Rapporten bekrefter at 43 prosent av foreldrene som tidligere har bodd sammen har delt bosted, altså at barnet bor vekselsvis hos begge foreldrene og at foreldrene deler den daglige omsorgen for barnet. Dette er en kraftig økning fra forrige Undersøkelse om samvær og bidrag gjennomført i 2012, da 25 prosent av foreldrene hadde delt bosted. Andelen barn som bor fast med mor har sunket tilsvarende, fra 62 prosent i 2012 til 49 prosent i 2020. Andelen barn fra oppløste familier som bor hos far er fortsatt lav (7 prosent).

Det er betydelige sosioøkonomiske og demografiske forskjeller mellom foreldre som velger delt bosted og foreldre som velger å ha barnet bosatt hos enten mor eller far. Av de viktigste funnene er:

  • Foreldre med de aller laveste husholdningsinntektene har sjeldnere delt bosted enn foreldre med midlere og høyere inntekter. Foreldre som oppgir at de i løpet av det siste året har hatt problemer med å betale løpende utgifter har sjeldnere delt bosted enn foreldre som ikke har hatt betalingsproblemer.
  • Foreldre med høyere utdanning har oftere delt bosted enn foreldre med lavere utdanning.
  • Foreldre som på intervjutidspunktet var yrkesaktive har oftere delt bosted enn foreldre som ikke var yrkesaktive.
  • Seks av ti foreldrepar hadde vært samboere, mens fire av ti hadde vært gift. Det var ingen forskjeller i tilbøyeligheten for delt bosted mellom de som hadde vært samboere og gift.
  • Foreldre som har bodd sammen lengre har oftere delt bosted enn de som var i samliv av kortere varighet.
  • Foreldre med den beste helsen er noe mer tilbøyelige til å ha delt bosted enn foreldre med en mindre god helse. Denne sammenhengen er imidlertid aller tydeligst blant fedrene.
  • Foreldre som delte arbeidet med barnet likt mens de bodde sammen har oftere delt bosted enn foreldre som ikke delte dette arbeidet likt.
  • Foreldrene med det laveste konfliktnivået har oftere delt bosted enn foreldre med et høyere konfliktnivå.

Delt-bostedsforeldre er i gjennomsnitt sammen med barna sine 50 prosent av tiden og det er vanligst at foreldrene er sammen med barnet en uke av gangen. Samlet sett tegner rapporten et bilde der delt-bostedsforeldrene er mer fornøyde med bostedsordningen og samværsmengden enn andre foreldre.

Nær ni av ti barn som var 12 år eller eldre da foreldrene skilte lag hadde hatt medbestemmelse i hvem de skulle bo hos og foreldrenes valg av bostedsordning, ifølge foreldrene. Det var få om ingen forskjeller i barnas medbestemmelse mellom de som har delt bosted og de som ikke har det.

Delt-bostedsbarn har oftere enn andre barn fra oppløste familier en fot plantet i barndomshjemmet. Syv av ti barn med delt bosted har tilgang til barndomshjemmet ved at en av foreldrene fortsatt bor der, mot halvparten av barna som bor fast hos en av foreldrene.

De fleste barna har sitt eget rom hos minst én av foreldrene. Å ha sitt eget rom i begge foreldrehjemmene er imidlertid aller mest utbredt blant delt-bostedsbarna. Åtte av ti delt-bostedsbarn har dobbelt opp med rom, sammenliknet med rundt seks av ti barn som bor fast hos den ene forelderen. Blant barn som var 12 år eller eldre hadde ni av ti delt-bostedsbarn eget rom hos begge foreldrene.