Statistikk innhold
Statistikk om
Innvandrere etter innvandringsgrunn
Statistikk over innvandrere etter innvandringsgrunn viser hvor mange personer som innvandret til Norge siste år, og hvorfor de innvandret. Nordiske statsborgere er ikke med i statistikken.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Innvandrere etter innvandringsgrunnLast ned tabell som ...Innvandrere etter innvandringsgrunn
2024 Endring i prosent Innvandring i alt siden 1990 2023 - 2024 2014 - 2024 I alt 51 212 -30,3 2,2 1 174 665 Arbeid 10 222 -28,3 -52,3 372 172 Familie 11 638 -21,8 -28,9 390 054 Flukt 22 823 -38,9 224,8 276 314 Utdanning 2 771 -11,8 -44,9 110 340 Andre 348 11,2 39,8 6 747 Ukjent 3 410 -2,7 19 038 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Innvandrere etter innvandringsgrunn og første statsborgerskapLast ned tabell som ...Innvandrere etter innvandringsgrunn og første statsborgerskap
2024 I alt Arbeid Familie Flukt Utdanning Andre I alt 51 212 10 222 11 638 22 823 2 771 348 Europa 36 198 7 583 4 265 19 649 1 074 276 Afrika 2 790 255 1 360 925 214 18 Asia 9 788 1 452 4 999 2 121 1 169 22 Nord-Amerika 921 348 362 1 184 18 Latin-Amerika og Karibia 1 176 469 533 45 110 12 Oseania 179 105 58 0 13 2 Statsløse 159 10 60 82 7 0 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 1. juli 2025.
Bosatte
Hvem som regnes som bosatt i Norge og hvor i Norge en person skal regnes som bosatt, er fastlagt i lov om folkeregistreringen av 16. januar 1970. Forskriftene til loven ble endret flere ganger, siste gang med virkning fra 1. oktober 1998.
Innvandring (flytting fra utlandet)
Hendelse definert i folkeregisteret, og etter en mindre bearbeiding vist i SSBs statistikk over flyttinger (i statistikk over inn- og utvandring).
Førstegangsinnvandring
Første innvandring til Norge for person som er født i utlandet.
Innvandringsår
Den offisielle innvandringsdatoen i folkeregisteret er registreringsdatoen, som er den datoen vedkommende person møter opp på folkeregisteret med dokumentene i orden (deriblant oppholdstillatelsen hvis en er ikke-nordisk statsborger).
I statistikken over innvandringsgrunner er innvandringsåret hentet direkte fra registreringsdatoen, og ikke fra den publiserte flyttestatistikkens referenseår. Ved etterslep kan dette være et seinere år enn registreringsåret.
Innvandringsgrunn
Grunn til første innvandring, slik grunnen framkommer i registreringer i utlendingsforvaltningens registre, og slik en ellers kan avlede den til ut fra ulike relevante variabler. Variabelen er altså laget i SSB for demografisk bruk, og avspeiler ikke direkte de litt mer juridisk orienterte registreringene i utlendingsforvaltningen.
Alle førstegangsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap som kom etter 1989 har blitt tildelt en av hovedverdiene Flukt, Familie, Arbeid, Utdanning og Annet. De fleste har imidlertid oppgitt en mer spesifisert innvandringsgrunn enn dette. I hovedsak avspeiler de mer spesifiserte verdiene det som er registrert i vedtaksgrunnvariabelen i UDB. Ved uoppgitt vedtaksgrunn brukes andre UDB-variabler eller folkeregisterdata som kilde.
Familieforeningstype
Variabelen spesifiserer alle familieinnvandringer. Den har verdiene gjenforening, medfølging (dvs. kom sammen med en annen innvandrer) og etablering/utvidelse. Disse verdiene framkommer i hovedsak etter en vurdering av egen og referansepersons første innvandringsdato, vigselsdato (der det er relevant) og de registreringer på denne variabelen som finnes i UDB-dataene.
Annen beskyttelse
Begrepet omfatter krigsflyktninger med familier hovedsakelig fra Bosnia-Hercegovina som har fått opphold etter vedtaket "kollektiv beskyttelse".
For andre variabler, se Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Det ble utarbeidet en reell standard for innvandringsgrunner til publiseringen i 1995. Klassifiseringen av variabelen vedtaksgrunn i UDB bygger på denne standarden. Imidlertid er en god del verdier mer fininndelt i UDB-versjonen, og noen aspekter er skilt ut i separate variabler. Kodesettet er også annerledes. Den klassifikasjonen som så langt er brukt i SSB-dataene er en mildt tilpasset versjon av vedtaksgrunn-variabelen i UDB.
Statistisk sentralbyrås bruk av betegnelser i innvandrerrelatert statistikk er knyttet til Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn
Landgrupperinger: Verdensdelene er standard landgruppering, se Standard for land og statsborgerskap i personstatistikk
Personer
Navn: Innvandrere etter innvandringsgrunn
Emne: Befolkning
Seksjon for befolkningsstatistikk
Landet og fylkene.
Grunnlagsdatane er på individnivå, og kan teknisk sett fordeles på alle regionale nivåer. Konfidensialitetshensyn avgjør hvilket faktisk regionalt nivå som vil bli valgt i det enkelte tilfellet.
Årlig
Statistikk over innvandringsgrunner er etterspurt av internasjonale statistikkorganisasjoner.
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Systemet for kvalitetssikring av norsk offisiell statistikk er basert på kvalitetskrav i statistikkloven og Retningslinjer for europeisk statistikk. I den årlige rapporten om kvalitet i offisiell statistikk vurderes etterlevelsen av kvalitetskravene for all offisiell statistikk samlet sett.
Nasjonalt program for offisiell statistikk setter rammene for hvilke områder SSB og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om. Programmet definerer og avgrenser offisiell statistikk.
Utfyllende informasjon om systemet for kvalitet i offisiell statistikk finnes på ssb.no.
Statistikken over innvandringsgrunn er først og fremst laget for å få oversikt over de viktigste grunnene til at personer flytter til Norge. Dessuten kan dataene brukes til å klassifisere innvandrere etter opprinnelig innvandringsgrunn.
Den første tilsvarende statistikk ble publisert 10.3.1995 (Ukens statistikk nr. 10, 1995), og gjaldt førstegangsinnflyttinger 1990-93. I perioden fram til 30.11.2006 ble statistikken videreført bare som statistikk over flyktninger. Deretter har det vært årlige publiseringer.
Statistikken over personer med flyktningbakgrunn ble første gang publisert som Dagens Statistikk i 1999 (flyktninger 1. januar 1998). Den er ikke ment å erstatte Utlendingsdirektoratets statistikker over vedtak og juridisk grunnlag. Tallene er ikke nødvendigvis i samsvar med Utlendingsdirektoratets statistikker over vedtak og juridisk grunnlag.
Allmenheten, offentlig forvaltning, forskning, massemedia
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Opplysninger om innvandringsgrunn er tildelt en delpopulasjon av alle som er eller har vært registrert bosatt i Norge. Mer presist gjelder dette utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre (innvandrere), ikke-nordiske statsborgere som har blitt bostedsregistrert i det norske folkeregisteret første gang i 1990 eller seinere (eller med andre ord førstegangsinnvandring i denne perioden).
Denne populasjonen inngår både i statistikk over flyttinger til Norge fra utlandet, og statistikk som omfatter utenlandsfødte. Populasjonen er imidlertid ikke utskilt eller spesielt merket der.
Innvandringsgrunnen flukt avviker fra definisjonen av personer med flyktningbakgrunn i statistikker over disse på følgende måte: For det første er det bare de personer som har flukt som egen hovedgrunn som får den som innvandringsgrunn. Familietilknyttede til personer med innvandringsgrunn flukt er altså ikke tatt med, slik de er i statistikken over personer med flyktningbakgrunn.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Befolkning, delområde Innvandrere.
Det foreligger statistikk over innvandringsgrunn fra 1990.
Statistikk over innvandringsgrunn omfatter innvandrere som har flyttet til Norge første gang i 1990 eller seinere som ikke-nordiske statsborgere.
Statistikk over personer med flyktningbakgrunn omfatter alle personer som selv kom som flyktninger, samt familietilknyttede til disse, som var registrert bosatt i Norge per 1. januar inneværende år.
De viktigste enkeltkildene for statististikkdataene er Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet og Utlendingsdatabasen i (UDB) i Utlendingsdirektoratet (databasen ble tidligere kalt DUF).
DSF inngår som den viktigste kilden for dataene i SSBs befolkningsstatistikksystem. I tillegg er opplysninger fra folke- og boligtellingene 1960 og 1970 med for å supplere. Det samme gjelder eldre statistikkfiler med opprinnelse i folkeregisterdata. Defineringen av førstegangsinnvandringer er helt og holdent basert på folkeregisterdata.
UDB overtok etter Fremkon og Flyktningregisteret (Flyreg) i 2004. Sentrale opplysninger fra disse to registrene ble da tilpasset nye standarder og lagt inn i UDB.
Den enkeltvariabelen i UDB som betyr mest for statistikken over innvandringsgrunner er vedtaksgrunn. Ved manglende informasjon om vedtaksgrunn er andre lignende variabler brukt.
Folkeregisterdataene er bearbeidet i andre sammenhenger. Det nye i den bearbeidingen som leder fram til innvandringsgrunn er oppgaven med å oppnå best mulig kobling mellom utlendingsforvaltningens ID-numre og fødselsnummer, og dernest å finne en første innvandringsgrunn for flest mulig innvandrere.
Innvandringsgrunnen er basert på opplysninger fra UDI.
Ved manglende kilde for innvandringsgrunn er det foretatt koblinger mot arbeidsmarkedsdata og utdanningsdata.
For å identifisere referansepersonen ("herboende") i familieinnvandringssaker i de tilfeller hovedpersonen ikke er oppgitt i UDB-dataene, blir ektefellens fødselsnummer og vigselsdato i DSF brukt for å finne fram til ektefelle.
Klassifiseringen av "familieforeningstype" (som skiller mellom gjenforening og etablering) er i hovedsak basert på en vurdering av innvandrerens egen og referansepersonens første innvandringsdato, vigselsdato (der det er relevant) og de registreringer på denne variabelen som finnes i UDB-dataene.
Fra 1. oktober 2009 var den tidligere ordningen med oppholdstillatelser for ikke-nordiske EU-borgere erstattet med en registreringsordning for denne gruppen. De nye reglene innebærer at de fleste EU-borgerne nå fritt kan komme til Norge for å studere, arbeide eller bo sammen med familie. De skal melde seg hos det lokale politiet, som kontrollerer identitetsdokumentene deres. De skal også oppgi hvorfor de vil oppholde seg i Norge, om det er for å studere, arbeide eller bo sammen med familie her. Folkeregisteret vil normalt kreve registreringsbevis for å tildele personnummer.
Fra 2014 har vi inkludert etterslep i statistikken. Det betyr at personer som har innvandret til Norge, men hvor meldingen om innvandringen har kommet forsinket til UDI, blir inkludert i statistikken. Disse har tidligere ikke vært en del av statistikken. Dette betyr at historiske tall kan avvike noe fra tidligere publiserte tall.
Meldinger fra Det sentrale folkeregistret (elektroniske kopier) har siden 1998 blitt overført daglig fra DSF til SSB. Disse meldingene kobles med UDB-data fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
I tillegg til kontroller som blir utført i DSF utfører SSB kontroller for statistiske formål.
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.
Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.
SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer.
For å sikre dette benyttes metoden «avrunding» i denne statistikken.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Sammenlignbarhet over landegrensene er vanskelig å oppnå, da det strengt tatt ikke er noen land som har helt sammenlignbare statistikk. Land som Sverige, Danmark og Nederland utgir imidlertid statistikk som har visse likheter med den norske.
Tidligere årganger av statistikken om innvandringsgrunner kan endres noe på grunn av etterslep i registreringer og tilkomst av nye opplysninger. De siste oppdaterte tallene i statistikkbanken kan derfor avvike noe mot tidligere publiserte tall.
Det knytter seg en betydelig grad av usikkerhet både til inputdataene og til bearbeidingen i SSB.
I bearbeidingen er det foretatt imputeringer og skjønnsmessige valg som naturlig nok vil være utsatt ved en nærmere granskning. Ved seinere oppdateringer vil feil som har oppstått kunne bli oppdaget og korrigert.
De måle- og bearbeidingsfeil som finnes i dataene antas ikke å påvirke hovedresultatene i vesentlig grad, men feilene kan slå ut mer på lavere nivåer.
Det er størst omfang av feil og usikkerhet i de eldste dataene (særlig året 1990 for innvandringsgrunn).
Nordiske borgere trenger ikke tillatelse, og de er derfor ikke registrert i UDB. Det er ikke nok tilgjengelige data til å kunne tildele alle disse en innvandringsgrunn. Norske statsborgere er delvis i samme situasjon, og er derfor heller ikke inkludert.
Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.