Flere akademiske fagretninger er opptatt av energifattigdom, noe som delvis preger notatets referanseliste.¹ Det er også lagt vekt på at referansene skal være forholdsvis nye, når en ser bort fra en del klassiske referanser innenfor området. Hovedformålet med notatet er å kartlegge referanser som kan brukes i senere empiriske analyser av problemstillingen.
Litteraturen rundt energifattigdom kan være vanskelig å få tak på siden området har vært karakterisert av manglende begrepsavklaring. Det har derfor vært viktig å få med referanser som går inn på ulike definisjoner og begreper knyttet til energifattigdom samt indikatorer for å måle energifattigdom. Totalt sett dekker litteraturen både utviklingsland og utviklede land, men i dette notatet er det i hovedsak litteratur relevant for den sistnevnte gruppen som omhandles.
Fra en samfunnsøkonomisk vinkel er man mest opptatt av ulike indikatorer som tar utgangspunkt i husholdningenes utgifter til energi og deres samlede inntekt. Noen indikatorer tar også innover seg boligens standard, og hvor effektiv denne er når det gjelder stasjonært energiforbruk.
Flere referanser er inne på ulike typer økonomisk politikk som kan lindre energifattigdom. I den økonomiske poltikken vil en stå overfor husholdninger som både er midlertidig rammet av energifattigdom og husholdninger som er mer permanent energifattige. Hvilken type økonomisk politikk som egner seg best vil avhenge av hvilken type energifattigdom en står overfor. En annen side ved dette er at i en situasjon med permanent energifattigdom vil en trenge energifattigdoms-indikatorer som er tidsutstrakte, dvs. som dekker flere år. I samband med noen referanser er notatet inne på dette. I flere referanser er det slik at analysene i størst grad er fokusert rundt tverrsnittstudier av energifattigdom og at de i begrenset grad er tidsutstrakte. Dette er ikke sjelden knyttet til mangel på data der en observerer de samme husholdningene over flere perioder. Sammenlignet med andre land er Norge i en gunstig situasjon når det gjelder data for energiforbruk for husholdningene. Derfor er analyser med tidsutstrakte indikatorer av spesiell interesse i en norsk kontekst.
¹I vedlegg A i notatet gis det informasjon om fagfelt for de refererte arbeidene.