Et Discussion Paper er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Discussion papers blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.
Fram til begynnelsen av 2000-tallet var innsynet i praksis begrenset ved at man
måtte møte opp ved ligningskontor eller rådhus i en avgrenset periode. Dette endret seg brått høsten 2001, da store mediehus digitaliserte skattelistene og gjorde dem fritt søkbare på internett, slik at opplysninger om skattepliktig inntekt, formue og utliknet skatt ble langt enklere tilgjengelige.
Ved å koble detaljerte arbeidstaker- og arbeidsgiverdata med individers skatteopplysninger for perioden 1997–2006, studerer vi hvordan lønnsgapet mellom kvinner og menn utviklet seg innad i virksomhetene før og etter at skattelistene ble digitalt tilgjengelige og søkbare. Selv om skattepliktig inntekt ikke er et nøyaktig mål på arbeidsinntekten, viser vi at den kan fungere som en proxy for arbeidsinntekt i relative sammenlikninger. Vi benytter en forskjell-i-forskjell-metode og viser at lønnsgapet mellom kvinner og menn innad i virksomheter var stabilt fram til 2001, og falt deretter med om lag 2,2 prosentpoeng, tilsvarende 8,7 prosent av lønnsgapet i utgangspunktet. Reduksjonen var størst i privat sektor, i næringer som hadde store kjønnsforskjeller i lønn, samt i kommuner med begrenset tilgang til trykte skattelister før 2001. Vi finner at reduksjonen i lønnsgapet skyldtes at kvinners lønninger økte, snarere enn at menns lønninger sank.
Videre undersøker vi mekanismene bak reduksjonen i lønnsgapet mellom kvinner og menn ved å følge de samme personene over tid. Vi bruker en tidligere periode som sammenlikningsgrunnlag (en placebo-kohort) for å justere for underliggende kjønnsforskjeller i jobbmobilitet og lønnsvekst. Etter 2001 økte kvinnelige arbeidstakeres mobilitet, og lønnsgevinstene var i hovedsak knyttet til jobb-til-jobb-skifter, mens effektene var mer beskjedne blant dem som ble værende. Dette peker mot at inntektsinformasjon særlig virket gjennom jobbsøk og jobbskifter, snarere enn lønnsjusteringer i samme virksomhet. Videre viser analysene at reduksjonen i kjønnsforskjeller ikke kan tilskrives generell lønnskompresjon alene: når det kontrolleres for arbeidstakernes plassering i virksomhetens lønnsfordeling, finner vi tilsvarende reduksjoner i lønnsgapet.