Den gjør det mulig å finne ut hva som har blitt bygget, og hvor og når det ble bygget. Også SSBs tettsteder er sentralt, både i avgrensingen av utvalget og i analysene. I denne analysen brukes fylkesinndelingen slik den var i 2016, altså før regionreformen startet. Dette er gjort for å få fram flere nyanser og forskjeller mellom distrikter.
Utgangspunktet for analysen er 24 743 boligbygg oppført utenfor tettsted i perioden 2013-2021. Dette utgjorde 23 prosent av alle boligbygg, og 13 prosent av alle boliger, som ble bygget i perioden. Andelen utenfor tettsted går også en del ned i løpet av perioden. Lavest andel boligbygging utenfor tettsted finner vi blant østlandsfylkene og Rogaland, mens høyest andel var i Nordland og gamle Sogn og Fjordane. Det ble bygget klart flest boligbygg utenfor tettsted i Hordaland, og færrest i Oslo og Finnmark.
77 prosent av de nye boligbyggene utenfor tettsted var eneboliger. I tettsted var andelen eneboliger blant nye boligbygg 45 prosent. Andelen eneboliger stiger bratt når avstanden til tettsted øker. Nesten halvparten av boligbyggene utenfor tettsted ble bygget der det tidligere var skog, og rundt en fjerdedel ble bygget på åpen fastmark. Rundt en prosent ble bygd på myr.
To tredjedeler av boligbyggene ble oppført mindre enn 3 kilometer unna et tettsted. Tendensen mot å bygge nærme tettsted er særlig tydelig på Østlandet. Av de 24 743 boligbyggene oppført utenfor tettsted i perioden 2013-2021, ligger 7 000 i tettsted i 2022. Flesteparten av disse har ført til en utvidelse av eksisterende tettsteder, heller enn å danne helt nye tettsteder. 62 prosent av boligbyggene lå mindre enn 50 meter unna nærmeste nabo, mens 1 av 3 boligbygg ikke var del av en «husklynge» i 2022, altså klynger med minst fem nærliggende bygg. Andelen med mindre enn fire nærliggende bygg var høyest i Trøndelag og Finnmark, og lavest i Hordaland og fylker på Østlandet. Et delvis lignende mønster ser vi i andelen boligbygg innen 500 meter fra et stoppested for buss, båt eller tog. Lav andel utenfor husklynge og lav andel bygg innen 500 meter fra kollektivtransport kan skyldes blant annet topografi, som gjør det vanskeligere å bygge spredt, og strengere krav fra de lokale myndighetene om at det skal bygges tett og nærme kollektivtransport.
Det ble bygget flest boligbygg i middels sentrale kommuner. Fordelt etter sentralitetsklasse, ser man at det er de mest sentrale kommunene som hadde høyest andel nye boligbygg innen 500 meter fra stoppested for kollektivtransport og de hadde lavest andel eneboliger.
73 prosent av boligbyggene ble bygget utenfor et LNFR-område i kommuneplanen som var gjeldende det året bygget ble bygget. Dette er områder avsatt for landbruk, natur, friluftsliv og reindrift. Blant de 27 prosentene som ble bygget i LNFR-område, ble to prosent bygget i områder regulert for nærings- eller fritidsbebyggelse, altså områder hvor det i henhold til planen ikke er tillat med boligbygging, men unntak er gjort. Videre ble 2 av 3 boligbygg innenfor LNFR-område bygget i den generelle LNFR-kategorien, hvor det i utgangspunktet heller ikke er tillatt med boligbygging.