Bakgrunnen var at denne aldersgruppen over tid har hatt lav svarprosent og større frafallsskjevhet enn øvrige aldersgrupper i undersøkelsen. Formålet var å undersøke om alternative svarmoduser og kontaktstrategier kunne gi høyere deltakelse og bedre representativitet, og om en kombinasjon av web- og papirskjema ville gi måleforskjeller som påvirker resultatene.

Eksperimentet omfattet et tilfeldig utvalg på 5 172 personer 80 år og eldre, trukket fra Folkeregisteret. Etter avgang var bruttoutvalget 4 996 personer. Deltakerne ble tilfeldig fordelt på 12 eksperimentgrupper. Gruppene skilte seg fra hverandre ved svarmodus (web eller papir) og kontaktstrategi (brev i Altinn, brev i posten og telefonrekruttering), og ved om digital kontaktinformasjon fra Kontakt- og reservasjonsregisteret (KRR) kunne brukes eller ikke. Den samlede svarprosenten i eksperimentet var 25,1 prosent, men varierte sterkt mellom gruppene: fra 1,7 prosent i gruppen ikke kunne kontaktes digitalt og som fikk brev i posten og skulle svare på web, til 58,1 prosent i gruppen som er digitalt kontaktbar som fikk papirskjema og ble kontaktet både per telefon, i Altinn og per post.

Analysene viser at papirskjema gir klart høyere svarprosent enn webskjema blant personer 80 år og eldre. Dette gjelder særlig blant personer som ikke er digitalt kontaktbare, men også blant dem som kan kontaktes digitalt. Papirskjema gir dessuten et nettoutvalg som ligger nærmere bruttoutvalget når det gjelder alder, kjønn og flere sosiodemografiske kjennetegn. Respondenter som svarer på papir omfatter i større grad de aller eldste, flere kvinner, flere aleneboende og flere personer med lav utdanning og lav inntekt. Analysene tyder også på at papirskjema i større grad når eldre med dårligere helse og mindre sosial kontakt.

Telefonrekruttering og postalt brev ser ut til å styrke deltakelsen, særlig når disse kontaktstrategiene kombineres med papirskjema. Derimot gir telefonrekruttering alene liten gevinst når respondentene fortsatt må svare på web uten støtte i et fysisk brev. Et hovedfunn er derfor at høyere svarprosent blant de eldste ikke først og fremst oppnås gjennom flere digitale påminnelser, men ved å redusere de digitale tersklene for deltakelse. Dette gjelder særlig for personer som ikke kan kontaktes digitalt.

Når det gjelder måleforskjeller, finner analysene gjennomgående små forskjeller mellom web og papir for de fleste spørsmålstypene. Det er likevel påvist systematiske forskjeller i spørsmål om subjektiv livskvalitet med lengre svarskalaer. Respondenter på papir svarer her noe mer positivt enn respondenter på web. Analysene tyder på at dette i stor grad henger sammen med ulik visuell presentasjon av svarskalaene i de to modusene. Dersom web og papir skal kombineres i framtidige undersøkelser, bør skjemaene derfor utformes så likt som mulig, særlig for denne typen spørsmål.

Samlet viser eksperimentet at det er mulig å oppnå både høyere svarprosent og bedre representativitet blant personer 80 år og eldre ved å tilby papirskjema og bruke flere og gode kontaktstrategier. Resultatene tyder også på at bedre representasjon gir et mer dekkende bilde av eldres helse, sosiale kontakt og livskvalitet. Notatet anbefaler derfor at papirskjema vurderes for utvalgte grupper med svake digitale forutsetninger, og at videre utvikling av Livskvalitetsundersøkelsen legger vekt på både representativitet, kostnader og god harmonisering mellom svarmoduser.