Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene

1.2. Emnegruppe

00.02.10 - Likestilling

1.3. Hyppighet og aktualitet

En gang i året, medio desember

1.4. Regionalt nivå

Kommunenivå

1.5. Ansvarlig seksjon

350 - Seksjon for levekårsstatistikk

1.6. Lovhjemmel

Ikke relevant

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant

1.8. Internasjonal rapportering

Ikke relevant

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange måter, og ved hjelp av forskjellige typer statistikk. En indeks er et samlemål, en måte å forenkle eller komprimere data på. Med indeksen for kjønnslikestilling i kommunene sammenfatter vi ulike mål på likestilling, som viser i hvilken grad kvinner og menn deltar i politikk, utdanning og yrkesliv i den enkelte kommune. Indeksen er blitt publisert hvert år siden 1999. Fra og med 2009 ble indeksen revidert, og heter nå Indeks for kjønnslikestilling i kommunene. Metoden er endret og flere indikatorer inngår i indeksen.
Indikatorene som inngår i indeksen kan si noe om flere ulike sider ved likestilling. Noen dimensjoner kan tenkes å være delvis overlappende.  Likevel har vi plassert de ulike indikatorene i to hovedgrupper og under følgende seks dimensjoner (se også 3.2 og 3.6).

1. Institusjonelle og strukturelle rammer for lokal likestilling
1.1. Offentlig tilrettelegging for potensiell likestilling
• Andel barn 1-5 år i barnehage
1.2. Næringsstruktur og utdanningsmønster
• Andel sysselsatte i en kjønnsbalansert næring (en-siffernivå)
• Forholdet mellom kvinner og menn i offentlig sektor
• Forholdet mellom kvinner og menn i privat sektor
• Andel elever i videregående skole i et kjønnsbalansert utdanningsprogram

    2. Kvinners og menns lokale tilpasninger
2.1. Fordeling av tidsbruk, arbeid/omsorg
• Forholdet mellom kvinners og menns andel i arbeidsstyrken
• Forholdet mellom andel kvinner og menn i deltidsarbeid
• Andel fedre med fedrekvote eller mer av foreldrepermisjon
2.2. Fordeling av individuelle ressurser/innflytelse
• Forholdet mellom andel kvinner og andel menn med høyre utdanning
• Kvinneandel blant ledere
2.3.  Fordeling av politisk innflytelse
• Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter
2.4.  Fordeling av penger
• Forholdet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige bruttoinntekt

For hver indikator får kommunene en poengskår som kan variere fra 0,0, som indikerer maksimal forskjell/ulikhet mellom kjønnene, til 1,0, som indikerer full likestilling. Skåren for hver indikator slås sammen til et samlemål som sier noe om grad av kjønnslikestilling i kommunen. Utgangspunktet er at der det er liten forskjell mellom kvinner og menn, tolkes dette som likestilling. Jo større forskjell, jo mindre likestilt.

For mer informasjon om endringer, se Hvordan måle likestilling mellom kvinner og menn? (Notater 2009/65)

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Brukere er departementer, massemedia, forskere og kommuner.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Observasjonsenhet er kommuner.

3.2. Datakilder

Indeksen inneholder indikatorer som bygger på offisiell statistikk De ulike indikatorene som er med i indeksen for kjønnslikestilling i kommunene bygger på følgende datakilder:

1. Andel barn 1-5 år i barnehage. Kilde: KOSTRA. Tallene hentes fra tabell 04683 i statistikkbanken.
2. Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Kilde: Kommunestyre- og fylkestingsvalget. Tabell 14 (i 2007)
3. Andel kvinner og menn med høyere utdanning, 16 år og over. Kilde: Utdanningsstatistikk, utdanningsnivå. Tallene for utdanningsnivå hentes fra tabell 06983 i Statistikkbanken. Antall personer 16 år og over hentes fra Befolkningsstatistikk, tabell 03026 (per 1.1. året etter utdanningsnivå).
4. Andel kvinner og menn i arbeidsstyrken, 20-66 år. Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), brutt ned på kommune ved hjelp av tall over registrert helt arbeidsledige og foreløpige tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.
5. Gjennomsnittlig årlig bruttoinntekt, kvinner og menn. Kilde: Skattestatistikk for personer. Tallene hentes fra tabell 03068 i statistikkbanken.
6. Andel kvinnelige og mannlige sysselsatte i deltid, 20-66 år. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Spesialbestilling fra Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk.
7. Fedrekvote. Andel fedre som tar ut fedrekvote eller mer i løpet av en treårsperiode. Kilde: FD-Trygd. Spesialbestilling fra Seksjon for levekårsstatistikk.
8. Kjønnsbalansert næringsstruktur. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Tall for kvinner og menn fordelt etter næring i kommunene hentes fra tabell 07984 i Statistikkbanken.
9. Andel kvinner i offentlig forvaltning. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Spesialbestilling fra Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk.
10. Andel kvinner i privat sektor. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Spesialbestilling fra Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk.
11. Andel kvinner blant ledere. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Spesialbestilling fra Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk.
12. Grad av kjønnsbalanse i valg av utdanningsprogram i videregående skole. Kilde: Utdanningsstatistikk, videregående opplæring. Spesialbestilling fra Seksjon for utdanningsstatistikk.

3.3. Utvalg

Ikke relevant

3.4. Datainnsamling

Ikke relevant

3.5. Kontroll og revisjon

Ikke relevant

3.6. Beregninger

Alle indikatorer skaleres fra 0 til 1. Verdien 0 indikerer minimal likestilling, verdien 1 indikerer maksimal likestilling.

1. Barnehage. Andel barn 1-5 år i barnehage (p). Vi antar minst likestilling dersom ingen barn er i barnehage (p = 0) og mest likestilling dersom alle barn er i barnehage (p = 1). Denne indikatoren trenger ikke skalering.
2. Kommunestyre. Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter (p). Det er minst likestilling når andelen er 0 eller 1, og mest likestilling når andelen er lik 0,5. Denne indikatoren skaleres til
3. Utdanning. Forholdet mellom andel kvinner og andel menn med høyere utdanning Det er mest likestilling hvis de to andelene er like, dvs. For å sikre at indikatoren hele tiden ligger mellom 0 og 1, skaleres den til
4. Arbeidsstyrke. Forholdet mellom andel kvinner og andel menn i arbeidsstyrken. Samme skalering som i punkt 3.
5. Inntekter. Forholdet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige bruttoinntekt. Samme skalering som i punkt 3.
6. Deltid. Forholdet mellom andel av yrkesaktive kvinner som jobber deltid og andel av yrkesaktive menn som jobber deltid. Samme skalering som i punkt 3.
7. Pappapermisjon. Andel av fedre 2005 og 2006 som tar ut minst kvoten av pappapermisjon i løpet av de tre neste årene (perioden 2005-2007 for de som ble fedre i 2005, perioden 2006-2008 for fedre 2006). Trenger ikke skalering.
8. Næring. Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur. La n_i være antall yrkesaktive og p_i andel kvinner i næring i. Så lar vi graden av kjønnsbalansering for denne næringen være definert som Indikatoren blir der k er antall næringer i kommunen.
9. Offentlig forvaltning. Kvinneandel i offentlig sektor. Samme skalering som i punkt 2.
10. Privat sektor. Kvinneandel i offentlig sektor. Samme skalering som i punkt 2.
11. Lederyrker. Kvinneandel i lederyrker. Samme skalering som i punkt 2.
12. Utdanningsprogram. I hvilken grad elever velger et kjønnsbalansert utdanning i videregående skole. Graden av kjønnsbalansering for et utdanningsprogram er beregnet ut fra tall for hele landet. For øvrig samme metode som i punkt 8.

Tre indikatorer, næring, offentlig og privat sektor har alle å gjøre med næringsstrukturen i kommunen. For å unngå at dette får for stor innvirkning på totalindeksen, vektes disse ned. Deres totale vekt er lik vekten til hver enkelt av de andre indikatorene, samtidig som næring ble vektet dobbelt så mye som sektorindikatorene. Med lik vekt på de ni andre indikatorene beregnes indeksen på følgende måte:

Eksempel på utregning for Kongsvinger kommune:

^{*Skår på indikatorene blir 0,834 og 0,603 da andelene i utregningen av skåren opererer med flere desimaler.}

Indeksverdien for Kongsvinger blir som følger:

1/10*(0,884+0,727+0,834+0,903+0,723+0,383+0,643+0,645/2+0,603/4+0,720/4+0,628+0,657)=0,704

Med en skår på 0,704 havner Kongsvinger i den fjerdedelen med mest likestilte kommuner i 2010.

3.7. Konfidensialitet

Ikke relevant

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Arbeidsstyrken er summen av sysselsatte og arbeidsledige

Høyere utdanning defineres som universitets- og høyskoleutdanning på lavere eller høyere grad. Lavere grad innebærer: - alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil fire år fram til 1997/98. - alle som har fullført 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet fra og med 1998/99, men som ikke har fullført en høyere gradsutdanning. Høyere grad innebærer: - alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år. - alle som har fullført en forskerutdanning uansett periode. For mer informasjon, se Om statistikken, Utdanningsnivå http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/

Inntektsbegrepet består av alle skattepliktige inntekter som arbeidsinntekt, ulike pensjoner og kapitalinntekter. Det er viktig å være klar over at en sammenligning av bruttoinntekt mellom kvinner og menn ikke er helt uproblematisk. Mannen fører i større grad opp parets kapitalinntekter på sin selvangivelse selv om dette er felles inntekter. En sammenligning av gjennomsnittlig bruttoinntekt mellom kjønnene, spesielt i små kommuner, kan gi et skjevt bilde dersom enkeltpersoner i kommunen (oftest menn) har svært høye inntekter. Dersom menn i større grad fører kapitalinntekter på sin selvangivelse, sier dette likevel noe om hvem som har kontroll over pengene.

Deltid: defineres som avtalt arbeidstid på mindre enn 30 timer i uka

Ledere er kodet som standard for yrkesklassifisering (her brukes et-siffernivå, 1. Lederyrker).

Andel fedre med fedrekvote: Utgangspunktet er alle menn som ble fedre i det aktuelle kalenderåret, uavhengig av hvorvidt man har rett til fordeldrepermisjon.

4.2. Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

5. Feilkilder og usikkerhet

Ikke relevant

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Ikke relevant

5.2. Frafallsfeil

Ikke relevant

5.3. Utvalgsfeil

Ikke relevant

5.4. Andre feil

Ikke relevant

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Indeksen ble endret fra og med 2009, og er derfor ikke direkte sammenlignbar med den tidligere likestillingsindeksen. Se Hvordan måle likestilling mellom kvinner og menn? (Notater 2009/65) for mer utførlig informasjon om endringene.

Indeksen for kjønnslikestilling gir hver kommuner et absolutt skår som varierer fra 0 til 1, hvor 0 indikerer minst likestilling på alle indikatorer, og 1 indikerer maksimal likestilling på alle indikatorer. En kommune kan sammenligne seg selv over tid, ved å se på endringer i skåren på indeksen, og kan også sammenligne seg selv med andre kommuner.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Se punkt 3.2 for hvilke statistikker som inngår i indeksen

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Indeks for kjønnslikestilling i kommunene

Temasiden for likestilling Temasiden for likestilling på engelsk (english)

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Ikke relevant

2011 © Statistisk sentralbyrå