Søk
- "Meddelelser angaaende Kristiania by"
Tallenes fortellinger: Oslo i tall 1801-2000 "Meddelelser angaaende Kristiania by" Publisert: 12
- De fleste bor romslig i eide boliger
byene hadde eget bad. For eksempel i det daværende Kristiania var andelen boliger med bad 12 prosent, i Bergen og Trondheim 7 prosent. Nær sagt alle
- Fra småhus til bygård og villa
. Tallene viste blant annet at i de store byene var det bosatte i Kristiania og Drammen som i
- Fra bolignød via «folkhem» til boligmarked
forskjeller mellom arbeiderne og de øverste lag. Størst var forskjellen i Kristiania. Her var om lag 40 prosent av arbeiderboligene overbefolkede, sammenlignet
- 60 prosent av utgiftene til mat
Søbye Seks av husholdningsregnskapene ble hentet fra familier i Kristiania. De resterende ble hentet fra to familier hver i Eidsfoss, Strømmen og Fetsund. Familiene
- Hvordan Arbeidskraftundersøkelsen ble til
. april 1903 var en henstilling til Stortinget om hjelp fra «arbeidsløse i Kristiania». For å bøte på «uforskyldt nød og elendighet» som var resultat av
- Ikke av «fremmed race»
undersåtter. De største gruppene utlendinger fantes i Smaalenene (Østfold) og Kristiania. Statistikerne var likevel mer opptatt av den statistikken som omhandlet de ulike
- «Aareladere, Iglekoner og Mirakeldoktorer»
. En greker i Kristiania Bind fire i folketellingen 1891 inneholdt statistikk om alder og ekteskapelig stilling
- Mindre melk og brød
utført og bearbeidet av Kristiania kommunes statistiske kontor har likevel fått vel så stor betydning. Forbruksundersøkelsen fra 1912 omfattet
- Folketellingen fra 1910 vekkes til live
var det flere enn 13 professorer ved Universitetet i Kristiania i 1865, og gjentas søket skrevet med
- "Det lyste dog som en stjerne"
. november 1864 kunne beboerne i Kristiania beundre et usedvanlig lys i tårnet på Trefoldighetskirken
- Levekår i storbyene: Noen bydeler er særlig utsatte
levekårsproblemer jo mer urbanisert bostedet er. Forfatter: Anders Barstad "Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den ...." (Hamsun 1890
- Likestillingens siste skanse?
justiskomiteen om utferdigelse av lov om personnavn (Ot.prp. nr.12 for 1922), Kristiania: Justiskomiteen. Scheuble, L. R., K. Klingemann og D. R. Johnson (2000
- Inntektsulikhet i Norge i lys av Piketty-debatten
(Søbye, 1999 gir en treffende og poetisk beskrivelse av Kristiania-krakket), som førte til at inntektsandelene til den rikeste 1 prosenten gikk ned fra 20 prosent i 1896 til 15 prosent i 1902. Mangel på tallmateriale
- Iakttakelser og erfaringer vedrørende representative utvalg
, mens en har tildelt Kristiania 6 350 skjema, noe som tilsvarer omtrent 1/16 av den voksne befolkningen i 1891, har en valgt 1/9 som basis for den voksne befolkningen i de mellomstore byene, og