Denne artikkelen tar for seg flyktninger fra Ukraina som oppholder seg i Norge på bakgrunn av midlertidig kollektiv beskyttelse. Vi ser på dem som avsluttet introduksjonsprogrammet innen utgangen av første kvartal 2026. Vi følger de tidligere deltakernes arbeidsmarkedsstatus fra programslutt, frem til juni 2026.
Hva er målet med introduksjonsprogrammet? Formålet er å gi deltakerne grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede dem til arbeid eller utdanning. Hvem er omfattet av ordningen? Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 har mange flyktninger fra Ukraina fått opphold i Norge på bakgrunn av midlertidig kollektiv beskyttelse. Den store majoriteten av ukrainere som er kommet til Norge etter krigen, har fått denne typen beskyttelse uten individuell asylbehandling. Målgruppen er personer med midlertidig kollektiv beskyttelse mellom 18 og 55 år. Fra og med 1. januar 2026 blir introduksjonsprogrammet utvidet til å omfatte deltakere mellom 55 og 60 år. Hva inngår i introduksjonsprogrammet for dem med midlertidig kollektiv beskyttelse? Programmet for flyktninger med midlertid kollektiv beskyttelse skal minst bestå av ett arbeids- eller utdanningsrettet element, norskopplæring og et forkortet kurs i livsmestring. Introduksjonsprogrammet for flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse skiller seg fra introduksjonsprogrammet for øvrige deltakere ved at programmet ikke inneholder samfunnskunnskap. Hvilke rettigheter har de med midlertidig kollektiv beskyttelse? Frem til 1. januar 2026 har deltakelse i introduksjonsprogrammet vært frivillig for flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse. Fra og med 1. januar 2026 er deltakere i introduksjonsprogrammet omfattet både rett og plikt til introduksjonsprogram, slik som deltakere i introduksjonsprogrammet for øvrig.
Tabell 1 viser at drøyt 40 000 flyktninger fra Ukraina hadde avsluttet introduksjonsprogrammet i perioden fra 2022 til utgangen av første kvartal 2026, av disse var knapt 33 500 fremdeles bosatt i juni 2026. Differansen skyldes i stor grad utvandring. Drøyt 15 prosent av de tidligere deltakerne hadde utvandret ved siste måletidspunkt. Andelen sysselsatte har økt jevnt siden SSB begynte å måle. I januar 2023 var knapt 30 prosent sysselsatt, mot drøyt 60 prosent i juni 2026. Ser man på alle ukrainere i alder 20 til 66 år under ett, både de som har deltatt i introduksjonsprogrammet, fortsatt deltar, og de som ikke har deltatt, var knapt halvparten sysselsatt i juni i år.
Flere i jobb blant dem som avsluttet programmet i 2022 og 2023
Siden SSB begynte å måle sysselsetting blant de tidligere deltakerne fra Ukraina, har vi sett at flere og flere får seg jobb. Fra figur 1 ser vi at rundt 70 prosent av dem som avsluttet programmet i 2022 og 2023 var sysselsatt i juni 2026. Andelen er noe lavere blant dem som avsluttet introduksjonsprogrammet senere, og andelen i jobb ser ut til å være høyere jo lengre tid det har gått siden avsluttet program. I juni i år hadde rundt 65 prosent av dem som avsluttet i 2024, kommet i jobb. Blant dem som avsluttet programmet i 2025, var nært 60 prosent sysselsatt, mens andelen var på drøyt 45 prosent blant dem som avsluttet i første kvartal 2026.
Minkende forskjeller mellom menn og kvinner
Figur 2 viser at det skiller lite mellom menn og kvinner når det gjelder sysselsettingsgrad. I juni 2026 var drøyt 65 prosent av mennene i jobb, mot i overkant av 60 prosent av kvinnene. Forskjellene har imidlertid blitt mindre over tid. Mot slutten av 2023 var om lag 50 prosent av mennene og rundt 40 prosent av kvinnene sysselsatt. Det er flere kvinner enn menn blant de tidligere deltakerne fra Ukraina: I juni 2026 bodde det rundt 13 500 menn og om lag 20 000 kvinner fra denne gruppen i Norge.
Høy sysselsettingsandel i Tromsø og Molde
Figur 3 viser de ti kommunene med flest bosatte flyktninger fra Ukraina etter endt introduksjonsprogram. Tromsø og Molde er de to kommunene hvor sysselsettingsandelen var høyest per juni 2026, rundt 75 prosent var i jobb etter endt introduksjonsprogram i begge disse kommunene. Ellers ser vi at sysselsettingen i de største kommunene i Norge lå noe under resten av landet i juni 2026. I Bergen var drøyt 50 prosent sysselsatt, og i Oslo var drøyt 55 prosent sysselsatt, mot 65 prosent i resten av landet. Kristiansand er den kommunen med lavest sysselsettingsandel blant de kommunene med flest bosatte tidligere deltakere fra Ukraina, kun 45 prosent var i jobb i juni i år. Kommunene med flest bosatte ukrainske flyktninger etter endt introduksjonsprogram, har alle hatt en positiv utvikling fra juni 2024 til juni 2026.
Populasjonen er hentet fra Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR), og omfatter alle flyktninger med kollektiv beskyttelse som hadde avsluttet introduksjonsprogrammet per 31. mars 2026. NIR brukes også til å definere avslutningskohortene. Populasjonen er koblet mot a-ordningen for informasjon om sysselsetting og folkeregisteret (FREG) for informasjon om demografi og geografi.
Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet