NorLAG er en tverrfaglig og longitudinell studie som inneholder data om blant annet arbeid, livskvalitet, omsorg, helse og familierelasjoner i andre halvdel av livet. Deltakerne i studien er fra 40 år og oppover.

Studien har tre hovedmål: (1) å undersøke forutsetningene for vital aldring og livskvalitet i eldre år, (2) å studere forutsetningene for dette i ulike lokalmiljøer og under ulike tjenestemodeller, og (3) å bidra med kunnskaper til en bærekraftig velferdspolitikk i et aldrende samfunn.

Utvalget til NorLAG4 bestod av alle personer som ble intervjuet i NorLAG3, samt personer som ble intervjuet i NorLAG2/LOGG og som var født i perioden 1967 til 1983. Etter at avganger var fjernet, var det til sammen 10 043 personer i bruttoutvalget.

NorLAG4 ble gjennomført som en kombinert telefon- og selvutfyllingsundersøkelse. De som sa ja til å bli med, deltok først i et telefonintervju på gjennomsnittlig 33 minutter. Telefonintervjuene ble gjennomført av SSBs intervjuere. Noen få dager etter at telefonintervjuet var gjennomført, mottok respondentene selvutfyllingsskjemaet som skulle fylles ut enten på web eller på papir. Det tok gjennomsnittlig 34 minutter å fylle ut webskjemaet. Papirskjemaet var på 14 sider.

Det ble totalt gjennomført 6 568 telefonintervju, som tilsvarer en svarprosent på 65,4. Svarprosenten var høyest i aldersgruppen 60-69 år og blant personer med høyskole eller universitetsutdanning og lavest i aldersgruppen 90 år og eldre og blant personer med lavt utdanningsnivå. Det viktigste årsaken til frafall var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget. Blant personer fra 80 år og oppover var det også en høy andel som ikke ønsket å delta og mange var forhindret fra å delta på grunn av sykdom.

Av de som ble telefonintervjuet, svarte fra 4 915 personer (74,8 prosent) på selvutfyllingsskjemaet. Blant de som svarte på selvutfyllingsskjemaet, svarte 89,4 prosent på web og 10,6 prosent på papirskjema. Det var høyest andel selvutfyllingsskjema i de eldste aldersgruppene. Blant de som var 80 år og eldre, svarte over 50 prosent på papirskjema.

Et av særtrekkene ved NorLAG-studien er den rikholdige kombinasjonen av register- og surveydata. Registerdata ble benyttet for å identifisere personer i respondentenes husholdning og familie og for å redusere lengden på spørreskjemaet så mye som mulig. Det ble koblet på en rekke registeropplysninger både i forkant og i etterkant av datainnsamlingen.