«Minstepensjonist» har lenge vært en viktig indikator på lav inntekt blant eldre og en politisk markør for pensjonssystemet. Særlig har dette begrepet vært relevant fordi det har blitt fastsatt politisk, og nivået har dermed dannet en nedre grense for hva som har blitt ansett som en tilstrekkelig inntekt for pensjonister. Før omleggingen av pensjonsopptjeningen etter pensjonsreformen i 2011 omfattet minstenivået et betydelig antall pensjonister. Etter omleggingen mottar imidlertid nær sagt alle nye pensjonister en ytelse som overstiger minstebeløpet, som nå heter «garantipensjon». Dette uten at kjøpekraften nødvendigvis er forbedret, verken i absolutte eller relative termer. Samtidig er det et politisk ønske å kunne kvantifisere lavinntektsproblematikken blant de eldre, som gjør at det er behov for nye begreper for å beskrive pensjonister med lav inntekt i ny folketrygd.

Vi drøfter i denne rapporten alternative begreper for å beskrive pensjonister med lav inntekt i ny folketrygd. Et nærliggende valg er å gå over til et fattigdoms- eller lavinntektsmål som er i tråd med offisiell statistikk for lavinntekt i Norge. Fordelene med en slik definisjon er at det måler inntekten relativt til befolkningen ellers, at det tar hensyn til samlete inntekter (ikke bare alderspensjon i folketrygden) og eventuelle stordriftsfordeler i husholdningen. Ulempene knyttet til det offisielle lavinntektsmålet er at det fordrer statistikk over inntekt for hele befolkningen som bare Statistisk sentralbyrå har tilgang til (og ikke, for eksempel, NAV) og mangler aktualitet ved at tallene kommer med et etterslep på to år.

En definisjon basert regelverket for alderspensjon i folketrygden vil dermed ha den fordelen at den kan vurderes løpende. I rapporten drøfter vi derfor to alternative definisjoner, nemlig «mindre enn eller lik full minsteytelse» og «nedre halvdel av garantipensjonsintervallet». Vi finner at det sistnevnte vil ligge nærmest den gamle minstepensjonist-definisjonen og sånn sett gi den beste definisjonsmessige overgangen fra gammel til ny folketrygd.

Arbeidet har vært finansiert gjennom Statistisk sentralbyrås MOSART-avtaler med Arbeids- og Inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet