Innvandrere, etter innvandringsgrunn
Årlig
Landet
Grunnlagsdatane er på individnivå, og kan teknisk sett fordeles på alle regionale nivåer. Konfidensialitetshensyn avgjør hvilket faktisk regionalt nivå som vil bli valgt i det enkelte tilfellet.
320 - Seksjon for befolkningsstatistikk
Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2.
Ikke relevant.
Statistikk over innvandringsgrunner er etterspurt av internasjonale statistikkorganisasjoner.
Statistikken er først og fremst laget for å få oversikt over de viktigste grunnene til at personer flytter til Norge. Dessuten kan dataene brukes til å klassifisere en del av den utenlandsfødte befolkningen etter opprinnelig innvandringsgrunn.
Den første tilsvarende statistikk ble publisert 10.3.1995 (Ukens statistikk nr. 10, 1995), og gjaldt førstegangsinnflyttinger 1990-93. I perioden fram til 30.11.2006 ble statistikken videreført bare som statistikk over flyktninger. Deretter har det vært årlige publiseringer.
Allmenheten, offentlig forvaltning, forskning, massemedia
På datanivå for innvandringsgrunn flukt: Utenlandsfødte registrert i folkeregisteret (dvs. alle som bor eller har bodd i Norge siden 1. oktober 1964, og/eller som var med Folke- og boligtelling 1960).
På datanivå for de andre innvandringsgrunnene: Utenlandsfødte som har flyttet til Norge første gang i 1990 eller seinere som ikke-nordiske statsborgere.
I de publiserte tabellene er det satt inn et ekstra krav om at personene må være innvandrere (dvs. født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre).
De viktigste enkeltkildene for statististikkdataene er Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet og Utlendingsdatabasen i (UDB) i Utlendingsdirektoratet (databasen ble tidligere kalt DUF).
DSF inngår som den viktigste kilden for dataene i SSBs befolkningsstatistikksystem. I tillegg er opplysninger fra folke- og boligtellingene 1960 og 1970 med for å supplere. Det samme gjelder eldre statistikkfiler med opprinnelse i folkeregisterdata. Defineringen av førstegangsinnvandringer er helt og holdent basert på folkeregisterdata.
UDB overtok etter Fremkon og Flyktningregisteret (Flyreg) i 2004. Sentrale opplysninger fra disse to registrene ble da tilpasset nye standarder og lagt inn i UDB. På den måten inneholder UDB data tilbake til 1991, lenge før UDB ble tatt i bruk i saksbehandlingen. Ved tilfeller av dårlig datakvalitet i UDB kan en altså ikke uten videre legge skylden på det nåværende registreringssystemet.
Den enkeltvariabelen i UDB som betyr mest for statistikken over innvandringsgrunner er vedtaksgrunn. Ved manglende informasjon om vedtaksgrunn er andre lignende variabler brukt.
En viktig suppleringskilde er 2004-utgaven av innvandringsgrunnfilen fra 1995, oppdatert ved hjelp av data fra Flyreg. Den dekker opp for de personene som ikke har (tilfredsstillende) opplysninger i dagens UDB.
Folkeregisterdataene er bearbeidet i andre sammenhenger. Det nye i den bearbeidingen som leder fram til innvandringsgrunn er oppgaven med å oppnå best mulig kobling mellom utlendingsforvaltningens ID-numre og fødselsnummer, og dernest å finne en første innvandringsgrunn for flest mulig utenlandsfødte.
Prosessen for å oppnå kobling mellom de to ID-nummerseriene tar utgangspunkt i linker som finnes i både i UDB og i DSF. Disse linkene er kontrollert, samkjørt og forbedret betydelig. Resultatet er at de aktuelle personene blir definert likt i alle inputdataene.
Etter at denne oppgaven er løst gjelder det å finne de opplysningene i UDB som best mulig angir grunnen til den første innvandringen som er registrert i folkeregisteret.
Én utfordring i den forbindelse er at de fleste står registrert med mange saker (imidlertid er de fleste fornyelser) der informasjonen ikke alltid stemmer overens. I mange tilfeller finnes de best registrerte opplysningene på noen av de seinere sakene som er registrert på personen. I noen av disse tilfellene er den mer utfyllende informasjonen kopiert over til de tidligere sakene. Det knytter seg en viss usikkerhet til den formen for kvalitetsforbedring.
Den andre utfordringen er å identifisere den saken som mest sannsynlig knytter seg til den første folkeregistrerte innflyttingen. Det finnes ikke variabler i UDB som gjør det mulig med sikkerhet å peke ut den mest relevante saken i alle tilfeller.
Hovedregelen er at innvandringsgrunnen er hentet fra den siste registreringen (sakshendelsen) før første innvandring ble registrert i folkeregisteret, men det er gjort unntak hvis den aktuelle saken ikke gir brukbar eller pålitelig informasjon. I slike tilfeller er andre registreringer eller kilder blitt brukt som indikasjon på innvandringsgrunnen.
En av disse ekstra kildene er innvandringsgrunnfilen fra 2006. I 2006 ble oppgaven er løst ved først å finne den mest relevante av hver av hovedgrunnene, og dernest foreta et valg mellom disse grunnene, for de personene som har mer enn én hovedgrunn. Valget var basert på hvilken hovedgrunn som ble vurdert å være mest pålitelig i det enkelte tilfelle. I realiteten gikk innvandringsgrunnen Flukt ofte foran de andre.
Ved manglende kilde for innvandringsgrunn er det foretatt imputeringer basert på bl.a. personens statsborgerskap og innvandringsalder. Generelt er det klart større behov for imputeringer i de eldste dataene (fra begynnelsen av 1990-tallet og tidligere) enn fra tida etter at det nye registreringssystemet i UDB ble tatt i bruk (2004).
I prosessen får en del barn uten egen innvandringsgrunn påført foreldrenes innvandringsgrunn.
Problemene med varierende pålitelighetsgrad på dataene kan føre til at personer blir tildelt f.eks. Flukt som innvandringsgrunn i stedet for Familie, som det ville blitt hvis registreringene hadde vært mer fullstendige .
Neste utfordring er å identifisere den mest sannsynlige referansepersonen ("herboende") i familieinnvandringssaker. I de tilfeller hovedpersonen ikke er oppgitt i UDB-dataene, blir slektskapsforbindelser i DSF brukt for å finne fram til ektefelle, barn, foreldre eller søsken som kan tenkes å ha vært hovedperson ved første innvandring. I denne prosessen har ektefelle forrang framfor de andre kategoriene. Metoden finner fram til personer som kan ha vært hovedperson for utenlandsfødte som må ha hatt en (fordi de har kommet av familiegrunner), men den gir ikke sikkerhet for at den identifiserte personen faktisk og juridisk var referansepersonen.
Det å konstruere en variabel for "familieforeningstype" (som skiller mellom gjenforening, medfølging og etablering/utvidelse), medfører også betydelig utfordringer av både av datakildemessig og begrepsmessig art. Klassifiseringen er i hovedsak basert på en vurdering av innvandrerens egen og referansepersonens første innvandringsdato, vigselsdato (der det er relevant) og de registreringer på denne variabelen som finnes i UDB-dataene. De grenseverdiene som er brukt i klassifiseringen er satt skjønnsmessig.
Fra 1. oktober 2009 var den tidligere ordningen med oppholdstillatelser for ikke-nordiske EU-borgere erstattet med en registreringsordning for denne gruppen. De nye reglene innebærer at de fleste EU-borgerne nå fritt kan komme til Norge for å studere, arbeide eller bo sammen med familie. De skal melde seg hos det lokale politiet, som kontrollerer identitetsdokumentene deres. De skal også oppgi hvorfor de vil oppholde seg i Norge, om det er for å studere, arbeide eller bo sammen med familie her. Folkeregisteret vil normalt kreve registreringsbevis for å tildele personnummer.
Borgere fra Bulgaria og Romania er fortsatt omfattet av overgangsbestemmelser som blant annet innebærer at de må søke om oppholdstillatelse.
Ikke relevant.
Meldinger fra Det sentrale folkeregistret (elektroniske kopier) har siden 1998 blitt overført daglig fra DSF til SSB. Før mai 1995 mottok SSB meldingene på magnetbånd hver måned.
Disse meldingene kobles med UDB-data fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
I tillegg til kontroller som blir utført i DSF utfører SSB kontroller for statistiske formål. For nærmere beskrivelse av kontroller som blir gjort, se notatet: Dokumentasjon av BESYS-befolkningsstatistikksystemet. Befolkningsendringer i 1998 og befolkningsbasen (BEBAS) 1. januar 2000. Anne Sofie Brørs, Kirsten Dybendal, Aslaug Hurlen Foss og Trude Jakobsen, Notat 2000/24 Statistisk sentralbyrå.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Innvandring (flytting fra utlandet): Hendelse definert i folkeregisteret, og etter en mindre bearbeiding vist i SSBs statistikk over flyttinger (for de seinere år: i statistikk over inn- og utvandring).
Førstegangsinnvandring: Første innvandring til Norge for person som er født i utlandet.
Innvandringsår: Den offisielle innvandringsdatoen i folkeregisteret er registreringsdatoen, som er den datoen vedkommende person møter opp på folkeregisteret med dokumentene i orden (deriblant oppholdstillatelsen hvis en er ikke-nordisk statsborger).
I statistikken over innvandringsgrunner er innvandringsåret hentet direkte fra registreringsdatoen, og ikke fra den publiserte flyttestatistikkens referenseår. Ved etterslep kan dette være et seinere år enn registreringsåret.
Innvandringsgrunn: Grunn til første innvandring, slik grunnen framkommer i registreringer i utlendingsforvaltningens registre, og slik en ellers kan avlede den til ut fra ulike relevante variabler. Variabelen er altså laget i SSB for demografisk bruk, og avspeiler ikke direkte de litt mer juridisk orienterte registreringene i utlendingsforvaltningen.
Alle førstegangsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap som kom 1990-2006 har blitt tildelt en av hovedverdiene Flukt, Familie, Arbeid, Utdanning og Annet. De fleste har imidlertid oppgitt en mer spesifisert innvandringsgrunn enn dette. I hovedsak avspeiler de mer spesifiserte verdiene det som er registrert i vedtaksgrunnvariabelen i UDB. Ved uoppgitt vedtaksgrunn brukes andre UDB-variabler eller folkeregisterdata som kilde.
Betegnelsen flyktning, eller person med flyktningbakgrunn, kan i sammenheng med innvandringsgrunn bli brukt som synonym til kommet på grunn av flukt.
I dagens utlendingsforvaltning følges et prinsipp om at alle innvandrere skal ha et vedtak, selv om de er barn uten noen selvstendig innvandringsgrunn. i slike tilfeller får barn samme verdi for vedtaksgrunn som foreldrene. I innvandringsgrunnvariabelen er imidlertid verdiene arbeid, utdanning og ekteskapsinngåelse for de yngste blitt byttet ut med familieinnvandring.
Familieforeningstype: Variabelen spesifiserer alle familieinnvandringer. Den har verdiene gjenforening, medfølging (dvs. kom sammen med en annen innvandrer) og etablering/utvidelse. Disse verdiene framkommer i hovedsak etter en vurdering av egen og referansepersons første innvandringsdato, vigselsdato (der det er relevant) og de registreringer på denne variabelen som finnes i UDB-dataene.
For andre variabler, se Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Personer med flyktningbakgrunn
Det ble utarbeidet en reell standard for innvandringsgrunner til publiseringen i 1995. Klassifiseringen av variabelen vedtaksgrunn i UDB bygger på denne standarden. Imidlertid er en god del verdier mer fininndelt i UDB-versjonen, og noen aspekter er skilt ut i separate variabler. Kodesettet er også annerledes. Den klassifikasjonen som så langt er brukt i SSB-dataene er en mildt tilpasset versjon av vedtaksgrunn-variabelen i UDB.
Statistisk sentralbyrås bruk av betegnelser i innvandrerrelatert statistikk er knyttet til Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn
Landgrupperinger: Verdensdelene er standard landgruppering,se Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk
Det knytter seg en betydelig grad av usikkerhet både til inputdataene og til bearbeidingen i SSB.
I bearbeidingen er det foretatt imputeringer og skjønnsmessige valg som naturlig nok vil være utsatt ved en nærmere granskning. Ved seinere oppdateringer vil feil som har oppstått kunne bli oppdaget og korrigert.
De måle- og bearbeidingsfeil som finnes i dataene antas ikke å påvirke hovedresultatene i vesentlig grad, men feilene kan slå ut mer på lavere nivåer.
Det er størst omfang av feil og usikkerhet i de eldste dataene (særlig året 1990).
Nordic citizens do not need a residence permit, and hence they are not registered in UDB. There are not enough supplementary data available to allocate a reason for immigration to all Nordic citizens. Norwegian citizens are partly in the same situation, and therefore not included.
Nordiske borgere trenger ikke tillatelse, og de er derfor ikke registrert i UDB. Det er ikke nok tilgjengelige data til å kunne tildele alle disse en innvandringsgrunn. Norske statsborgere er delvis i samme situasjon, og er derfor heller ikke inkludert.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Statistikken publisert i 2007 er et langt stykke på vei sammenlignbar med de som kom i 1995 og 2006, men forskjeller på mer detaljert nivå finnes det mange av.
Sammenlignbarhet over landegrensene er vanskelig å oppnå, da det strengt tatt ikke er noen land som har helt sammenlignbare statistikk. Land som Sverige, Danmark og Nederland utgir imidlertid statistikk som har visse likheter med den norske.
Opplysninger om innvandringsgrunn er tildelt en delpopulasjon av alle som er eller har vært registrert bosatt i Norge. Mer presist gjelder dette utenlandsfødte ikke-nordiske statsborgere som har blitt bostedsregistrert i det norske folkeregisteret første gang i 1990 eller seinere (eller med andre ord førstegangsinnvandring i denne perioden).
Denne populasjonen inngår både i statistikk over flyttinger til Norge fra utlandet, og statistikk som omfatter utenlandsfødte. Populasjonen er imidlertid ikke utskilt eller spesielt merket der.
Innvandringsgrunnen flukt avviker seg fra definisjonen av flyktninger i statistikker over disse på to måter: For det første er det bare de personer som har flukt som egen hovedgrunn som får den som innvandringsgrunn. Familietilknyttede til flyktninger er altså ikke tatt med, slik de (inntil videre) er i statistikken over flyktninger. Den andre forskjellen er at innvandringsgrunn-variabelen ikke tar hensyn til at noen blir flyktninger etter at de først har innvandret av en annen grunn.
http://statbank.ssb.no/statistikkbanken
Statistikken offentliggjøres elektronisk (tekst, tabeller og figurer) via Dagens statistikk på SSB sin hjemmeside på internett. Utvalgte resultater formidles også i Statistisk årbok
Hovedfiler på individnivå blir langtidslagret. Også en del mellomprodukter (som kan være aktuelle for spesialkjøringer) vil bli lagret i lengre tid etter hver oppdatering.
2011 © Statistisk sentralbyrå