Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet

Navn: Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer.

Seksjon for nasjonalregnskap.

Nasjonalt nivå.

Kvartalsvis publisering. Første versjon av regnskapet for kvartal k publiseres k +60 dager, med revisjoner i påfølgende kvartalspubliseringer.

Endelige nasjonalregnskapstall er basert på statistikk som det tar tid å produsere. Endelige nasjonalregnskapstall (år t) publiseres 21 måneder etter årets utgang (i august/september år t+2). Foreløpige årstall utarbeides som sum 4 kvartaler basert på kvartalstallene, dvs. at det første årsanslaget for et gitt år t publiseres 9-10 uker (om lag 60 dager) etter årets utgang, samtidig med kvartalstall for 4. kvartal.

Eurostat, OECD.

Ikke relevant.

Formålet med nasjonalregnskapsstatistikken er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en detaljert beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike deler av økonomien og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. De første årene omfattet publiseringene av nasjonalregnskapet kun den delen av nasjonalregnskapet som omtales som realregnskapet (se Produksjon, omfang). Inntekts- og kapitalregnskap ble publisert første gang for året 1978 (årstall).

Endelig nasjonalregnskap baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i de ulike sektorene norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem.

Det første kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet ble publisert juni 2005, med tilbakegående tall til 2002. Til og med 2. kvartal 2015 omfattet publiseringen kun sektoren husholdninger og ideelle organisasjoner. Fra og med publiseringen av tall for 3. kvartal 2015 omfatter statistikken alle institusjonelle sektorer, dvs. finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, offentlig forvaltning, husholdninger og ideelle organisasjoner og utlandet. Det er beregnet tallserier for alle sektorene tilbake til 1. kvartal 2002.

Nasjonalregnskap benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn ble det etter hvert utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Det norske nasjonalregnskapsmiljøet var sentralt i dette arbeidet. Den første samlede standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA). I 1970-årene ble norske nasjonalregnskapet betydelig utvidet og tilpasset retningslinjene i den reviderte standarden 1968 SNA.

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av økonomisk utvikling og av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

De kvartalsvise tallene er konsistente med både foreløpige og endelige årlige tall. Det årlige og kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet er videre konsistent med nasjonalregnskapets realregnskap, utenriksregnskapet, og ulike satellittregnskaper (fylkesvis nasjonalregnskap, samt satellittregnskaper for miljø, helse, turisme og ideelle og frivillige organisasjoner).

Nasjonalregnskapet bygger på statistikk fra mange ulike kilder. På grunn av ulike definisjoner, ulikt omfang, etc blir tallene bearbeidet for å bli tilpasset nasjonalregnskapet. Publiserte tall fra nasjonalregnskapet vil derfor ikke nødvendigvis stemme overens med publiserte tall fra kildestatistikkene.

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

• Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010) of The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser til bevegelser og følger av hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet.

I det årlige og kvartalsvise realregnskapet er det virksomheten som er den statistiske enheten. Alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter, utgjør en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter. Se Om statistikken for nasjonalregnskapet(realregnskapet).

Det institusjonelle sektorregnskapet bygger på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter.

Det institusjonelle sektorregnskapet skal beskrive alle økonomiske transaksjoner som berører de enkelte sektorene, samt en oppstilling av beholdning av real- og finanskapital. De institusjonelle enhetene grupperes sammen i institusjonelle sektorer (se Definisjoner) etter deres prinsipielle funksjon, atferd eller formål. For eksempel kan både husholdninger og foretak stifte gjeld, men siden enhetene har ulik funksjon og atferd er de klassifisert i hver sin institusjonelle sektor.

Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt:

Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn.

Det finansielle sektorregnskapet (FINSE) viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor.

Denne dokumentasjonen dekker inntekts- og kapitalregnskapet (år og kvartal).

Nasjonalregnskapet bygger på statistikk fra en mengde forskjellige kilder, i hovedsak statistikk som er samlet inn og bearbeidet av andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå. Se mer informasjon i avsnittet Datainnsamling, editering og beregninger.

Beregningene i nasjonalregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, i hovedsak statistikk innsamlet og bearbeidet av andre seksjoner i SSB. De ulike statistikkene kan ha ulike definisjoner og prinsipper som ligger til grunn, og må i mange tilfeller korrigeres for å tilpasses nasjonalregnskapets prinsipper og definisjoner.

Indirekte benyttes alle datakilder som benyttes i nasjonalregnskapet(realregnskapet - NR-REA), inklusive tall fra utenriksregnskapet (UR) og arbeidskraftregnskapet (AR), ved at tall fra NR-REA, UR og AR, tas inn i beregningssystemet for inntekts- og kapitalregnskapet og sammenstilles med beregnede tall for sektorene.

Årsberegningene i inntekts- og kapitalregnskapet bygger i tillegg på direkte bruk av statistikken offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, regnskapsstatistikk for henholdsvis finansielle og ikke- finansielle foretak, skattestatistikk og saldostatistikk. Grunnlagsstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på antagelser og vurderinger.

I første omgang beregnes det for hver enkelt sektor uavhengige anslag for inntekter og utgifter for de forskjellige transaksjonene (for eksempel næringsinntekt, renter, overføringer etc.). Dette gjøres i de fleste tilfeller uavhengig for hver enkelt undersektor, dvs. at man oppnår internt avstemte tall for hver undersektor først.

Etablering av tall for husholdningssektoren avviker noe i framgangsmåten i forhold til de fleste andre av hovedsektorene, da den ikke er basert på en spesifikk rapportering. Husholdningssektoren etableres ved å kombinere informasjon fra flere andre sektorer (såkalt motsektorinformasjon) og ulike eksterne datakilder som for eksempel ligningsdata.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor inntekter og utgifter for alle transaksjoner avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene. Som regel justeres det lite på data for sektorene offentlig forvaltning, finansielle sektorer og sektoren utlandet. Generelt vil derfor mange avstemminger/residualer føres mot foretakssektoren.

Beregnede tall for sektorene basert på ulike data (se avsnitt Datakilder og utvalg) vurderes og avstemmes på tvers av sektorer og mot NR-REA (se avsnitt Produksjon, omfang).

Denne figuren skisserer det overordnede beregningsopplegget for endelig årlig inntekts- og kapitalregnskap.

I foreløpige regnskaper er framgangsmåten i stor grad basert på de samme prinsippene som ved endelig regnskap. De viktigste forskjellene er at datagrunnlaget i flere sammenhenger er basert på et mer usikkert grunnlag. For eksempel vil sektoren ikke-finansielle foretak i stor grad basere seg på motsektorinformasjon og supplerende eksterne statistikkilder.

Husholdninger og ideelle organisasjoner

For husholdningene og ideelle organisasjoner finnes på kvartal ikke en enkelt kilde som gir en samlet oversikt over inntekter og utgifter. Kvartalstallene for denne sektoren beregnes derfor i stor grad på grunnlag av data fra andre sektorer (motsektorinformasjon). Tall for husholdningenes produksjonsinntekter og konsum- og realinvesteringsutgifter hentes fra nasjonalregnskapet(realregnskapet). For finansielle inntekter og utgifter beregnes tall bl.a. basert på oppgaver over husholdningenes beholdninger av innskudd og lån og rentesatser fra finanssektoren. I tillegg er de kvartalsvise stats- og kommuneregnskapene viktige kilder for husholdningenes overføringer fra og innbetalinger til offentlig forvaltning. Også andre kilder benyttes.

Finansielle foretak

Store deler av finansielle foretak er underlagt en kvartalsvis felles rapportering til Statistisk sentralbyrå, Kredittilsynet og Norges bank. Rapportene gir detaljerte regnskapsopplysninger for bl.a. banker og forsikringsselskaper som benyttes i beregningene av de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene for denne sektoren.

Ikke-finansielle foretak

Heller ikke for ikke-finansielle foretak finnes det en dekkende kvartalsvis kilde for alle inntekter og utgifter. Tall for inntekter og kostnader knyttet til produksjon og realinvesteringer hentes fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet. For finansielle inntekter og utgifter benyttes i stor grad motsektorinformasjon fra finanssektoren og fra utenriksregnskapet. Til en viss grad påvirkes tallene for denne sektoren også av balansering av inntekts- og utgiftstrømmene på tvers av alle sektorer.

Offentlig forvaltning

For offentlig forvaltning finnes kvartstall fra stats- og kommuneregnskapene som benyttes både i det kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet og i det kvartalsvise nasjonalregnskapet (realregnskapet). For de postene som er felles for de to statistikkene (offentlig produksjon, konsum og realinvesteringer) benyttes de samme beregnede tallene. Kvartalsinformasjonene fra kommunene og staten omfatter også finansielle inntekter og utgifter.

Utlandet

For sektoren utlandet benyttes i sin helhet tallene fra det kvartalsvise utenriksregnskapet (UR).

I første omgang foretas uavhengige oppstillinger av regnskapet for de ulike sektorene. Deretter foretas en avstemming mellom sektorene basert på hvilke kilder og beregninger som anses som mest sikre.

Nærmere om beregningsmetoder og kilder for husholdningenes nettofinansinvesteringer

Husholdningenes nettofinansinvesteringer er sektorens samlede netto kjøp og salg av finansielle fordrings- og gjeldsposter i en periode. Tall for husholdningenes nettofinansinvesteringer kan prinsipielt fremskaffes på tre måter.

En kan observere direkte alle finansielle transaksjoner som husholdningene foretar, dvs. samlet kjøp og salg av fordrings- og gjeldsposter. I praksis er dette en nærmest uoverkommelig oppgave.

Alternativt kan nettofinansinvesteringene regnes ut indirekte som en saldopost i et makroøkonomisk statistikksystem, enten ved å:

1. beregne alle inntekter og trekke fra alle utgifter i perioden (inklusive konsumutgifter og utgifter til realinvesteringer), eller
2. beregne husholdningenes samlede beholdning av finanskapital ved inngangen og utgangen av perioden, og korrigere beholdningsendringen for beregnede prisendringer og andre beholdningsendringer som ikke skyldes transaksjoner i fordrings- og gjeldsposter.

I inntekts- og kapitalregnskapet benyttes den første metoden (inntektsmetoden). I det finansielle sektorregnskapet beregnes også netto finansinvesteringer for husholdningssektoren. Her kombineres dekomponering av balanseendringene med direkte observerte transaksjoner (beholdningsmetoden). I prinsippet skal beregningene i inntekts- og kapitalregnskapet og i det finansielle sektorregnskapet føre frem til samme tall for nettofinansinvestering. For at dette skal skje i praksis må er det imidlertid en forutsetning at alle data som benyttes er i overensstemmelse med nasjonalregnskapets gjeldende prinsipper og definisjoner.

Til forskjell fra andre sektorer i nasjonalregnskapet, f.eks. offentlig forvaltning, bygger tallene for husholdningssektoren på lite helhetlig regnskapsinformasjon. Bortsett fra forbruksundersøkelsene er heller ikke data samlet inn direkte fra husholdningene, men bygger på enten administrative oppgaver (f.eks. ligningsmateriale), informasjon fra andre sektorer som husholdningene har økonomiske forbindelser med (f.eks. banker og offentlig forvaltning), eller beregnede størrelser (f.eks. driftsresultat for selvstendig næringsdrivende). En svært viktig kilde for direkte transaksjoner er Verdipapirsentralen, som gir data for transaksjoner i sertifikater, obligasjoner, noterte aksjer og grunnfondsbevis. Dette innebærer at en ikke kan foreta kontroll og revisjon av helhetlige oppstillinger for enkeltenheter innen husholdningssektoren, men må bygge et konsistent bilde av sektorens økonomi på makronivå.

Tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap vil ofte være påvirket av værforhold, ferieavvikling, innslag av bevegelige helligdager mv. De tallmessige utslagene av fenomener som gjentar seg til samme tid hvert år omtales som sesongeffekter, mens utslag som er direkte knyttet til egenskaper ved kalenderen omtales som kalendereffekter. Høye kjøp i husholdningene i desember måned knyttet til den forestående julehøytiden er et eksempel på en sesongeffekt, mens antall virkedager per kvartal er et eksempel på en kalendereffekt. Når de kvartalsvise tallene er sesonjusterte gir det mening å sammenligne utviklingen fra ett kvartal til det neste. I tabellene med sesongjusterte tall er det justert for sesong- og kalendereffekter, men det er ikke justert for "tilfeldige" hendelser som streik eller lignende. Dersom slike tilfeldige hendelser er kjent for Statistisk sentralbyrå og dette kan ha påvirket tallene for et gitt kvartal, vil det bli omtalt i teksten ved publisering.

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 enheter innen det området det leveres statistikk for.

Det foreligger sammenliknbare årstall for alle år tilbake til og med 1978 og sammenliknbare kvartalstall tilbake til og med 1. kvartal 1999.

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen. Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid, slik at tallgrunnlaget for utarbeiding av foreløpige tall samlet sett er mindre dekkende. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er mer usikre enn de endelige tallene.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig.

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten fra 2003 får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Også Eurostat har foretatt evalueringer (gjennomgang) av det norske nasjonalregnskapet, som leder frem til beregning av nivået på BNI. Her har det norske nasjonalregnskapet kommet godt ut.

Regnskapstall for et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet.

Men også utenom den ordinære publiseringssyklusen er nasjonalregnskapet gjenstand for såkalte hovedrevisjoner med jevne mellomrom, der hele sammenhengende tallserier blir revidert. (Se omtale av hovedrevisjoner i avsnittet Bakgrunn. Formål og historie.)

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.

Hvorfor sesongjusteres KVINS ?

Kvartalsvis institusjonelt sektorregnskap (KVINS) er en sammensetning av inntekter og utgifter som gir oss de avledede saldopostene sparing og nettofinansinvesteringer. Sparing er det som en sektor kan anvende til investering i finans- eller realkapital, etter at alle utgifter er trukket fra inntekter. Ved negativ sparing har en sektor anvendt mer enn den har tilgjengelig av ressurser.
Nettofinansinvestering er det nettobeløpet som et land eller en sektor har tilgjengelig for å finansiere (direkte eller indirekte) andre land eller sektorer. Sagt på en annen måte er nettofinansinvesteringer sektorens samlede netto kjøp og salg av finansielle fordrings- og gjeldsposter i en periode. Overført til individnivå er dette å se på summen av bankinnskudd, kjøp av verdipapirer og andre finansielle investeringer fratrukket gjeldsopptaket i den aktuelle perioden.
Spareraten, som er forholdet mellom sparing og disponibel inntekt, sier oss noe om hvordan sektoren er finansiert. Ved negativ sparerate har sektoren anvendt mer enn den har av tilgjengelige resurser – den har med andre ord finansiert sine utgifter ved nettoopptak av gjeld.

Det viser seg at noen av hovedseriene i KVINS lett kan identifisere og fjerne sesongeffekter, og at sesongmønsteret ikke er identisk på inntekt og utgiftsider. Det sier seg selv at for å kunne følge løpende utviklingen i sektoren, er det nødvendig å korrigere disse seriene for sesongvariasjon.
1.3 Serier som sesongjusteres
Alle seriene som inngår i tabellen for de ujusterte tallene, skal også inngå i hovedtabellen for sesongjusterte tall. Vi har valgt først å justere alle enkeltkomponenter, og deretter aggregere dem for å beregne hovedaggregater. Dette betyr at sammenhengen mellom aggregater også gjelder for sesongjusterte tall. Faktisk er det slik at man får bedre resultater når det justerer på denne måten (indirekte) i stedet for å justere direkte på hovedaggregater. For å komme fram til en slik konklusjon tas det utgangpunkt i analyser via figurer og output fra X-12-ARIMA.
Det viser seg at indirekte justering av hovedstørrelsene fører til mer stabile serier (lavere irregulære komponenter) og derfor mindre revisjoner i ettertiden. Dette er spesielt relevant for sparerate og nettofinansinvesteringer.

Hovedelementer ved sesongjustering av KVINS er gitt ved:
• Vi bruker X12-ARIMA uten å stille krav til at årstall for ujusterte og sesongjusterte er like.
• Vi justerer enkelte serier. De sesongjusterte aggregatene kommer frem som et resultat ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.
• Seriene som ikke har sesong (det er mange i KVINS) blir ikke justert. Med andre ord er de justerte og de ujusterte seriene like.
• I noen få tilfeller bruker vi trend i sted for sesongjusterte for å unngå negative tall.
• Enkelte serier som ikke er lange nok og som åpenbart viser sesongmønsteret ble fremskrevet for å kunne estimere sesongfaktorer
• Noen serier er allerede sesongjustert i Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). Disse seriene ble justert med identiske sesongfaktorer som i KNR. Dette sikrer konsistensen mellom KNR og KVINS.
• Det er kun de tre siste årgangene som blir oppdatert når tall for nye kvartaler kommer ut.

Sammenhenger og konsistens stiller krav av nøye kontroller via etablerte grafer når nye tall for sesongjustering kjøres.

Inntekter	Innland	Ikke-fin. foretak	Fin. foretak	Off. forvaltning	Husholdninger	Ideelle org.	Utlandet
Import av varer							KNR
Import av tjenester							KNR
Bruttoprodukt	KNR	Residual	KNR	KNR	J	KNR	S
Lønnsinntekter	Sum				J		J
Driftsresultat	Sum	S	S	S	S	S	S
Produksjonssubsidier	Sum	Residual	J	N	A	N
Formuesinntekter	Sum	J	T	T	J	J	T
Korreksjon for indirekte målte banktjenester	Sum	A	A	N	A	A	T
Primære inntekter	Sum	S	S	S	S	S	S
Medlemspremier og arbeidsgiveravgift	Sum			J
Skatt på inntekt og formue	Sum			J			M
Pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning	Sum				Residual		J
Ytelser fra kasser og fond	Sum				J
Premier til kasser og fond	Sum	N	Residual	N	J	A	A
Andre løpende overføringer	Sum	J	J	J	J	J	J
Disponibel inntekt	Sum	S	S	S	S	S	S
Korreksjon for sparing i pensjonsfond	Sum				J
Sparing	Sum	S	S	S	S	S	S
Kapitaloverføringer	Sum	Residual	N	A	N		A
Nettofinansinvestering	Sum	S	S	S	S	S	S

Utgifter	Innland	Ikke-fin. foretak	Fin. foretak	Off. forvaltning	Husholdninger	Ideelle org.	Utlandet
Eksport av varer							KNR
Eksport av tjenester							KNR
Kapitalslit	Sum	Residual	N	J	N
Lønnskostnader	Sum	Residual	J	N	J	N	J
Produksjonsskatter	Sum	Residual	J	N	A	N
Formuesutgifter	Sum	Residual	T	J	J	J	T
Korreksjon for indirekte målte banktjenester	Sum	J	Residual	N	J	N	T
Medlemspremier og arbeidsgiveravgift	Sum				J
Skatt på inntekt og formue	Sum	Residual	J		M	J	T
Pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning	Sum			J			A
Ytelser fra kasser og fond	Sum	N	Residual	N	J	A
Premier til kasser og fond	Sum				J		A
Andre løpende overføringer	Sum	Residual	J	J	J	J	A
Konsum	KNR			KNR	KNR	KNR
Korreksjon for sparing i pensjonsfond	Sum		J
Kapitaloverføringer	Sum	N	N	J	N		N
Bruttoinvestering i realkapital	KNR	Residual	KNR	KNR	J	KNR
Lagerendring	KNR	Residual
Netto anskaffelse av ikke-produsert realkapital	Sum	Residual			N		N

Beskrivelse av tabell: J: Sesongjustert direkte, A: Additiv justering pga. negative verdier, N: Ikke påvist sesong, M: Justert manuelt pga. manglende data, S: Sum av detaljer, T: Bruker trendserie, KNR: Allerede sesongjustert i Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Det har vært et mål å sikre et fullt sett med sesongjustert kvartalsvis inntekts- og kapitalregnskap med både horisontal konsistens og vertikal konsistens. Horisontal konsistens sikres ved at totale inntekter summert over alle sektorer er lik totale utgifter. Dette medfører at for hver transaksjon må det velges en residualsektor. Valget av residualsektor falt på sektorer der serien ikke kommer fra en kilde som allerede er publisert, som for eksempel Kvartalsvis nasjonalregnskap. I tillegg må serien være av en såpass stor størrelse at serien påvirkes i mindre grad enn små serier. Og i tillegg kreves det at rådata kan ikke være estimert ved årsserie/4.
Vertikal konsistens sikres ved at saldoposter som primære inntekter, disponibel inntekt, nettofinansinvesteringer mm. er gitt ved summen av enkeltkomponentene. Det vil si at disse størrelsene er indirekte sesongjustert. I likhet med de ujusterte seriene skal en kunne regne seg ned til nettofinansinvestering.

For en mer detaljert beskrivelse av egenskapene ved seriene som inngår i KVINS henvises det til ”Analysing the series for Quarterly Sector Accounts. doc ”

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering

•Det gjennomføres en automatisk prekorrigering av rådata basert på standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet. Metoden som brukes for å beregne rådata for enkelte serier gjør at både sesong og ekstreme verdier ble fjernet. Dette gjelder spesielt for lønnsinntekter og for produksjonsskatter og subsidier.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer at man både justerer for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata siden både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

•Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell)..

•Seriene testes om antall virkedager i et kvartal kan påvirke resultater. For kvartalsserier kan disse effektene sjelden identifiseres, og dette er da også tilfellet for KVINS, hvor i praksis ingen av seriene ble prekorrigert for virkedageffekter.

•Mer relevant er effekten fra om påske faller i 1. eller 2. kvartal. Tabellen med resultater viser at det kun er fire serier som korrigeres for påskeeffekter: produksjon, lønnskostnader, ytelser fra kasser og fond samt overføringer til ideelle organisasjoner.

Metode for justering for virkedager (Working day/Trading day)

•Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for kvartalslengden når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

•Det brukes standard opsjoner i X-12-ARIMA, RegARIMA-modellering, for å identifisere og fjerne påskeeffekter. Se notat: Ny metode for påskekorrigering for norske data, Notater 2007/43, Statistisk sentralbyrå.

•Konsumet justeres ved hjelp av estimering av varigheten for effekten av de bevegelige helligdagene, spesielt tilpasset norske forhold.

Det justeres for 1. nyttårsdag, påske, 1. mai, 17. mai og pinse der disse er signifikante.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

•Avhengig av hva som passer best, benyttes enten en kalender basert på norske høytids- og helligdager eller en kalender basert på et gjennomsnitt av antall virkedager til de forskjellige landene innen EU/EU-området. Ved sesongjustering av kvartalsvis institusjonelt benyttes den norske kalenderen.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt ”outliers”, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

X-12-ARIMA velger automatisk ut en modell hvis den tilfredsstiller betingelsen om at gjennomsnittlig prognosefeil skal være mindre enn en gitt verdi. Hvis ingen av modellene tilfredsstiller denne betingelsen, vil en modell bli valgt ut manuelt (dvs. dette er et standardvalg). Under disse premissene må den automatiske utvelgelsen gi en modell av bedre kvalitet enn ved manuell utvelgelse.

Det er vanligvis modellen (0,1,1)(0,1,1) - ofte referert til som ’airline’-modellen, som blir valgt. Denne modellen har bare 2 parametere og er enkel å tolke.

Dekomponeringsrutiner

To metoder kan forekomme: multiplikativ (MULT) og additiv (ADD) dekomponering.

Ved multiplikativ dekomponering endrer sesongkomponenten seg proporsjonalt i forhold til seriens nivå. Ved additiv dekomponering er sesongkomponenten uavhengig av nivå. Valg av additiv metode er vanligvis en indikasjon på at serien inneholder nuller eller negative verdier.

•Det foretas et manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

•For stasjonære serier (konstant gjennomsnitt og varians) brukes additiv dekomponering.

Valg av sesongjusteringsmetode

•X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

•Man stiller ikke krav til at sesongkorrigerte kvartalstall skal summere seg til det ujusterte årstallet. Dette er i tråd med anbefalinger fra fagmiljøene i Eurostat o.l. For årstallene stilles det imidlertid betingelse om at sesongjusterte og ujusterte tall skal være like. Dette betyr at summen av de sesongjusterte tallene for et år altså normalt ikke summerer seg opp til årstallet.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

•For KVINS leder den valgte metoden til likhet mellom sesongjusterte under- og overaggregater. Det vil si at definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall, noe som er hovedårsaken for valget av den indirekte sesongjuseringsmetoden for overaggregatene.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsseriene for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for totalen dersom tidsseriene for de tilhørende underaggregatene er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

•For KVINS anvendes den indirekte metoden for overaggregatene, der komponentene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Totalene blir beregnet ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.

•Det brukes også indirekte metode for å justere konsum. Man tar utgangspunkt i de månedlige sesongfaktorene som beregnes for konsumgruppene i VKI.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien

•Hele tidsserien til KVINS brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Sesongjusterte tall kan ofte bli revidert ved neste publisering. I enkelte tilfeller innebærer en slik revisjon at vekstraten fra foregående måned revideres, og kanskje blir tendensen i utviklingen endret.

Ved å tilføre en ny observasjon i en råserie kan det føre til at tilbakegående sesongjusterte tall blir påvirket.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

•Sesongjusterte data revideres mellom offisielle frigivinger i frigivingskalenderen, uavhengig av revisjon av tidligere rådata, det vil si at alle sesongjusterte serier revideres bakover ved hver frigiving av kvartalsvis institusjonelt sektorregnskap.

Løpende eller faste korreksjonsfaktorer

•Delvis løpende korrigering, der modellene kun identifiseres og estimeres årlig, mens sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametre reidentifiseres/estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

•Hele serien revideres idet sesongfaktoren reestimeres.

•Hele serien revideres ved hovedrevisjoner av rådata.

For å sikre god kvalitet av sesongjustering blir det ofte utført statistiske tester og grafiske inspeksjoner av sesongjusteringen.

•Det tas hensyn til all mulig diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer i forbindelse med å etablere optimale sesongjusteringsrutiner (kun aktuelt for enkelte serier).

•For å behandle de fleste seriene brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet tilbyr.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Sesongjustering av korte tidsserier

•Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelige tidsserier

•Alle seriene som skaper problemer ved å bruke vanlige opsjoner i sesongjusteringsverktøyet, behandles på en spesiell måte.

Tilgjengelighet

•Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

•Alle metadata relatert til hver enkelt serie er tilgjengelige.

•Historiske data er tilgjengelige for gjennomføring av revisjonsanalyse.

Formidling

•I tillegg til rådata formidles sesongjusterte data.

•Det formidles både nivå og forskjellige vekstrater.

•Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

•For hver serie formidles enkelte indikatorer som viser kvaliteten på sesongjusteringsrutiner.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

• SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering (http://www.ssb.no/a/metadata/metode/sesongjustering.html)
• The Committee for Monetary, Financial and Balance of Payments statistics: ESS-Guidelines on seasonal adjustment ( http://www.cmfb.org/pdf/ESS%20Guidelines%20on%20SA.pdf )
• EUROSTAT: Seasonal Adjustment. Methods and Practices ( http://epp.eurostat.ec.europa.eu/portal/ page/portal/ver1/quality/documents/SEASONAL_ADJUSTMENT_METHODS_PRACTICES.pdf )
• US census: X-12-ARIMA-manual. ( http://www.census.gov/ts/X-12a/v03/X-12adocV03.pdf )
• Joaquin Rodriguez: Analysing the series for Quarterly Sector Accounts (QSA) : Income, expenditure and savings for households and the NPISH sector, Document 2009/7, Statistisk sentralbyrå