Da verdien av norsk varehandel ble beregnet for første gang i 1866, så både Norge og verden annerledes ut. Folketallet var rundt 1,7 millioner, industrialiseringen var så vidt kommet i gang, og mange varer som i dag tas som en selvfølge, var sjeldne eller fantes ikke.
Handelen med andre land spilte allerede en viktig rolle. Klimaet begrenset mulighetene for korndyrking, mens naturressursene ga grunnlag for varer som kunne selges til utlandet.
Matvarer preget importen
Matvarer utgjorde en stor del av importen til Norge på 1800-tallet, og korn og kornvarer var særlig viktige. I 1866 sto kornvarer for 23 prosent av den samlede importverdien, og rug og bygg var blant de viktigste kornslagene. I 1880 utgjorde matvarer mer enn halvparten av den samlede importverdien.
Også såkalte kolonivarer utgjorde en betydelig del av importen. Dette var blant annet kaffe, te, kakao, sukker, tobakk, ris og krydder. I 1866 var Brasil det viktigste importlandet for kaffe. Det kom også betydelige mengder kaffe fra Hamburg og Bremen, trolig etter at den først var fraktet dit fra andre land. Kaffen ble importert ubrent, og før kaffebrenneriene ble vanlige, foregikk mye av brenningen hjemme.
Forenklet kan rundt 70 prosent av importverdien i 1866 knyttes til husholdningenes forbruk, mens omtrent 30 prosent besto av varer som skulle brukes til produksjon. Blant disse var råvarer til tekstilproduksjon, mineral- og metallråvarer samt skip, vogner og maskiner.
Dette forholdet ble etter hvert snudd. Industrialiseringen økte behovet for maskiner, transportmidler, metaller, kjemiske produkter og andre varer som brukes i produksjon. Siden 1950-tallet har om lag to tredeler av importen bestått av slike varer, mens omtrent en tredel har vært mat og andre forbruksvarer.
Matvarer utgjør nå rundt 10 prosent av importverdien. Andre forbruksvarer har samtidig fått større betydning. I dag importeres blant annet biler, elektronikk, klær og en rekke andre ferdigvarer som preger hverdagen i et moderne samfunn.
Fisk og trelast bygde eksportnasjonen
I 1866 var norsk vareeksport dominert av fisk og trevarer. Til sammen sto disse varene for nesten 80 prosent av den samlede eksportverdien.
Fisk var en bærebjelke i økonomien langs kysten. I toppåret 1870 utgjorde fisk hele 40 prosent av vareeksporten. Selv om fiskens andel senere gikk ned, har sjømateksporten forblitt viktig. De siste tiårene har oppdrettsnæringen bidratt til at fisk igjen har fått en større plass i eksporten.
Når en vare får en mindre andel av eksportverdien, betyr det ikke nødvendigvis at eksporten har falt. Det kan også skyldes at andre varer har vokst mer.
Trelast og tømmer var sammen med fisk blant de viktigste eksportvarene i 1866. Etter hvert ble mer av trevirket foredlet i Norge, og eksporten av tremasse, cellulose og papir økte. Denne utviklingen var en del av den norske industrialiseringen.
Fisk og trevarer beholdt en dominerende posisjon lenge. Først i 1932 falt deres samlede andel av eksporten under 50 prosent.
Vannkraften ga grunnlaget for ny industri
Tidlig på 1900-tallet begynte et nytt kapittel. God tilgang på vannkraft gjorde det mulig å bygge opp kraftkrevende industri. Selskaper som Norsk Hydro og Elkem ble etablert, og metaller, kunstgjødsel, tremasse og papir ble stadig viktigere eksportvarer.
Til tross for store svingninger vokste metalleksporten fra 2 prosent av eksportverdien i 1866 til nær 30 prosent på 1960-tallet. Aluminium, jern, stål, kobber og nikkel ble viktige produkter. Også skipsbygging fikk stor betydning. Gjennom første del av 1900-tallet gikk eksporten gradvis fra råvarer til mer bearbeidede industrivarer.
Men fra 1970-tallet skulle olje- og gassnæringen forandre eksportbildet på nytt.
Oljealderen endret alt
I 1970 sto olje og gass for bare 2 prosent av den samlede vareeksporten. Ti år senere var andelen nærmere 50 prosent.
Siden 1980-tallet har olje og gass i de fleste år stått for mer enn halvparten av verdien av Norges vareeksport. Andelen kan svinge kraftig fra år til år, blant annet som følge av endringer i olje- og gassprisene. I 2022 steg særlig gassprisene kraftig etter Russlands invasjon av Ukraina. Det året utgjorde olje og gass 78 prosent av den samlede verdien av vareeksporten.
I 2025 sto olje for 28 prosent og gass for 33 prosent av verdien av Norges vareeksport. Gassens andel var dermed større enn oljens, og til sammen utgjorde de to energivarene 61 prosent.
Handelen speiler samfunnsutviklingen
Sammensetningen av Norges varehandel har endret seg betydelig gjennom 160 år. I 1866 var importen preget av korn, mens fisk og trelast dominerte eksporten. I dag importerer Norge blant annet biler, elektronikk og avansert produksjonsutstyr, mens olje og gass dominerer eksportverdien.
Noen tidligere eksportvarer har nesten forsvunnet, som naturis, pels, spekk og tran. Andre varer har beholdt sin betydning. Fisk har vært en viktig eksportvare gjennom hele perioden, og oppdrettsnæringen har bidratt til at fiskens andel av eksportverdien har økt igjen de siste tiårene. Samtidig har olje og gass overtatt hovedrollen i vareeksporten.
Utenrikshandelsstatistikken handler derfor om langt mer enn varer og verdien av dem. Den speiler hvordan Norge har gått fra et samfunn der jordbruk, fiske og naturressurser sto sentralt, til en industrialisert økonomi med omfattende handel med resten av verden.
Kilde: Norges varehandel med utlandet (Rapporter 2026/27), Statistisk sentralbyrå.