Statistikk innhold
Statistikk om
Befolkningens utdanningsnivå
Befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per 1. oktober og som er 16 år eller eldre ved utgangen av rapporteringsåret.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Utdanningsnivå for personer 16 år og eldreLast ned tabell som ...Utdanningsnivå for personer 16 år og eldre1
2019 2024 I alt Andel i alt Andel kvinner I alt Andel i alt Andel kvinner Utdanningsnivå, i alt 4 371 274 100,0 100,0 4 627 189 100,0 100,0 Grunnskolenivå 1 100 884 25,3 24,6 1 063 462 23,1 22,0 Videregående skolenivå 1 609 559 37,0 34,2 1 638 514 35,6 32,1 Fagskolenivå 129 035 3,0 2,1 153 161 3,3 2,6 Universitets- og høgskolenivå 1 505 889 34,6 39,0 1 748 430 37,9 43,3 Uoppgitt eller ingen utdanning 25 907 . . 23 622 . . 1SSB mangler opplysning om utdanningsnivå til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken om dette og om definisjoner av utdanningsnivå. Fagskolenivå ble skilt ut som eget nivå for første gang i 2016 (tidligere del av videregående). Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Aldersgrupper og utdanningsnivåLast ned tabell som ...Aldersgrupper og utdanningsnivå1
2024 Befolkningen 1. oktober Høyeste fullførte utdanning I alt Grunnskolenivå Videregående skolenivå Fagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå, kort3 Universitets- og høgskolenivå, lang4 I alt 4 627 189 23,1 35,6 3,3 25,4 12,5 16-19 år 270 007 86,6 13,3 0,0 0,0 0,0 20-24 år 333 195 20,7 53,4 1,3 23,4 1,1 25-29 år 367 867 16,8 27,8 3,1 35,4 16,9 30-34 år 395 756 17,7 25,4 3,7 31,9 21,2 35-39 år 390 665 18,1 25,9 4,0 30,2 21,8 40-49 år 721 791 16,6 30,6 3,7 30,0 19,0 50-59 år 749 559 16,6 38,0 4,6 27,8 12,9 60-66 år 450 891 23,6 38,9 4,3 23,9 9,3 67 år eller eldre 947 458 22,4 47,3 2,8 20,2 7,3 Menn 2 322 093 24,2 39,0 4,1 20,4 12,3 16-19 år 139 655 89,0 10,9 0,0 0,0 0,0 20-24 år 170 963 24,5 57,0 1,2 16,4 0,9 25-29 år 188 651 19,6 35,4 3,9 27,2 13,8 30-34 år 202 206 20,6 31,7 4,8 24,9 18,0 35-39 år 199 216 20,9 31,6 5,1 23,5 18,9 40-49 år 368 487 18,7 36,4 4,5 23,1 17,2 50-59 år 381 739 17,7 42,0 5,4 22,3 12,6 60-66 år 227 683 22,8 42,5 5,1 19,4 10,3 67 år eller eldre 443 493 19,6 47,1 3,7 18,7 10,8 Kvinner 2 305 096 22,0 32,1 2,6 30,5 12,8 16-19 år 130 352 84,0 15,9 0,0 0,0 0,0 20-24 år 162 232 16,8 49,6 1,4 30,8 1,4 25-29 år 179 216 13,8 19,8 2,2 44,0 20,3 30-34 år 193 550 14,7 18,8 2,6 39,3 24,6 35-39 år 191 449 15,1 20,0 2,9 37,1 24,8 40-49 år 353 304 14,4 24,6 2,8 37,2 20,9 50-59 år 367 820 15,6 33,7 3,8 33,7 13,3 60-66 år 223 208 24,4 35,2 3,6 28,4 8,3 67 år eller eldre 503 965 24,9 47,5 2,0 21,5 4,1 1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon. 2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning. 3Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 4Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Fylkestall for utdanningsnivåLast ned tabell som ...Fylkestall for utdanningsnivå1
Antall Prosent I alt Grunnskolenivå Videregående skolenivå Fagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå, kort3 Universitets- og høgskolenivå, lang4 Menn 1985 1 606 112 42,4 43,0 10,0 4,7 1990 1 665 359 38,3 44,8 11,7 5,2 1995 1 701 135 33,3 46,8 14,0 5,8 2000 1 746 270 31,4 46,5 15,3 6,7 2005 1 807 423 30,0 46,0 16,5 7,5 2010 1 956 835 28,6 45,3 17,6 8,5 2015 2 117 010 27,1 44,1 18,7 10,0 2020 2 216 508 25,5 39,9 3,8 19,9 10,9 2024 2 322 093 24,2 39,0 4,1 20,4 12,3 Østfold 130 915 29,4 42,1 3,3 17,9 7,3 Akershus 300 629 24,0 36,0 3,1 22,3 14,7 Oslo 300 982 19,7 25,2 2,3 28,2 24,6 Innlandet 159 166 28,1 44,0 4,2 16,6 7,1 Buskerud 113 506 27,2 40,3 4,0 19,1 9,4 Vestfold 106 837 25,1 41,0 4,4 20,5 9,0 Telemark 74 135 26,4 44,1 4,7 17,3 7,5 Agder 132 037 23,5 42,9 5,0 19,1 9,4 Rogaland 205 630 22,5 41,7 4,7 18,7 12,3 Vestland 272 081 22,3 41,3 5,0 20,1 11,4 Møre og Romsdal 114 242 24,6 43,6 6,2 18,4 7,2 Trøndelag - Trööndelage 203 654 22,6 41,8 3,9 19,3 12,4 Nordland - Nordlánnda 103 253 28,0 42,7 4,8 17,1 7,4 Troms - Romsa - Tromssa 72 580 25,9 39,2 4,9 18,7 11,3 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 32 373 32,2 40,1 5,0 16,4 6,3 Kvinner 1985 1 673 486 49,1 39,4 10,5 1,0 1990 1 734 109 44,6 41,1 12,9 1,4 1995 1 773 116 39,4 42,4 16,3 2,0 2000 1 812 166 35,9 42,1 19,1 2,9 2005 1 868 445 32,4 41,3 22,3 4,0 2010 1 981 012 29,6 39,9 24,9 5,7 2015 2 104 975 26,7 37,7 27,3 8,3 2020 2 196 122 24,0 34,0 2,2 29,5 10,3 2024 2 305 096 22,0 32,1 2,6 30,5 12,8 Østfold 130 921 27,1 35,0 2,8 27,4 7,5 Akershus 298 907 20,8 30,4 2,2 31,4 14,6 Oslo 306 185 16,6 21,2 2,4 34,7 25,2 Innlandet 160 067 25,0 36,5 2,8 28,3 7,7 Buskerud 112 451 24,5 34,6 3,1 28,5 9,5 Vestfold 108 253 22,7 34,9 2,6 30,1 9,2 Telemark 74 958 24,9 35,9 2,6 28,8 7,8 Agder 132 194 22,8 35,6 2,8 29,6 9,4 Rogaland 200 514 22,1 32,8 2,6 29,7 12,6 Vestland 267 303 20,8 32,9 2,3 31,2 12,5 Møre og Romsdal 110 900 23,0 36,0 2,2 30,2 8,6 Trøndelag - Trööndelage 199 773 20,9 33,9 2,3 30,7 12,3 Nordland - Nordlánnda 101 201 25,4 35,4 2,0 28,3 8,7 Troms - Romsa - Tromssa 70 846 23,2 31,2 2,4 29,8 13,9 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 30 509 25,4 32,0 0,0 30,5 9,7 1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon. 2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning. 3Universitets- og høgskolenivå, kort omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 4Universitets- og høgskolenivå, lang omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Bydeler i Oslo og utdanningsnivåLast ned tabell som ...Bydeler i Oslo og utdanningsnivå1
2024 Antall Prosent I alt Grunnskolenivå Videregående skolenivå Fagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå Oslo i alt 607 354 18,1 23,2 2,3 56,4 Gamle Oslo 55 562 17,6 19,5 2,2 60,7 Grünerløkka 58 209 14,9 19,5 2,2 63,4 Sagene 42 034 13,2 17,0 1,9 68,0 St. Hanshaugen 36 043 11,9 18,0 2,0 68,1 Frogner 55 129 11,2 19,6 2,3 66,9 Ullern 29 457 11,5 19,8 2,5 66,2 Vestre Aker 41 560 11,6 19,3 2,2 66,9 Nordre Aker 44 578 12,4 20,1 2,0 65,5 Bjerke 29 674 22,9 26,2 2,3 48,5 Grorud 23 382 31,0 31,7 2,3 35,1 Stovner 27 997 35,1 33,0 2,0 29,9 Alna 41 477 29,9 31,0 2,3 36,9 Østensjø 42 223 19,5 28,5 2,8 49,2 Nordstrand 44 344 15,5 26,7 2,9 55,0 Søndre Nordstrand 31 442 31,3 29,6 2,1 37,0 Sentrum 1 485 14,8 23,9 1,8 59,5 Marka 1 416 17,3 32,4 2,4 47,9 Uoppgitt bydel Oslo 1 342 42,2 31,4 0,6 25,8 1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon. 2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Innvandrere etter landbakgrunn og utdanningsnivåLast ned tabell som ...Innvandrere etter landbakgrunn og utdanningsnivå1
2024 Utdanningsnivå i alt Ingen fullført utdanning Grunnskolenivå Videregående skolenivå Fagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå, kort3 Universitets- og høgskolenivå, lang4 I alt 885 897 9 008 249 453 247 956 13 292 203 530 162 658 Polen 106 621 80 19 382 53 700 1 145 16 634 15 680 Litauen 41 019 124 11 323 13 744 350 11 241 4 237 Sverige 35 668 129 4 381 12 330 686 11 716 6 426 Syria 33 343 289 21 012 5 082 247 5 115 1 598 Somalia 26 681 1 496 15 307 6 036 249 2 929 664 Tyskland 25 967 44 4 667 6 273 364 6 453 8 166 Ukraina 59 472 173 14 540 10 148 1 246 13 146 20 219 Filippinene 24 295 112 5 130 5 734 484 9 631 3 204 Irak 22 924 490 9 441 5 610 327 5 112 1 944 Eritrea 23 785 286 13 467 6 814 362 2 387 469 Pakistan 22 936 793 9 104 4 543 245 4 831 3 420 Thailand 22 204 538 10 215 6 137 264 4 024 1 026 Iran 19 929 321 4 883 4 453 404 5 019 4 849 Russland 21 415 40 4 307 4 182 440 4 795 7 651 Danmark 17 892 23 2 301 6 190 442 5 181 3 755 Øvrige land 381 746 4 070 99 993 96 980 6 037 95 316 79 350 1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon. 2Inkluderer utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning. 3Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 4Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Innvandringsgrunn og utdanningsnivåLast ned tabell som ...Innvandringsgrunn og utdanningsnivå1 2
2023 Antall Prosent Utdanningsnivå i alt Ingen fullført utdanning Grunnskolenivå Videregående skolenivå Fagskolenivå Universitets- og høgskolenivå, kort Universitets- og høgskolenivå, lang Kjønn, innvandringsgrunn og landbakgrunn Begge kjønn 695 735 1,0 30,1 27,2 1,3 22,3 18,2 Menn 352 784 0,6 31,6 31,4 1,4 19,1 16,2 Kvinner 342 951 1,3 28,5 22,9 1,1 25,6 20,2 Arbeid I alt 221 839 0,2 17,5 35,6 0,9 23,1 22,6 Europa Menn 134 232 0,2 20,2 45,5 0,8 17,7 15,5 Kvinner 56 612 0,1 13,3 25,7 1,2 31,0 28,6 Afrika Menn 2 736 0,8 23,7 18,9 0,8 22,9 32,9 Kvinner 915 0,8 19,6 15,3 1,2 28,2 35,0 Asia Menn 13 106 0,5 11,7 8,6 0,4 34,1 44,8 Kvinner 4 832 0,5 9,1 10,1 0,7 38,4 41,2 Nord-Amerika Menn 1 710 0,2 7,7 5,7 1,0 34,5 50,9 Kvinner 1 104 - 7,2 3,5 : 34,4 54,6 Oseania Menn 936 : 15,2 15,4 2,4 34,5 32,4 Kvinner 309 : 8,1 8,1 1,6 42,1 39,8 Latin-Amerika og Karibia Menn 3 231 0,2 17,4 13,5 1,1 24,7 43,1 Kvinner 2 116 0,3 18,6 11,3 1,1 28,5 40,2 Familie I alt 247 169 1,1 35,0 25,9 1,4 22,7 14,0 Europa Menn 28 595 0,2 38,0 33,4 1,3 16,5 10,5 Kvinner 62 026 0,2 23,0 28,6 1,6 24,8 21,8 Afrika Menn 14 622 0,9 51,6 25,2 1,0 15,8 5,5 Kvinner 20 610 2,5 46,8 24,9 1,5 18,4 5,8 Asia Menn 28 902 0,8 42,4 25,3 1,1 19,9 10,5 Kvinner 73 817 2,1 37,4 22,3 1,2 25,5 11,5 Nord-Amerika Menn 2 099 : 15,5 15,6 0,8 38,3 29,7 Kvinner 2 554 0,1 12,5 11,8 0,9 38,6 36,1 Oseania Menn 452 - 14,8 23,2 0,9 37,4 23,7 Kvinner 305 : 15,1 15,7 1,0 42,3 25,2 Latin-Amerika og Karibia Menn 3 864 0,4 33,4 26,9 1,8 20,0 17,5 Kvinner 9 323 0,6 25,2 23,6 2,3 25,9 22,5 Flukt I alt 182 778 1,9 43,0 23,0 1,5 18,7 11,9 Europa Menn 25 568 0,1 27,2 28,7 1,9 21,8 20,3 Kvinner 35 081 0,4 21,9 22,4 1,8 25,0 28,6 Afrika Menn 27 751 2,3 56,1 23,0 1,3 13,1 4,2 Kvinner 19 777 5,7 54,1 24,2 1,9 11,9 2,2 Asia Menn 47 706 1,4 51,7 21,3 1,1 17,8 6,6 Kvinner 26 177 3,5 48,7 20,6 1,3 19,5 6,4 Nord-Amerika Menn 15 - : 40,0 - 33,3 : Kvinner 14 - 35,7 28,6 - 21,4 : Oseania Menn : : : : : : - Kvinner : : : : : : - Latin-Amerika og Karibia Menn 337 : 28,8 22,3 3,0 27,0 18,7 Kvinner 348 : 29,0 27,6 3,7 24,1 15,2 Utdanning I alt 39 838 0,1 11,0 8,6 1,3 31,5 47,5 Europa Menn 5 238 0,1 15,8 9,4 0,8 22,1 51,8 Kvinner 10 031 0,1 11,6 8,1 1,3 30,7 48,3 Afrika Menn 1 904 - 6,0 3,5 0,9 27,1 62,5 Kvinner 1 311 : 11,6 8,2 2,4 31,7 46,1 Asia Menn 6 318 - 4,5 4,8 0,7 29,6 60,4 Kvinner 11 415 0,1 12,0 13,0 1,8 40,0 33,1 Nord-Amerika Menn 686 - 17,9 2,6 : 27,0 52,2 Kvinner 939 : 14,5 3,1 0,5 31,6 50,1 Oseania Menn 80 - 15,0 3,8 - 27,5 53,8 Kvinner 88 - 12,5 5,7 : 28,4 51,1 Latin-Amerika og Karibia Menn 762 - 7,3 3,5 1,3 19,3 68,5 Kvinner 1 066 : 13,0 9,6 1,8 24,4 51,0 Andre I alt 4 111 0,6 20,3 20,5 1,2 30,4 27,0 Europa Menn 1 263 : 16,6 21,5 0,8 31,8 29,1 Kvinner 1 159 : 16,0 19,8 1,6 30,5 31,8 Afrika Menn 136 2,2 39,0 23,5 : 23,5 11,0 Kvinner 351 2,3 51,3 24,2 1,7 15,7 4,8 Asia Menn 346 1,7 21,1 22,3 1,2 32,9 20,8 Kvinner 459 0,9 18,1 21,8 1,1 36,6 21,6 Nord-Amerika Menn 96 - 10,4 12,5 : 34,4 41,7 Kvinner 105 - 6,7 11,4 - 43,8 38,1 Oseania Menn 33 - 15,2 9,1 - 33,3 42,4 Kvinner 11 - : - - 27,3 63,6 Latin-Amerika og Karibia Menn 58 - 19,0 13,8 : 22,4 41,4 Kvinner 94 - 17,0 11,7 : 19,1 51,1 1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon. 2Svært få ikke-nordiske innvandrere bosatt etter 1989 mangler innvandringsgrunn. Ukjent innvandringsgrunn er derfor ikke tatt med i denne tabellen. Tabellen ble oppdatert med tall for 2022 den 5. juni 2023. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 6. mai 2025.
Fullført utdanning
Fullførte utdanninger er utdanningsaktiviteter som er fullført ved en utdanningsinstitusjon i den aktuelle perioden.
Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS)
Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt ved hjelp av seks-sifrede utdanningskoder. Nivåinndelingen er ment å gi et best mulig bilde av strukturen i det norske utdanningssystemet. 1. siffer angir nivå for utdanningen. Videre angir 2.–4. siffer i koden faginndeling og en samlet sekssifret kode angir enkeltutdanninger. (Se også punktet «Standard klassifikasjoner»)
Innvandrer
Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.
Norskfødte med innvandrerforeldre
Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.
Personer med innvandrerbakgrunn
Til sammen utgjør personer i gruppene "Innvandrere" og "Norskfødte med innvandrerforelder" gruppen "Personer med innvandrerbakgrunn".
Alder
Alder er beregnet per 31. desember.
International Standard Classification of Education (ISCED)
ISCED er en internasjonal statistisk standard for klassifisering av utdanninger som brukes til internasjonale statistikkformål og i rapportering av data til Unesco, OECD og Eurostat. (Se også punktet «Standard klassifikasjoner»)
Utdanningsnivå
Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken om befolkningens utdanningsnivå er som følger:
Nivådefinisjoner
GRUNNSKOLENIVÅ: Grunnskolen i Norge er obligatorisk og er delt i et barnetrinn (1.-7. årstrinn) og et ungdomstrinn (8.-10. årstrinn). I statistikken omfatter det:
(i) personer med utdanning fra barneskole. Disse opplysningene stammer fra spørreundersøkelser og gjelder i stor grad innvandrere som har opplyst at dette er deres høyeste oppnådde utdanning.
- NUS-nivå = 1
- ISCED2011-nivå = 1
(ii) alle som har fullført og bestått en grunnskoleutdanning. Alle som fullfører en grunnskoleutdanning i Norge får bestått utdanning uansett resultat.
- NUS2000-nivå = 2
- ISCED2011-nivå = 2
(iii) fra og med skoleåret 1975/76 og til og med skoleåret 1994/95: alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på mindre enn to år , dvs. hovedsakelig utdanninger på grunnkursnivå.
- NUS-nivå = 2
- ISCED2011-nivå = 2
(iv) fra og med skoleåret 1995/96: alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på mindre enn tre år, dvs. hovedsakelig utdanninger på grunnkursnivå og utdanninger på videregående kurs I-nivå.
- NUS-nivå = 2
- ISCED2011-nivå = 2
VIDEREGÅENDE SKOLENIVÅ: Videregående opplæring i Norge bygger på grunnskoleutdanning. Alle som fullfører grunnskoleutdanning har rett til studieforberedende eller yrkesfaglig videregående opplæring. I statistikken omfatter det:
(i) til og med skoleåret 1974/75: alle som har fullført videregående utdanning uansett utdanningens lengde.
- NUS-nivå = 3 og 4
- ISCED2011-nivå = 3
(ii) fra og med skoleåret 1975/76 og til og med skoleåret 1994/95: alle som har fullført videregående utdanning av en varighet på to år eller mer dvs. hovedsakelig videregående kurs I- og videregående kurs II-utdanninger.
- NUS-nivå = 3 og 4
- ISCED2011-nivå = 3
(iii) fra og med skoleåret 1995/96: alle som har fullført en videregående utdanning av en varighet på tre år eller mer, dvs. hovedsakelig videregående kurs II-/Vg3-utdanninger.
- NUS-nivå = 4
- ISCED2011-nivå = 3
(iv) fra og med 1998/99: alle som har fullført færre enn 120 studiepoeng i universitets- og høgskolesystemet, og som ikke har en utdanning på fagskolenivå.
- NUS-nivå = 4
- ISCED2011-nivå = 3
FAGSKOLENIVÅ: omfatter alle som har fullført utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som universitets- og høgskoleutdanning. Gjelder både utdanninger som har en varighet på mindre enn 2 år og 2 år eller mer.
- NUS-nivå = 5
- ISCED2011-nivå = 3, 4 (varighet på mindre enn 2 år) og 5 (2 år eller mer)
UNIVERSITETS- OG HØGSKOLENIVÅ – kort. Omfatter:
(i) alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil fire år.
- NUS-nivå = 6
- ISCED2011-nivå = 5, 6 og 7 (ettårige masterutdanninger)
(ii) fra og med 1998/99 også i tillegg alle som har avlagt 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet, uavhengig av om de har fullført en grad på høyere nivå.
- NUS-nivå = 6
- ISCED2011-nivå = 5
UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEUTDANNING – lang. Omfatter:
(i) alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år.
- NUS-nivå = 7
- ISCED2011-nivå = 7
(ii) alle som har fullført en forskerutdanning uansett periode.
- NUS-nivå = 8
- ISCED2011-nivå = 8
Mer om hvordan utdanningskoden settes finnes her.
Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.
Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - The International Standard Classification of Education.
Navn: Befolkningens utdanningsnivå
Emne: Utdanning
Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk
Statistikken gir tall på nasjonalt nivå og for fylker og kommuner. Det gis også tall for bydeler for de fire største byene.
Statistikken publiseres årlig i juni og refererer til 1. oktober året før som tellingstidspunkt.
Statistikken rapporteres til Unesco, OECD og Eurostat i henhold til ISCED2011.
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen.
Formålet med denne statistikken er å presentere individbasert statistikk over befolkningens utdanningsnivå. Statistikken er statsfinansiert.
Statistikk over befolkningens utdanningsnivå er tidligere blitt utarbeidet i forbindelse med folketellingene i 1950, 1960, 1970 og 1980. Det ble dessuten utarbeidet en utdanningsnivåstatus for befolkningen i 1975. Opplysninger om utdanningsnivå ble innhentet på skjema for siste gang for hele befolkningen ved Folke- og boligtellingen i 1970 (FoB70).
Med bakgrunn i folketellingsdataene ble datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå oppdatert med data fra årgangsfiler over fullførte utdanninger i Norge fra 1970 til 1.11.1980. Utdanninger avlagt i utlandet mellom 1970 og 1980 ble innhentet på skjema i Folke- og boligtellingen i 1980 (FoB80). I tillegg har det blitt gjennomført tre skjemaundersøkelser for personer med fullført utdanning i utlandet før de innvandret til Norge:
- Våren 1991 ble det hentet inn opplysninger om utdanning fullført i utlandet av utenlandsfødte personer som hadde innvandret til Norge for første gang mellom 1.11.1980 og 31.12.1990 og som var 16 år eller eldre det første innvandringsåret. Denne skjemaundersøkelsen het «Utdanning fullført i utlandet».
- 2. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 1999. Respondentene var alle med utenlandsk bakgrunn som var registrert bosatt i Norge og som sto med uoppgitt utdanning i datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå. Frafallsgruppen i undersøkelsen fra 1991 ble også inkludert. I tillegg ble nordmenn som bodde i utlandet da datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå ble laget i 1970 og registrert med uoppgitt utdanning tatt med i undersøkelsen.
- 3. Høsten 2011 ble det på nytt gjennomført en tilsvarende spørreundersøkelse, kalt «Undersøkelse om utdanning 2011». SSB sendte ut spørreskjema til over 217 000 innvandrere bosatt i Norge som per 1. oktober 2011 ikke hadde noen registrert utdanning i registeret over befolkningens utdanningsnivå. Det gjelder i hovedsak personer som har tatt utdanningen sin i andre land enn Norge. Personer under 20 år var ikke med i undersøkelsen på grunn av antakelsen om at disse sannsynligvis ville komme i kontakt med det norske utdanningssystemet og bli innberettet gjennom utdanningsinstitusjonenes rapportering. Før undersøkelsen manglet SSB opplysninger om utdanning for 43 prosent av alle innvandrere på 16 år eller eldre. Undersøkelsen medførte at denne andelen ble redusert til 20,4 prosent.
Antallet innvandrere med uoppgitt utdanning har fortsatt å øke år for år i etterkant av forrige undersøkelse. Per 1. oktober 2014 manglet det opplysninger om utdanning for 25 prosent av bosatte innvandrere i registeret over befolkningens utdanningsnivå. For å kunne si noe mer om alle innvandreres utdanningsnivå, også de som denne opplysningen mangler for, er det gjort endringer i rutinene for innvandrere med uoppgitt utdanning fra og med 1.10.2014. Ved hjelp av statistiske metoder er det beregnet utdanningsnivå for denne gruppen i registeret. Dette fører til at SSB kan presentere statistikk uten uoppgitt utdanning for innvandrere på aggregert nivå, men ikke på individnivå. Endringene er nærmere beskrevet under avsnittet «Produksjon».
Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Finansdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som Den europeiske union (EU), Organisasjonene for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO).
I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen andre statistikkområder, f.eks. innen arbeidsmarked, helse, levekår, inntekt og lønn. Utdanningsstatistikk blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2024-2027, hovedområde Utdanning, delområde Utdanningsnivå.
Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.
Datagrunnlaget for statistikken befolkningens utdanningsnivå omfatter personer registrert bosatt i Norge per 1. oktober og som er 16 år eller eldre ved utgangen av rapporteringsåret. I datagrunnlaget registreres også utdanningsopplysninger for 15-åringer som har fullført grunnskolen eller som er i gang med en utdanning utover grunnskolenivå.
Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå er fra Folke- og boligtellingen i 1970. For å produsere statistikken over befolkningens utdanningsnivå benyttes også årlige individfiler over avsluttet utdanning. I tillegg hentes det inn informasjon om utdanninger som er fullført i utlandet med støtte fra Lånekassen. Data fra Lånekassen ble hentet inn i 1992 for årene 1986-1992 og er blitt innhentet årlig siden 1993.
Fra 2001 er datagrunnlaget blitt supplert med data fra Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) og Helsepersonellregisteret (HPR). Samtidig er også data over avsluttet utdanning for årgangene 2001-2002 blitt oppdatert med opplysninger fra disse registrene. Fra 2008 er datagrunnlaget i tillegg årlig supplert med opplysninger fra Utlendingsdatabasen (UDB), fra 2017 med data fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT), fra 2018 med data fra Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), fra 2023 med data fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og fra 2024 med data fra Forskerpersonalregisteret.
Datagrunnlaget ble i 2020 supplert med opplysninger om utdanning fra de statistiske byråene i Island, Finland og Danmark. Dette er i hovedsak utdanninger fullført før 2019 i et av de tre landene av personer som har vært eller er bosatt i Norge.
Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå trekkes direkte ut fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB omfatter all utdanningsstatistikk over avsluttet utdanning fra og med skoleåret 1970/71 og igangværende utdanning fra skoleåret 1974/75 og opplysninger om befolkningens utdanningsnivå fra folketellingen i 1970. Grunnlaget for uttrekket er bosatte i Norge i alderen16 år eller eldre per 1.10. det gjeldende året.
Dersom det er registrert flere utdanningsaktiviteter velges den som har høyest nivå, klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Dersom nivået ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges den utdanningen som har høyeste klassetrinn. Hvis klassetrinn ikke skiller utdanningsaktivitetene, velges utdanningen som ikke har kode for allment fagfelt i NUS2000. Om fagfelt heller ikke kan skille mellom utdanningsaktivitetene, velges utdanningen med den nyeste avslutningsdatoen. Dersom avslutningsdato ikke skiller utdanningene, velges det tilfeldig.
Datainnsamling
Datagrunnlaget for avsluttet grunnskole hentes fra fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO). VIGO er også den viktigste kilden innenfor videregående opplæring.
Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata om fagskoler, universiteter og høgskoler fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) som er en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Editering
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Alle utdanningsdata gjennomgår ulike mottaks- og konsistenskontroller.
Beregninger
Fra og med 1.10.2014 er det gjennomført tiltak for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå for innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå i registeret. Utdanningsnivået er beregnet ved hjelp av en statistisk metode kalt «predictive mean matching» og er en variant av «nærmeste-nabo-metoden» som går ut på å finne en donor (en person som er så lik personen med uoppgitt utdanningsnivå som mulig, men som har oppgitt utdanningsnivå) og bruke dennes observerte verdi.
Ved hjelp av diverse bakgrunnsvariabler tilpasses en regresjonsmodell til tilgjengelige data. Både individer med oppgitt og de med uoppgitt utdanningsnivå får en predikert verdi som beregnes ved hjelp av modellen. Den predikerte verdien til donoren brukes til å imputere en verdi for utdanningsnivå som erstatter den manglende verdien for personen med uoppgitt utdanningsnivå. For hvert individ med uoppgitt utdanning finner man dermed den predikerte verdien som er nærmest. Bakgrunnsvariabler som brukes for å finne den nærmeste naboen er kjønn, alder, landbakgrunn, innvandringskategori, statsborgerskap, registrert dato for innflytting til Norge, yrke og yrkesinntekt. For en nærmere redegjørelse for metoden, se Jentoft (2014).
Denne såkalte imputeringen fører til at SSB kan presentere representativ statistikk på aggregert nivå for innvandrere. Statistikken gir et godt bilde av situasjonen på aggregert nivå, men er ikke beregnet for bruk på veldig små populasjoner. Imputerte verdier må naturligvis ikke inngå i imputering av andre kjennetegn, men forskere må selv avgjøre om de vil bruke tall med imputerte verdier eller om de vil ha datasett uten imputering til sitt formål.
Ikke relevant.
Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.
SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer.
For å sikre dette benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Startåret for systematisk innsamling av data om befolkningens utdanningsnivå var 1970. Før dette tidspunktet ble data om utdanningsnivået i befolkningen registrert i forbindelse med folke- og boligtellingene i 1950 og 1960.
Sammenlignbarhet med befolkningens utdanningsnivå registrert i 1970 og 1980 er vanskelig dersom man ønsker en detaljert nivåinndeling. Ønsker man derimot å sammenlikne over tid, bør man bruke de tre hovednivåene: grunnskolenivå, videregående nivå, og universitets- og høgskolenivå.
For enkelte perioder er ikke tallene for grunnskole- og videregående skolenivå direkte sammenlignbare. Dette gjelder perioden frem til og med skoleåret 1974/75, perioden fra skoleåret 1975/76 frem til og med skoleåret 1994/95, og perioden fra og med 1995/96. For korte universitet- og høgskoleutdanninger er det et brudd i tidsserien før og etter 1998/99
Data over avsluttet utdanning på universitets- og høgskolenivå inneholdt tidligere mindre detaljerte opplysninger, da kun større enheter slik som for eksempel grunnfag og halvårsenheter ved høgskolene ble innrapportert til SSB. Dette førte blant annet til at studenter som tok eksamener på de matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ikke fikk oppdatert sitt utdanningsnivå før man hadde oppnådd cand. mag.-graden.
Fra og med undervisningsåret 1998/1999 ble det samlet inn oppnådde studiepoeng for universitetsstudenter. Etter en omlegging av datainnsamlingen omfatter datagrunnlaget alle avlagte eksamener ved universitetene. Oppdatering til universitets- og høgskolenivå har fra og med 1998/1999 blitt gjort på grunnlag av summen av oppnådde studiepoeng. Dersom en student har oppnådd til sammen 120 studiepoeng, i for eksempel matematisk- naturvitenskapelige fag, blir studenten oppdatert med en kode for «Utdanning på universitets- og høgskolenivå, kort» med fagområde matematisk- naturvitenskapelige fag.
Fra og med 2006 er det foretatt endringer av nivådefinisjonene i all publisering av statistikk om befolkningens utdanningsnivå. Hovedsakelig ble endringene gjort for at de norske nivådefinisjonene skulle komme mer i overensstemmelse med de gjeldende internasjonale retningslinjene. Generelt ble kravene for å bli definert på videregående nivå og på universitets- og høgskolenivå strengere.
Når det gjelder sammenlignbarheten til innvandreres utdanningsnivå over tid, er den påvirket av at alle innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå har fått beregnet et utdanningsnivå fra og med 2014 (se punktet «Datainnsamling, editering og beregninger» over).
Det mangler utdanningsopplysninger om utdanninger som norskfødte personer fullførte i utlandet mellom 1980 og 1986. Det ble i 1992 innhentet data om personer som studerte i utlandet med støtte fra Statens lånekasse for utdanning for perioden 1986-1992, og slike opplysninger er årlig blitt innhentet fra 1993.
SSB mangler også opplysning om utdanning for en del innvandrere. Fra og med 1.10.2014 er det derfor gjennomført tiltak for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå for innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå i datamaterialet. Dette er nærmere beskrevet under punktet «Datainnsamling, editering og beregninger». Faktisk andel innvandrere med uoppgitt utdanning i SSBs registerdata kan du finne i denne tabellen.
Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgstrekking, og SSB forsøker så langt det er mulig å få med alle elever og studenter som statistikken per definisjon skal omfatte. Det er mulig at enkelte elever og studenter ikke er representert i tallmaterialet. Dette kan skyldes mangelfull innrapportering eller at SSB ikke har kjennskap til alle aktuelle registerkilder.
Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.
Mulige feil kan være knyttet til utdanningsfilene som danner grunnlaget for statistikken om befolkningens utdanningsnivå eller feil i svarene fra respondenter i noen av undersøkelsene, selv om de fleste feil identifiseres i kontroll- og revisjonsrutinene i SSB. Se SSBs prinsipper for revisjon.