvor dette tilbudet da er lokalisert.
- Samarbeider kommunen med andre kommuner om krisesentertilbudet? Ja/ Nei
Gjennom spørsmål d) er det ønskelig å finne ut om kommuner samarbeider om krisesentertilbudet.
- System for internkontroll
Med «system for internkontroll» menes at kommunene har etablert et system for internkontroll i henhold til kommunelovens krav til dette.
Del 1. Opplysninger om kommunen
Kommunenummer
Feltet er obligatorisk.
Her registreres det firesifrede kommunenummeret for gjeldende kommune.
Ansvarlig for innholdet i skjemaet
Feltet er obligatorisk.
Her registreres fullt navn på personen som er ansvarlig for utfylling og innhold i skjemaet, og som er den som skal kontaktes dersom Statistisk sentralbyrå har spørsmål eller anmerkninger til registreringen av skjemaet.
E-postadresse, skjemaansvarlig
Her registreres e-postadressen til personen som er ansvarlig for utfylling og innhold i skjemaet - helst samme person som under Ansvarlig for innholdet i skjemaet.
Telefon
Her registreres telefonnummeret til den personen som er ansvarlig for utfylling og innhold i skjemaet – helst samme person som for de to overforstående feltene.
Del 2. Politisk plan mot vold i nære relasjoner
For spørsmål 1 skal kommunen oppgi om de har en gjeldende politisk vedtatt plan for arbeid mot vold i nære relasjoner.
For definisjon av vold, se: https://www.nkvts.no/sites/komplan/Sider/default.aspx
For veiledning til hva som menes med vold i nære relasjoner, se: https://www.nkvts.no/sites/komplan/Sider/default.aspx
Med politisk vedtatt plan menes en plan som beskriver aktiviteter eller tiltak som skal gjennomføres med det formål å oppnå endring eller forbedring. Planen er gjeldene så lenge planperioden beskrevet i planen, ikke er utløpt innen gjeldene år for KOSTRA. Dersom planen ikke har en definert utløpsdato, skal utløpsdato være tidspunktet som eventuelt er oppgitt i planen for evaluering eller rullering. Planen skal være vedtatt av den politiske ledelsen på kommunalt nivå.
En slik plan kjennetegnes ved at den inneholder konkrete aktiviteter (som tiltak), en fremdriftsplan og milepæler for arbeidet. Planen kan gå over flere år. Slike planer refereres også i blant til som strategi eller handlingsplan. Det vises for øvrig til NKVTS sin digitale veileder om utarbeidelse av kommunale handlingsplaner https://www.nkvts.no/sites/komplan/Sider/default.aspx
Dersom kommunen har en gjeldende politisk vedtatt plan om voldsproblematikk, hvor nære relasjoner er en del av denne planen, benyttes alternativ a) eller b).
Formålet med spørsmålet er å finne ut om kommunen har en aktiv, politisk forankret plan for hvordan de skal arbeide mot vold i nære relasjoner. At en kommune har en gjeldende plan for arbeidet mot vold i nære relasjoner, indikerer en prioritering av vold i nære relasjoner som innsatsområde, og en forsterkning av samordning og tydeliggjøring av ansvarsområdene til kommunens virksomheter. På denne måten kan en gjeldende politisk vedtatt plan bidra til at kommunen gir et helhetlig oppfølgingstilbud til voldsutsatte, jf. § 1 og 4 i Krisesenterloven.
Del 3. Koordineringsansvar knyttet til arbeid mot vold i nære relasjoner
For spørsmål 3 skal kommunen svare på om de har ansatte med koordineringsansvar for arbeidet mot vold i nære relasjoner.
Dersom kommunen svarer ja på spørsmål 3, skal kommunen angi i antall årsverk denne/disse ansatte benytter i forbindelse med koordineringsansvaret for arbeidet mot vold i nære relasjoner.
Med koordineringsansvar menes ansvar for å ha en helhetlig og oppdatert oversikt over hvem i kommunen som har ansvaret for og utfører de ulike funksjonene knyttet til vold i nære relasjoner. Ansvaret kan innebære tilrettelegging av kommunikasjon og samarbeid mellom ulike virksomheter i kommunens arbeid mot vold i nære relasjoner, og en overordnet oppfølging av kommunens arbeid med vold i nære relasjoner.
Arbeidet mot vold i nære relasjoner kan inngå som en del av et større ansvar for kommunens arbeid med voldsproblematikk.
Formålet med spørsmål 3 er å finne ut om kommunen har ansatte som har som sitt ansvar å ha oversikt over kommunens arbeid mot vold i nære relasjoner, jf. § 4 i Krisesenterloven, og som kan tilrettelegge for samarbeid og samordning i kommunens arbeid mot vold i nære relasjoner.
Del 4. Samarbeid med kommunens krisesentertilbud
For spørsmål 4, skal kommunen svare på hvilke kommunale tjenester som har et formalisert samarbeid med kommunens krisesentertilbud om helhetlig oppfølging av brukerne (jf. §§ 1 og 4 i krisesenterloven). Det gjelder enten senteret ligger i egen kommune eller en annen.
Med formalisert samarbeid menes skriftlige avtaler om samarbeid om helhetlig oppfølging mellom de aktuelle etatene og krisesentertilbudet. Avtalene kan ta form av konkrete samarbeidsavtaler, intensjonsavtaler, protokoller for samarbeid, tiltaksplaner der samarbeidet er nedfelt, og andre dokumenter der det legges opp til et samarbeid.
Det er mulig med flere svar. Dersom kommunen har et overordnet formalisert samarbeid med krisesenteret som dekker flere av eller alle de nevnte tjenestene, kan kommunen krysse av for de aktuelle tjenestene i spørsmål 4.
Dersom kommunen kun har uformelt samarbeid med krisesenteret, krysses det av for ingen formaliserte samarbeid.
Formålet med spørsmål 4 er å kartlegge hvilke kommuner som har formelt samarbeid mellom kommunens tjenester og krisesentertilbudet. Det formelle samarbeidet sees i sammenheng med en helhetlig oppfølging av brukerne, jf. §§ 1 og 4 i krisesenterloven.
Del 5. Krisesentre
Spørsmål 5 besvares av alle kommunene. Tidsperioden som det etterspørres data for, er kalenderåret for det året som det rapporteres for.
- totale kostnader pr. 31.12:
Hver enkelt kommunes økonomiske bidrag til drift av krisesentertilbud i henhold til plikten som følger av krisesenterloven, uavhengig av om kommunen er vertskommune eller ikke. (Dette forutsetter at regnskap er avsluttet ved innsendingsfristen 15. februar). Kommunens utgifter til krisesentertilbud for menn skal også være med. For vertskommunenes del skal altså det rapporteres på totale kostnader fratrukket økonomisk bidrag fra andre kommuner.
Kommunens utgifter til incestsenter skal ikke være med. Også i de tilfeller der krisesenter og incestsenter er i samme institusjon, skal bare utgifter til krisesenterdelen rapporteres her.
- Er krisesentertilbudet for kvinner lokalisert i deres kommune per 31.12.? Ja/Nei
Hvis nei: i hvilken kommune…
- Er krisesentertilbudet for menn lokalisert i deres kommune per 31.12.? Ja/Nei
Hvis nei: i hvilken kommune…
Kommunene som svarer nei på spørsmål b) eller c), skal fylle ut navnet på den kommunen hvor krisesentertilbudet er lokalisert. Formålet med spørsmålet er å få frem hvilke kommuner som har krisesentertilbud for henholdsvis kvinner og menn i sin egen kommune, og hvilke kommuner som har tilbud gjennom annen kommune, og hvor dette tilbudet da er lokalisert.
- Samarbeider kommunen med andre kommuner om krisesentertilbudet? Ja/ Nei
Gjennom spørsmål d) er det ønskelig å finne ut om kommuner samarbeider om krisesentertilbudet.
- System for internkontroll
Med «system for internkontroll» menes at kommunene har etablert et system for internkontroll i henhold til kommunelovens krav til dette.