Husholdninger
Husholdningene er den største sektoren i kredittindikatoren og hadde ved utgangen av mars innenlandsk gjeld på 4 482 milliarder kroner. Dette tilsvarer omtrent 60 prosent av publikums gjeldsbeholdning. Husholdningenes gjeldsvekst fortsatte den økende trenden i mars da tolvmånedersveksten ble målt til 4,1 prosent, noe som tilsvarer en økning på 0,1 prosentpoeng fra forrige måned. Det er første gang i 2025 at gjeldsveksten er over 4 prosent. Tallene for mars viser en økning på 1,1 prosentpoeng sammenliknet med samme måned i fjor da gjeldsveksten var 3,0 prosent som var det laveste målte nivået siden 1995.
Husholdningenes gjeld består i hovedsak av boliglån, og utviklingen i gjeldsveksten henger tett sammen med styringsrenten. Styringsrenten er renten bankene får på sine innskudd i Norges Bank (opp til et visst beløp), og den påvirker hvilke renter bankene tilbyr sine kunder, for eksempel på boliglån. Når styringsrenten øker, øker gjerne også boliglånsrentene, noe som gjør det dyrere for låntakere å betjene gjelden sin. Etterspørselen etter nye lån vil da vanligvis avta.
Tallene i Figur 2, som viser utviklingen i husholdningenes gjeldsvekst og styringsrenten fra 2021 til 2025, illustrerer dette tydelig: Gjeldsveksten avtok mellom 2021 og 2024 i takt med økende styringsrente. Det siste året har trenden imidlertid snudd, og gjeldsveksten har økt, selv om styringsrenten har vært uendret. En mulig forklaring er at husholdningene har tilpasset seg det høyere rentenivået og ser at de kan håndtere mer gjeld. I tillegg kan forventninger om kommende rentekutt ha bidratt til å øke etterspørselen etter lån.
Ikke-finansielle foretak
Tallene viser at tolvmånedersveksten i gjeld til de ikke-finansielle foretakene var 2,2 prosent ved utgangen av mars, opp 0,7 prosentpoeng fra februar. Dette er en stor økning mellom to måneder, men vekstnivået er fortsatt på et lavt nivå. Det er færre aktører i sektoren ikke-finansielle foretak sammenlignet med husholdningssektoren og tallene kan derfor være mer volatile. Figur 3 viser sesongjustert månedsvekst (månedsvekst omgjort til årlig rate) for de ikke-finansielle foretakene og husholdningene. Figuren viser tydelig at tallene for ikke-finansielle foretak er mer varierende sammenliknet med tallene til husholdningene. Økningen i husholdningenes og de ikke-finansielle foretakenes gjeldsvekst bidro til at publikums gjeldsvekst økte til 3,8 prosent ved utgangen av mars, opp fra 3,6 prosent i februar.
Kommuner
Kommunene er den minste sektoren i kredittindikatoren og tallene for mars viser en innenlandsk gjeldsbeholdning på 787 milliarder kroner. Det tilsvarer omtrent 10 prosent av publikums innenlandske gjeld.
Kommunenes gjeldsvekst har utviklet seg ganske annerledes enn husholdningenes og de ikke-finansielle foretakenes siden midten av 2023. Da begynte veksten å ta seg opp, og den fortsatte å øke frem til juli 2024. Etter toppen i juli 2024, da kommunenes gjeldsvekst nådde 10 prosent, har veksten avtatt. Unntaket var en liten økning i februar. I mars 2025 var gjeldsveksten 7,1 prosent, ned 0,8 prosentpoeng fra måneden før.