Nasjonalinntekten falt kraftig i 2020

Staten skjermet privat sektor for mye av inntektsnedgangen. Skatter og andre inntekter til staten gikk kraftig ned, mens stønadsutbetalingene økte i 2020, viser nye tall fra statistikken Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet. Samtidig ble det innført en rekke ulike støtteordninger for næringslivet.

− Offentlige finanser fikk et underskudd i 2020, for første gang siden 1993. Staten har båret mye av nedgangen i nasjonalinntekten, og skjermet privat sektor, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet, Pål Sletten.

Inntektsbegrepet omfatter ikke omvurderinger av f.eks. petroleumsreservene, andre naturressurser eller utenlandsformuen. Fra inngangen til utgangen av 2020 anslås kursgevinster å ha økt verdiene i Statens pensjonsfond utland med 847 milliarder kroner. I tillegg kom en valutagevinst på 58 milliarder kroner.

− Mens nasjonalinntekten falt i 2020, fikk staten samtidig store kursgevinster i oljefondet. Disse tilsvarte nesten så mye som 30 prosent av den samlede verdiskapingen i hele fastlandsøkonomien i fjor, sier Sletten.

Husholdningene har spart store beløp

Mange ble permittert eller arbeidsledige i 2020, og mange foretak fikk problemer. Samlet sett økte likevel husholdningenes inntekter. Fordi konsumet falt, økte sparingen i husholdningene til historisk høye nivåer.

− I Norge som i mange andre land, har husholdningssektoren spart opp store beløp gjennom 2020, sier Sletten.

Sparingen for hele landet - disponibel inntekt fratrukket privat og offentlig konsum – falt imidlertid med 101 milliarder kroner fra 2019 til 2020, fordi offentlig forvaltnings sparing sank. To tredeler av nedgangen i disponibel inntekt for Norge i koronaåret ble altså dekket gjennom lavere sparing. Av dette var en tredel reduserte netto finansinvesteringer i utlandet, og to tredeler reduserte nettoinvesteringer i realkapital innenlands.

Største nedgang siden finanskrisen i 2009

Nedgangen i brutto nasjonalinntekt (BNI) skyldes at inntektene Norge opptjente ved innenlands produksjon falt i 2020. Målt i løpende priser falt bruttonasjonalproduktet (BNP) med 160 milliarder kroner. Det skyldes i sin tur både nedgangen i BNP for Fastlands-Norge i 2020, og lavere priser på olje- og gassproduksjonen på sokkelen.

Nasjonalinntekten falt i 2. kvartal i fjor. Oppgang i oljeprisene og økt aktivitet på fastlandet, førte til at mye av fallet var hentet inn igjen mot slutten av året. Det ble likevel en kraftig nedgang for 2020 sett under ett. Disponibel realinntekt falt med 7,4 prosent i 2020. Det er den største nedgangen siden finanskriseåret 2009. Målt per innbygger var nedgangen på 39 500 kroner i 2020.

Endringer i bytteforholdet mot utlandet bidro alene med 7,2 prosentpoeng til nedgangen, og var dermed det klart største bidraget. Nedgang i produksjonen på fastlandet trakk i samme retning, mens oppgang i oljeproduksjonen og i netto finansinntekter fra utlandet trakk opp.

− Utviklingen i disponibel realinntekt per innbygger har vært nokså ujevn helt siden finanskrisen i 2009. I fjor falt den helt ned til samme nivå som tidlig på 2000-tallet, sier Sletten.

Første år med underskudd i offentlig forvaltning siden 1993

Underskuddet i offentlig forvaltning, målt ved sesongjusterte tall for nettofinansinvesteringer, ble redusert fra om lag 80 milliarder kroner i 2. kvartal til drøyt 18 milliarder kroner i 3. kvartal, før underskuddet økte igjen til nesten 42 milliarder kroner. i 4. kvartal. For året 2020 samlet ble underskuddet i offentlig forvaltning 112 milliarder kroner, som er knapt 349 mrd. lavere enn året før. 2020 er dermed det første året siden 1993 der inntektene, medregnet petroleumsinntekter, er lavere enn utgiftene.

Etter utbruddet av koronapandemien har utgiftene i det offentlige økt og skatteinntektene har falt mye. Arbeidsrelaterte stønader til husholdningene har økt med 39 prosent sammenlignet med 2019, og det er dagpenger og sykepenger som har økt mest i denne kategorien. Stønadene falt i 3. kvartal, men har økt igjen i 4. kvartal ettersom antall permitterte har økt. Videre bidrar ulike støtteordninger til næringslivet til svekkelsen av offentlige finanser.

Petroleumsskattene forklarer mye av nedgangen i myndighetenes skatteinntekter, men deler av dette er skatt som utsettes til senere år. Reduksjonen i skatteinntektene fra petroleumsaktiviteten skyldes både stortingsforliket i juni 2020 som gir midlertidige lettelser i petroleumsbeskatningen og en lavere oljepris fra starten av 2020.

Offentlig forvaltnings inntekter trekkes også ned av et fall i utbytteinntektene på nesten 12 prosent lavere utbytteinntekter i forhold til 2019. Dette kommer hovedsakelig av fall i utbytteinntekter fra SPU.

Høy disponibel inntekt og lavt konsum hos husholdningene

Husholdningenes disponible inntekt for 2020 anslås til 1 577 milliarder kroner, hvilket tilsvarer en vekst på 3,2 prosent fra 2019. Permisjoner og annet fravær har i stor grad blitt kompensert av staten. Pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning, spesifikt fra arbeidsrelaterte stønader, var den største bidragsyteren til disponibel inntekt i 2020. Arbeidsrelaterte stønader bidro til å øke disponibel inntekt med 2,6 prosentpoeng. Siden 1979 har lønnsinntekter vært den største bidragsyteren med få unntak. Etter en nedgang på 5,7 prosent i 3. kvartal, økte pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning med 5,3 prosent i 4. kvartal, viser sesongjusterte tall. Disponibel inntekt økte med 3,0 prosent i 4. kvartal.

Begrensede konsummuligheter samt økt disponibel inntekt førte til en historisk høy sparerate på 15,4 prosent i 2020. Husholdningenes sparing anslås til 257 milliarder kroner, en dobling fra 2019. Redusert konsum bidro med 90 milliarder av økningen, mens økt disponibel inntekt bidro med 49 milliarder. Endring i pensjonsrettigheter trakk noe ned. Denne størrelsen inngår ikke i disponibel inntekt, men slår direkte ut i sparingen.

Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall

Kvartalstall for 1. til 3. kvartal 2020 er revidert som følge av normal revisjonssyklus. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. I tillegg er det foretatt en metodeendring av sesongjusteringen som har ført til nye sesongjusterte tall tilbake til 2018. Spareraten for husholdningene er revidert ned i 3. og 4. kvartal 2019 og 1. kvartal 2020, og justert opp i 2. og 3. kvartal 2020. Den største revisjonen er 3. kvartal 2020, som er revidert opp med 1,6 prosentpoeng. Makrobildet er likevel fortsatt som tidligere publisert.

For 2020 er usikkerheten større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.

Nye tall for direkte investeringer til og fra utlandet har blitt tatt inn i Inntekts- og kapitalregnskapet for 2017 og 2019. For 2017 ble netto formuesinntekter oppjustert med 28 milliarder som følge av nye tall for reinvestert fortjeneste i inn- og utland. Netto formuesinntekter ble for 2019 revidert med 11 milliarder. For 2017 førte dette til at BNI ble revidert opp med 0,9 prosentpoeng, til 5,7 prosent mot året før. 2019 er revidert med 0,3 prosentpoeng, til –0,4 prosent. Vekst i disponibel realinntekt for landet er revidert 1,1, -1,0 og 0,4 prosentpoeng for hhv. 2017, 2018 og 2019 som følge av nye tall for reinvestert fortjeneste.