Gjennomsnittet for månedlige inntekter blant studenter i Norge er 20 345 kroner. Jobbinntektene står i snitt for over halvparten av inntektene, mens stipend og lån utgjør 35 prosent. I snitt bruker studentene 14 700 kroner på levekostnader. Boutgifter er den største utgiften og utgjør nesten halvparten av levekostnadene. Dersom vi kun ser på heltidsstudenter 18–30 år uten barn, en gruppe som omfatter 2 av 3 studenter, nyanseres bildet. Studenter i denne gruppen har inntekter på 16 200 kroner og levekostnader på 11 900 kroner i snitt. Inntekter og levekostnader varierer mellom ulike studentgrupper. For eksempel har studenter 30 år eller eldre høyere inntekter og utgifter enn yngre studenter og jo mer studentene jobber, jo høyere er både inntektene og utgiftene. Forskjellene henger sammen med hvor viktige ulike inntektskilder er for studentene. Blant flertallet av studentene som er yngre enn 22 år, utgjør stipend og lån fra Lånekassen halvparten eller mer av deres månedlige inntekter. På den andre siden blir inntekter fra betalt arbeid viktigere som inntektskilde jo mer studentene jobber.
Dersom vi ser inntekter og levekostnader i sammenheng med hvor stor andel stipend og lån fra Lånekassen utgjør av studenters inntekter, viser resultatene et tydelig mønster. Jo viktigere stipend og lån er som inntektskilde, jo lavere inntekter har studentene. Forskjeller mellom de to gruppene kan forklares med at studenter som ikke er avhengige av stipend og lån i større grad har inntekt fra betalt arbeid. Studenter som ikke har stipend og lån som sin hovedinntektskilde, har imidlertid også høyere utgifter enn studenter som er avhengige av studiestøtten. Dette skyldes blant annet at studenter i denne gruppen i større grad er eldre og har familie og barn enn studenter som er avhengige av studiestøtten.
Det er også forskjeller i hvor stor andel av de totale levekostnadene ulike utgiftsposter utgjør. For eksempel bruker studenter som er avhengige av studiestøtten i snitt en større andel på boutgifter enn studenter som ikke er avhengige av studiestøtten. Sistnevnte gruppe bruker imidlertid en større andel av levekostnadene for å dekke kostnader utenom boutgifter, mat og transport enn det som er tilfellet for studenter som er avhengige av studiestøtten. At studenter som ikke er avhengige av studiestøtten bruker mer på andre levekostnader, er et mønster som går igjen for alle studentgruppene vi har sett på i denne rapporten. Resultatene tyder altså på at hvor viktig studiestøtten er som inntektskilde, har betydning for studenters økonomiske situasjon.
I snitt har studentene 5 600 kroner igjen av inntektene når alle levekostnadene er betalt. I tillegg kommer studierelaterte kostnader for pensum og skolepenger, samt utgifter til reparasjoner og ferie. Reparasjoner og reise kartlegges ikke i Eurostudent-undersøkelsen. Det er også store forskjeller mellom ulike studentgrupper i hvor stor differansen mellom inntektene og utgiftene er. For eksempel har eldre studenter i snitt en større differanse mellom inntektene og levekostnadene enn yngre studenter. Omtrent hver fjerde student rapporterer selv å oppleve økonomiske utfordringer. Studentgrupper som har en liten differanse mellom inntektene og utgiftene, rapporterer i større grad at de har økonomiske utfordringer enn de som har mye igjen av inntektene når alle levekostnadene er betalt. Studenter som er avhengige av stipend og lån fra Lånekassen har i snitt mindre penger igjen når levekostnadene er betalt enn studenter som ikke er avhengige av studiestøtten. Blant studenter som ikke er avhengige av studiestøtte, er det også mindre vanlig å rapportere å ha økonomiske utfordringer enn blant dem som er avhengige av studiestøtten.
Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet.