Ved utgangen av april hadde publikum 7 924 milliarder kroner i innenlandsk gjeld. Publikums innenlandske gjeldsvekst var 4,4 prosent, ned 0,1 prosentpoeng fra mars. Reduksjonen i publikums gjeldsvekst skyldes at kommunenes innenlandske gjeldsvekst falt i april.
Kommunene
Kommunenes gjeldsvekst var på samme nivå som husholdningenes gjeldsvekst i april, altså 4,7 prosent. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,5 prosentpoeng fra mars for kommunene, da veksten var 5,2 prosent i mars. Kommunenes innenlandske gjeldsvekst har de siste årene utviklet seg veldig annerledes sammenliknet med de andre sektorene, men ved utgangen av april var første gang på over to år kommunenes vekst ikke var høyere enn veksten til to andre sektorene. Kommunenes innenlandske gjeldsbeholdning var 829 milliarder kroner i april, som tilsvarer omtrent 10 prosent av publikums innenlandske gjeldsbeholdning.
De ikke-finansielle foretakene
De ikke-finansielle foretakene var den eneste sektoren i april hvor den innenlandske gjeldsveksten økte fra måneden før. Ved utgangen av april ble foretakenes gjeldsvekst målt til 3,8 prosent, opp 0,1 prosentpoeng fra mars da veksten var 3,7 prosent.
Etter finanskrisen i 2008-2009 har volatiliteten i foretakenes innenlandske gjeldsvekst vært betydelig lavere enn i perioden før krisen. Selv om svingningene er mindre, er det vanlig at foretakene reagerer raskere på endringer i finansmarkedet enn de øvrige sektorene.
Figur 4 viser at gjeldsveksten til foretakene falt markant da styringsrenten økte i 2022-2023. I perioden etter 2023, da renten holdt seg høy, stabiliserte gjeldsveksten seg på et lavt nivå. De siste seks månedene har den begynt å øke igjen.