Valgdeltakelsen blant mange innvandrere sank litt fra 2017

Valgdeltakelsen er lavere blant innvandrere sammenliknet med norske borgere uten innvandrer­bakgrunn. I de tre siste stortingsvalgene lå valgdeltakelsen på 80 prosent for øvrige norske borgere, mens den var rundt mellom 55 og 50 prosent blant innvandrerne. Blant innvandrere samlet sank deltakelsen fra 55 prosent i 2017 til 50 prosent i 2021. Forskjellene i deltakelse mellom innvandrere og den øvrige befolkning blir litt mindre når vi kontrollerer for bakgrunnsvariabler som alder, kjønn og utdanningsnivå. Men forskjellene blir på langt nær borte. Det er her store forskjeller med hensyn til landbakgrunn. For innvandrere fra Asia så reduseres forskjellen fra rundt 30 prosentpoeng til 27 prosentpoeng. For innvandrere fra Afrika så reduseres forskjellen fra litt over 30 prosentpoeng til rundt 25 prosentpoeng. For landgruppen Øst-Europa utenfor EU, som inkluderer mange fra det det tidlige Jugoslavia, så er forskjellen, rundt 35 prosent lavere sammenliknet med befolkningen for øvrig. Valgdeltakelse blant innvandrere fra Norden og Vest-Europa er rundt 10 prosentpoeng lavere sammenliknet med befolkningen ellers når vi tar hensyn til relevante bakgrunnsvariabler.

Lavere valgdeltakelse blant norskfødte med innvandrerforeldre sammenliknet med jevngamle

Norskfødte med innvandrerforeldre er en relativt ung gruppe. Sammenlikner vi dem med de yngre blant øvrige stemmeberettigede ser vi at valgdeltakelsen er rundt 20 prosentpoeng lavere blant norskfødte. Dette gjelder også hvis vi tar hensyn til utdanningsnivå. Samlet sett sank deltakelsen blant norskfødte med to innvandrerforeldre fra 57 prosent til 52 prosent, mellom 2017 og 2021.

Nær 8 av 10 med innvandrerbakgrunn har stemt i løpet av de fem siste valg

SSB har forløpsdata (paneldata) fra et stort utvalg av norske borgere som vi har fulgt siden 2013. Blant alle stemmeberettigede er det 8 prosent (i aldersgruppen 26 til 70 år) som ikke deltok i noen av de 5 siste valgene. Andelen er 7 prosent blant befolkningen ellers, mens den er rundt 22 prosent blant personer med innvandrerbakgrunn. Av dem som har hatt muligheten til å stemme ved flere valg har altså nær 8 av 10 med innvandrerbakgrunn stemt minst en gang i løpet av de siste fem valgene. 

Rundt 9 prosent hadde «innvandrerbakgrunn»

Antall stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn øker og vil fortsette å øke i årene som kommer. I 1997 var litt over 2 prosent innvandrere eller barn av to innvandrere, i 2021 var dette økt til 9 prosent. 7 prosent var innvandrere, mens 2 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre. Størst andel med innvandrerbakgrunn er det i valgdistriktene Oslo og Akershus. De fleste har bakgrunn fra Afrikanske og Asiatiske land.

Velgere med bakgrunn fra Afrika og Asia har gått lenger til venstre

Arbeiderpartiet har tradisjonelt hatt stor oppslutning blant personer med innvandrerbakgrunn fra afrikanske og asiatiske land.  I 2017 stemte mellom 50 og 60 prosent av dem på Arbeiderpartiet. I 2021 er oppslutningen sunket med 10 prosentpoeng for innvandrerne fra disse landene og 20 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre. I første rekke har oppslutningen om SV og Rødt økt, men også Senterpartiet og Venstre går frem. Mange med innvandrerbakgrunn som stemte Arbeiderpartiet i 2017 valgte å sitte hjemme i 2021.

Flere med innvandrerbakgrunn på Stortinget

6 prosent av stortingsrepresentantene er enten innvandrere eller norskfødte med to innvandrer­foreldre. Det har vært en økning fra 6 til 10 representanter sammenliknet med forrige stortings­periode. For partiene representert på stortinget har det i de senere år vært en økning med kandidater med innvandrerbakgrunn på listene. Det 10 representanter har bakgrunn, eller foreldre med bakgrunn, fra Afrika eller Asia. Alle partiene på stortinget har personer med innvandrerbakgrunn på listene sine.