Statleg barne- og familievern, 2005

Det statlig regionale barnevernet innbefatter de tiltakene som det kommunale barnevernet ønsker å bruke, men selv ikke rår over. Slike tiltak er blant annet plassering av barn i institusjon, i fosterhjem med forsterkning og drift av ulike intensive behandlingstiltak i hjemmemiljøet.

Færre døgn i institusjon

Foreløpige tall viser at det ble brukt vel 2,7 milliarder kroner på plasser i barnevernsinstitusjoner i 2005. I alt ble det registrert 560 100 behandlingsdøgn i 2005, mot vel 592 100 døgn året før, en nedgang på 5,4 prosent. Antall behandlingsdøgn i ulike typer fosterhjem med forsterkning, familiehjem og beredskapshjem økte siste år med 67 000 døgn til 302 500 døgn, en økning på 28 prosent. Antall behandlingsdager i hjemmebaserte tiltak som MST (multisystemisk terapi) og PMT (foreldreveiledning) økte med 19 300 døgn til 122 500 døgn i 2005, en økning på 19 prosent siste år.

Store forskjeller mellom regionene

Ved utgangen av 2005 var det i alt 4 381 barn som mottok tiltak fra det statlig regionale barnevernet, om lag like mange som året før. I landet sett under ett mottok 3,6 per 1 000 barn under 20 år statlige barnevernstiltak i 2005. Andelen per 1 000 barn 0-19 år er høyest i Trondheim kommune og Oslo, med henholdsvis 5,6 og 5,2. Av regionene ligger Region Vest og Region Øst høyest med henholdsvis 4,1 og 3,7. Region Midt-Norge er regionen med færrest klienter, 2,2 per 1 000 barn.

Færre i institusjon

Foreløpige tall viser at 1 472 barn hadde plass i barnevernsinstitusjoner ved utgangen av 2005, mot 1 621 barn året før, en nedgang på 9,2 prosent. Det hører med til bildet at antall opphold i institusjon i løpet av året har økt fra 4 027 i 2004 til 4 277 i 2005. Økningen kan indikere en større gjennomstrømming og at oppholdene i barnevernsinstitusjonene er blitt kortere. Antall barn i fosterhjem har imidlertid økt fra nær 1 850 til vel 1 950 barn, en økning på 5,4 prosent (i dette tallet inngår fosterhjem med tilsagn om forsterkning, familiehjem/ungdomsfamilier/§4-27-plasseringer og beredskapshjem). Også barn i hjemmebaserte tiltak har økt siste år, fra 876 ved utgangen av 2004, til 942 i 2005, en økning på 7,5 prosent.

Ulike tiltaksprofiler

Region Vest og Region Nord topper listen over brutto driftsutgifter til barnevern per innbygger 0-19 år med henholdsvis 4 288 og 3 601 kroner. Begge disse regionene brukte en relativ høy andel til institusjonsplasseringer, henholdsvis 76 og 77 prosent. I Region Midt-Norge, som brukte minst per innbygger med 2 173 kroner, gikk til sammenligning bare 65 prosent til institusjonsplasser for barn og unge. Region Sør, som brukte 3 052 kroner per innbygger, er den av regionene hvor andelen brukt til barnevernsinstitusjoner var lavest. Her gikk 60 prosent av brutto driftsutgifter til institusjonsplasser, og en relativt høy andel, 23 prosent, til fosterhjem med støtte fra regionen.

Familievern

Ut fra dataene som er kommet inn ser det ut til at antall saker som familievernet har arbeidet med vil ligge på samme nivå som i 2004. Familievernkontorene som har rapportert inn har arbeidet med vel 28 200 saker i 2005. Utgiftene til familievernet totalt utgjorde 256 millioner kroner i 2005. Dette betyr at utgifter per sak ligger på vel 9 000 kroner. Det varierer noe mellom regionene, for eksempel benytter Region Sør om lag 7 757 kroner per sak, mens Region Vest benytter drøyt 10 009 kroner.

De foreløpige tallene indikerer også at primærklienten (personene som henvender seg til familievernkontoret) fremdeles oppgir problemer i parforholdet som viktigste grunn for henvendelsen. Rundt halvparten har oppgitt dette som viktigste grunn for kontakten.

Datagrunnlaget for familievernet er ikke fullstendig ved publiseringen. Region Øst har noe mangler på tall om tjenesteproduksjon. Region Øst, Region Vest og Region Nord har noe mangler i årsverkrapporteringen.

Meklinger

Familievernkontorene er bærebjelken i meklingskorpset, men nesten alle fylker har i tillegg meklere som ikke er tilknyttet familievernkontorene. Dataene som er kommet inn peker i retning av at antall meklinger ligger på nivå med 2004. Fremdeles ser det ut til at det går mer enn tre uker fra begjæring til første meklingsmøte for bortimot en fjerdedel av meklingene. Forsinkelsene skyldes både meklerne og klientene.

Tabeller:

• Tabell 1 Nøkkeltall for statlig regionalt barnevern. Foreløpige tall for 2005
• Tabell 2 Grunnlagsdata for statlig regionalt barnevern. Foreløpige tall for 2005
• Tabell 3 Nøkkeltall for statlig regionalt familievern. Foreløpige tall for 2005
• Tabell 4 Grunnlagsdata for statlig regionalt familievern. Foreløpige tall for 2005
• Tabell 5 Meklinger. Foreløpige tall for 2005