Forbudet er ment å hindre at statsstøtte bidrar til å opprettholde foretak som ikke er levedyktige på lang sikt. Det er imidlertid uklart om kriteriene i forbudet er egnet til å skille mellom foretak som er i midlertidige vanskeligheter, men som kan være produktive i framtiden, og foretak som ikke er levedyktige uten statsstøtte.
Denne rapporten dokumenterer omfanget og kjennetegnene til foretak i vanskeligheter, vurderer om dagens kriterier er godt egnet til å identifisere foretak som er i vedvarende økonomiske vanskeligheter og undersøker om forbudet fører til at tilskuddsmidler vris mot foretak som gir systematisk lavere gevinster per krone i støtte.
Samlet sett viser resultatene i denne analysen at forbudet i stor grad forhindrer at foretak med lave profittmarginer og lav sannsynlighet for overlevelse mottar støtte. Forbudet går imidlertid på bekostning av en del foretak som er truffet av regelverket, men som kun er i midlertidige økonomiske vansker. Dersom det er store gevinster ved å subsidiere foretak i midlertidige økonomiske vansker, kan forbudet være kostbart fordi det vrir støtten vekk fra foretakene der den har størst effekt. Vi finner imidlertid ikke tegn til at støtte til foretak i vanskeligheter gir større effekter per krone enn støtte til øvrige foretak for de tilskuddsordningene vi undersøker.