– SSB data til forsking har hatt en rakettutvikling i brukervennlighet forutsigbarhet og profesjonalitet, sier Hermansen og legger ikke skjul på hvor fornøyd han er med SSBs manuelle tjeneste for deling av data. På spørsmålet om hvordan søknadsprosessen er å forholde seg til, informerer han om at han syns søknadsprosessen er ryddig, effektiv og gjennomskuelig. Hermansen trekker spesielt frem variabellistene som eksempel på elementer som er med på å gi god oversikt over hvilke data som er tilgjengelig. 

– SSB har hatt en rivende utvikling siden jeg sluttet der i 2010. På bare få år har prosessen blitt profesjonalisert. SSB har vært i stor utvikling og har kommet langt, mener Åsmund Hermansen. Hermansen jobbet med deling av data i SSB før han gikk til Forskningsstiftelsen Fafo og videre til OsloMet. Han har med andre ord erfaring fra begge sider av bordet. Mye har endret seg siden Hermansen jobbet i SSB i 2010, spesielt trekker han frem tre punkter han mener er spesielt gode. 

  • Nye teknologiske løsninger 

  • Effektivitet 

  • Kommunikasjon 

Teknologiske løsninger

– SSB har gode tekniske løsninger – de har kommet ganske langt fra tiden vi fikk data på CD eller floppydisker, ler Hermansen. Han mener SSBs datalevering har gjort store sikkerhetsfremskritt. Spesielt trekker han frem dataoverføring til Tjenester for sensitive data (TSD) som eksempel på hvordan prosessen er blitt enklere og, tryggere. SSB kan nemlig laste opp forskningsdata direkte til TSD hvor forskere får tilgang til der. Denne løsningen har vært til stor glede for både SSB og forskere. Hermansen er intet unntak. 

– Jo færre steg man trenger å ta når data skal leveres, jo mindre er sjansen for at data kommer på avveie, sier han. 

Effektivitet

I dag mener Hermansen at søknadsprosessen er effektiv, men at det ikke alltid har vært tilfellet. SSB data til forskning hadde ifølge Hermansen en bunnperiode når det ble vedtatt at seksjon for mikrodata skulle være selvfinansierende. Kostnadene gikk opp i tillegg til at saksbehandlingstiden og effektiviteten sto på stedet hvil. 

– Kostnadene gikk opp med 400% til stor frustrasjon for oss forskere, spesielt siden det var så uklart hvor lang tid ting ville ta, sier han. Som eksempel trekker Hermansen frem tiden han tok før han fikk data til sin doktorgrad. Perioden var preget av uvisshet. 

 Som forsker blir man ekstra sårbar i en slik situasjon, påpeker han. 

– Etter det har det bare gått oppover, poengterer Hermansen. Han mener at data er billigere enn noen gang, og at en stor årsak til det er effektiviteten og kunnskapen hos saksbehandlerne i SSB. Prosessen går fortere, kommunikasjonen er upåklagelig og datakvaliteten er god. 

– Nå går det «smooth». Det er bare gladmeldinger, ler han. 

Kommunikasjon

Hermansen mener at kommunikasjonen SSB viser er upåklagelig. Saksbehandlerne som jobber med deling av data har god kontroll på hva de driver med. 

– De viser gode kommunikasjonsevner, de viser forståelse for hva vi som forskere trenger og det er hele tiden god dialog, sier han. Et eksempel er variabellistene og datasettene. Han mener SSB-ansatte han har vært i dialog med er flinke til å gi informasjon om data, og om hvordan ulike begrensninger, mangler kan påvirke resultater. For SSB er det viktig å gi et godt informasjonsgrunnlag til forskere om datasett slik at man kan forebygge feil i analyser. 

– På bare få år har prosessen blitt profesjonalisert. SSB har vært i stor utvikling og har kommet langt, sier Hermansen. 

Også fan av microdata.no 

– microdata.no er en gullgruve. Jeg tror ikke folk er klar over hvor store muligheter som ligger i registerdata, og de som gjør det, hadde nok aldri sett for seg at SSB/SIKT skulle få til et system som er så bra. Dette er pionerarbeid, forskningens månelanding om du vil, sier Hermansen. 

Nå ønsker han å ta i bruk tjenesten i større grad og oppfordrer andre til å gjøre det samme, spesielt i undervisning. 

– microdata.no gir en kjempemulighet i undervisning og til bruk i for eksempel masteroppgaver. Resultatet av at vi tar i bruk registerbaserte analyser i undervisning, er at vi utdanner folk som går ut i arbeidslivet og allerede har kjennskap til datakilder som er relevante for den jobben de skal gjøre. 

– The sky is the limit. Det er som å ønske seg en Honda og få en Ferrari, sier førsteamanuensis Åsmund Hermansen ved OsloMet.