Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene

1.2. Emnegruppe

00.02.10 - Likestilling

1.3. Hyppighet og aktualitet

En gang i året, februar/mars

1.4. Regionalt nivå

Kommunenivå

1.5. Ansvarlig seksjon

350 - Seksjon for levekårsstatistikk

1.6. Lovhjemmel

Ikke relevant

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant

1.8. Internasjonal rapportering

Ikke relevant

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Frem til 2008 ble statistikken publisert som "Likestillingsindeks for kommunene", og fra 2009-2010, «Indeks for kjønnslikestilling i kommunene” (se 3.2, 3.6 og lenke under 6.1 for ytterligere informasjon om strukturen og metoden av de foregående indeksene). Fra 2012 (med tall for 2010) vil det ikke lenger publiseres et samlemål for likestilling i hver kommune, men kommunene vil i stedet bli målt gjennom et sett av tolv indikatorer som anses som viktig og relevante til å beskrive lokal likestilling. Dette er de samme indikatorene som i den reviderte indeksen 2009-2010.

Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange måter og ved hjelp av forskjellige typer statistikk. Indikatorene for likestilling i kommunene er basert på tilgjengelig registerstatistikk. De tilsvarer indikatorer som brukes på likestilling internasjonalt, men de er også tilpasset norske forhold. Indikatorene gir mål på ulike aspekter av likestilling. Noen dimensjoner kan være delvis overlappende. De tolv indikatorene er plassert i to grupper langs følgende seks dimensjoner (se også 3.2 og 3.6).

 

1. Institusjonelle og strukturelle rammer for lokal likestilling
Offentlig tilrettelegging for potensiell likestilling
1) Andel barn 1-5 år i barnehage
Næringsstruktur og utdanningsmønster
2) Andel sysselsatte i en kjønnsbalansert næring (en-siffernivå)
3) Forholdet mellom kvinner og menn i offentlig sektor
4) Forholdet mellom kvinner og menn i privat sektor
5) Andel elever i videregående skole i et kjønnsbalansert utdanningsprogram

 2. Kvinners og menns lokale tilpasninger
Fordeling av tidsbruk, arbeid/omsorg
6) Forholdet mellom andel kvinner og menn i arbeidsstyrken
7) Forholdet mellom andel kvinner og menn i deltidsarbeid
8) Andel fedre med fedrekvote eller mer av foreldrepermisjon
Fordeling av individuelle ressurser/innflytelse
9) Forholdet mellom andel kvinner og menn med høyre utdanning
10) Kvinneandel blant ledere
Fordeling av politisk innflytelse
11) Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter
Fordeling av penger
12) Forholdet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige bruttoinntekt

For hver indikator får kommunene en poengskår som kan variere fra 0, som indikerer maksimal forskjell/ulikhet mellom kjønnene, til 1 som indikerer full likestilling. Utgangspunktet er at der det er liten forskjell mellom kvinner og menn, tolkes dette som likestilling. Jo større forskjell, jo mindre likestilt.

For mer informasjon, se også Hvordan måle likestilling mellom kvinner og menn i kommunene? (Notater 2009/65).

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Brukere er departementer, massemedia, forskere og kommuner.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Observasjonsenhet er kommuner.

3.2. Datakilder

Indikatorer som bygger på offisiell statistikk

De ulike indikatorene bygger på følgende datakilder:

  1. Andel barn 1-5 år i barnehage. Kilde: KOSTRA. Tallene hentes fra tabell 04683 i statistikkbanken.
  2. Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter 2011. Kilde: Kommunestyre- og fylkestingsvalget. Tabell 17 (i 2011)
  3. Andel kvinner og menn med høyere utdanning, 16 år og over. Kilde: Utdanningsstatistikk, utdanningsnivå. Tallene for utdanningsnivå hentes fra tabell 06983 i Statistikkbanken. Antall personer 16 år og over hentes fra Befolkningsstatistikk, tabell 03026 (per 1.1. året etter utdanningsnivå).
  4. Andel kvinner og menn i arbeidsstyrken, 20-66 år. Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), brutt ned på kommune ved hjelp av tall over registrert helt arbeidsledige og foreløpige tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.
  5. Gjennomsnittlig årlig bruttoinntekt, kvinner og menn. Kilde: Skattestatistikk for personer. Tallene hentes fra tabell 03068 i statistikkbanken.
  6. Andel kvinnelige og mannlige sysselsatte i deltid, 20-66 år. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Spesialbestilling fra Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk.
  7. Fedrekvote. Andel fedre som tar ut fedrekvote eller mer i løpet av en treårsperiode. Kilde: FD-Trygd. Spesialbestilling fra Seksjon for levekårsstatistikk.
  8. Kjønnsbalansert næringsstruktur. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Tall for kvinner og menn fordelt etter næring i kommunene hentes fra tabell 07984 i Statistikkbanken.
  9. Andel kvinner i offentlig forvaltning. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Spesialbestilling fra Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk.
  10. Andel kvinner i privat sektor. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk.
  11. Andel kvinner blant ledere. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk.
  12. Grad av kjønnsbalanse i valg av utdanningsprogram i videregående skole. Kilde: Utdanningsstatistikk, videregående opplæring.

3.3. Utvalg

Ikke relevant

3.4. Datainnsamling

Ikke relevant

3.5. Kontroll og revisjon

Ikke relevant

3.6. Beregninger

Alle indikatorer skaleres fra 0 til 1. Verdien 0 indikerer minimal likestilling, verdien 1 indikerer maksimal likestilling.

  1. Barnehage. Andel barn 1-5 år i barnehage (p). Vi antar minst likestilling dersom ingen barn er i barnehage (p = 0) og mest likestilling dersom alle barn er i barnehage (p = 1). Denne indikatoren trenger ikke skalering.
  2. Kommunestyre. Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter (p). Det er minst likestilling når andelen er 0 eller 1, og mest likestilling når andelen er lik 0,5. Denne indikatoren skaleres til
    .
  3. Utdanning. Forholdet mellom andel kvinner og andel menn med høyere utdanning
    . Det er mest likestilling hvis de to andelene er like, dvs. . For å sikre at indikatoren hele tiden ligger mellom 0 og 1, skaleres den til
    .
  4. Arbeidsstyrke. Forholdet mellom andel kvinner og andel menn i arbeidsstyrken. Samme skalering som i punkt 3
  5. Inntekter. Forholdet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige bruttoinntekt. Samme skalering som i punkt 3.
  6. Deltid. Forholdet mellom andel av yrkesaktive kvinner som jobber deltid og andel av yrkesaktive menn som jobber deltid. Samme skalering som i punkt 3.
  7. Pappapermisjon. Andel av de som ble fedre i 2007 og 2008 som tar ut minst kvoten av pappapermisjon i løpet av de tre neste årene (perioden 2007-2009 for de som ble fedre i 2007, perioden 2008-2010 for fedre 2008). Trenger ikke skalering.
  8. Næring. Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur. La ni være antall yrkesaktive og pi andel kvinner i næring i. Så lar vi graden av kjønnsbalansering for denne næringen være definert som
    Indikatoren blir
    , der k er antall næringer i kommunen.
  9. Offentlig forvaltning. Kvinneandel i offentlig sektor. Samme skalering som i punkt 2.
  10. Privat sektor. Kvinneandel i privat sektor. Samme skalering som i punkt 2.
  11. Lederyrker. Kvinneandel i lederyrker. Samme skalering som i punkt 2.
  12. Utdanningsprogram. I hvilken grad elever velger et kjønnsbalansert utdanning i videregående skole. Graden av kjønnsbalansering for et utdanningsprogram er beregnet ut fra tall for hele landet. For øvrig samme metode som i punkt 8.

3.7 Sammenstilling av indeksen 2009-2010

I den reviderte indeksen for 2009-2010 inngikk de samme indikatorene som i nåværende indikatorsett. I sammenveiingen til en samleindeks ble alle indikatorene gitt lik vekt, med unntak av tre indikatorer. Indikatorene næring, offentlig og privat sektor har alle å gjøre med næringsstrukturen i kommunen. For å unngå at dette fikk for stor innvirkning på totalindeksen, ble disse vektet ned. Deres totale vekt er lik vekten til hver enkelt av de andre indikatorene, samtidig som næring ble vektet dobbelt så mye som sektorindikatorene. Med lik vekt på de ni andre indikatorene ble indeksen beregnet på følgende måte:

 

 

3.7. Konfidensialitet

Ikke relevant

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Arbeidsstyrken er summen av sysselsatte og arbeidsledige

Høyere utdanning defineres som universitets- og høyskoleutdanning på lavere eller høyere grad. Lavere grad innebærer: - alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning av en varighet på inntil fire år fram til 1997/98. - alle som har fullført 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet fra og med 1998/99, men som ikke har fullført en høyere gradsutdanning. Høyere grad innebærer: - alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdanning på mer enn 4 år. - alle som har fullført en forskerutdanning uansett periode. For mer informasjon, se Om statistikken, Utdanningsnivå http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/

Inntektsbegrepet består av alle skattepliktige inntekter som arbeidsinntekt, ulike pensjoner og kapitalinntekter. Det er viktig å være klar over at en sammenligning av bruttoinntekt mellom kvinner og menn ikke er helt uproblematisk. Mannen fører i større grad opp parets kapitalinntekter på sin selvangivelse selv om dette er felles inntekter. En sammenligning av gjennomsnittlig bruttoinntekt mellom kjønnene, spesielt i små kommuner, kan gi et skjevt bilde dersom enkeltpersoner i kommunen (oftest menn) har svært høye inntekter. Dersom menn i større grad fører kapitalinntekter på sin selvangivelse, sier dette likevel noe om hvem som har kontroll over pengene.

Deltid: defineres som avtalt arbeidstid på mindre enn 30 timer i uka

Ledere er kodet som standard for yrkesklassifisering (her brukes et-siffernivå, 1. Lederyrker).

Andel fedre med fedrekvote: Utgangspunktet er alle menn som ble fedre i det aktuelle kalenderåret, uavhengig av hvorvidt man har rett til fordeldrepermisjon.

4.2. Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

5. Feilkilder og usikkerhet

Ikke relevant

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Ikke relevant

5.2. Frafallsfeil

Ikke relevant

5.3. Utvalgsfeil

Ikke relevant

5.4. Andre feil

Ikke relevant

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Indeksen for kjønnslikestilling i kommunene ble vesentlig endret fra og med 2009, og er derfor ikke sammenlignbar med den tidligere likestillingsindeksen 1999-2008. Se Hvordan måle likestilling mellom kvinner og menn i kommunene? (Notater 2009/65) for mer utførlig informasjon om endringene og for dokumentasjon om indikatorer og metode i likestillingsindeksen 1999-2008.

Indikatorene for kjønnslikestilling gir hver kommune et skalert skår på hver indikator som varierer fra 0 til 1, dette gjør de ulike indikatorene sammenlignbare. En kommune kan sammenligne seg selv over tid, ved å se på endringer i skårene i indikatorene, og kan også sammenligne seg selv med andre kommuner. Indikatorene angis også med grunnlagstall for kommunene og fylkene, og kommuner og fylker kan således også sammenligne utviklingen i de reelle andelene og nivåene, som er utgangspunktet for de skalerte skårene. 

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Se punkt 3.2 for hvilke statistikker som inngår i indeksen

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene

Temasiden for likestilling Temasiden for likestilling på engelsk (english)

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Ikke relevant

2012 © Statistisk sentralbyrå