Denne rapporten analyserer virkninger av høye strømpriser og strøm­stønads­ordningen til husholdninger og jordbruksnæringen. Betydningen for husholdningene drøftes ut fra husholdningenes inntekt, størrelse og sammensetning, egenskaper ved boligen, geografisk plassering og muligheter for bruk av alternativer til strøm i oppvarmingen. Rapporten inneholder også en analyse av hvordan strømstønadsordningen og ekstraordinære bostøttetiltak har samvirket. Til analysene har vi brukt data om månedlig strømforbruk per måler fra Elhub-registeret koblet på karakteristika ved husholdning og bolig fra Boforholdsregisteret.

De høye kraftprisene førte til at kraftutgiftene for husholdningene i de sørlige prisområdene økte betraktelig, mens utgiftene i Midt- og Nord-Norge var tilnærmet som før. Strømstønaden reduserte kraftutgiftene for husholdningene i sør betraktelig. Vi finner at både forbruket av strøm, utgiftene til kraft og utbetalingene over strømstønadsordningene øker i gjennomsnitt over inntektsgrupper, men det er stor variasjon i forbruket internt i hver inntektsgruppe og store overlapp mellom gruppene. Vi finner også at frem til sommeren 2021 var forskjellene i utgift mellom de ulike inntektsgruppene relativt stabil, men etter at kraftprisene steg kraftig har spredningen i kraftutgiftene vært stadig økende. Analysene viser at husholdningene i de berørte prisområdene har fått en stor økning i budsjettandelen til kraft, også husholdninger i de midtre og øvre inntekts­desilene. Viktigheten for husholdningenes økonomi av økte kraftutgifter og strømstønad (målt som budsjettandel), reduseres imidlertid over inntektsgruppene. Vi har sett spesielt på hvordan ulike utsatte grupper (trygdemottakere, eneforsørgere og husholdninger som mottar bostøtte) påvirkes av de høye prisene og strømstønaden. Vi ser at for alle disse gruppene utgjør kraftutgiftene og strømstønaden en større andel av budsjettet enn for gjennomsnittet og vil derfor være av større betydning for disse gruppenes økonomi. Vi finner også at de ekstraordinære bostøtteutbetalingene til strøm er høyere enn utbetalingene fra strømstønadsordningen for husholdninger som fikk bostøtte.

Vi finner en betydelig strømsparing i gjennomsnitt, men den er klart større for husholdninger i eneboliger og våningshus sammenlignet med blokkbebyggelse. Strømsparingen utgjorde en relativt stor andel av totalt strømforbruk i mange grupper. Husholdninger i blokk begynte å spare før husholdninger i eneboliger, mens husholdninger i eneboliger og våningshus fortsatte sparingen utover vinteren 2022 og økte strømsparingen selv etter at strømstønaden ble innført. Det medfører at vi ser en svekket sammenheng mellom strømsparingen og kraftprisen (både med og uten strømstønad) etter at strømstønaden ble innført, spesielt for husholdninger i eneboliger. Vi ser også tegn til at de forbruksendringene som gjøres i lavinntektshusholdningene, og spesielt for husholdninger i blokk, medfører merkbare velferdsreduksjoner for disse husholdningene. Dette siden de allerede har et lavere forbruk og har færre muligheter for substitusjon til andre energibærere.

Siden vi kun ser på de initiale effektene for husholdningene og ikke på sekundære effekter i kraftmarkedet av denne prisresponsen eller effektene via andre markeder og/eller sektorer, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene av de høye prisene og strømstønaden vi er i stand til å kvantifisere begrense seg til tap av konsumentoverskudd for husholdningene av høyere priser og effektivitetstap som følge av strømstønaden. Strømstønaden vil redusere nyttetapet for husholdningene fordi den demper prisøkningen, men i den grad strøm­stønaden fører til endringer i strømforbruket vil den også føre til et effektivitetstap. Jo mindre husholdningene tilpasser forbruket som følge av strømstønaden, jo mindre blir dette effektivitetstapet for samfunnet.

Vi finner også at husholdningene velger å ta ut en større del av nyttetapet av de økte kraftprisene som økt utgift til kraft, og derigjennom redusert forbruk av andre varer og tjenester. De tar dermed ut en mindre andel som reduksjon i nytten som følge av strømsparing. Det indikerer at for husholdningene er velferdstapet høyere når de reduserer forbruket av strøm enn når de reduserer forbruket av andre varer og tjenester, trolig fordi en stor andel av strømforbruket for de fleste husholdninger vil være nødvendighetskonsum som er vanskelig å redusere på kort sikt.

I jordbruk- og veksthusnæringene ser vi også en kraftig økning i kraftutgiftene vinteren 2021-2022 sammenlignet med tidligere vintre. Det er store forskjeller i nivået på strømforbruket avhengig av om det drives dyrehold eller planteproduksjon, hvor dyreholdet har klart lavest strømforbruk. Dette gjenspeiles også i utgiftene til kraft og strømstøtteutbetalingene til disse foretakene. Det er også klare indikasjoner på at det foregår en reduksjon av forbruket hos foretak innen denne sektoren som følge av de høye prisene.