13068_om_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/stpi/kvartal
13068_om
statistikk
2009-03-13T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Transport og reiseliv
no
true

Sjøtransport, prisindeks, 4. kvartal 2008

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Sjøtransport, prisindeks
Emne: Priser og prisindekser

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Prisene som blir innhentet i denne indeksen er av tre ulike typer. Det er kontraktspriser som hentes fra skjema, priser på repeterte tjenester fra Internett og priser fra markedshefter. De foretak som rapporterer på skjema rapporterer en kontraktspris for et transportoppdrag eller en utleieavtale. Priser som er oppgitt i norske kroner skal rapporteres eksklusiv merverdiavgift. Fra Internett henter vi hvert kvartal inn priser på spesifiserte transporttjenester (repeterte transporttjenester). Priser fra markedshefter kan sies å være ekspertestimater på prisutviklingen for spesifikke skipstyper.

Standard klassifikasjoner

Det er laget en intern gruppering av vareslag/lastetype for statistiske formål. Det blir skilt mellom ulike vareslag som blir transportert. Kategoriene er: Biler og kjøretøy, Bøyelast (olje) og oljeprodukt, LNG, LPG, Annen gass, Kjemikalier og annen flytende bulklast, Fryste og kjølte varer, Stykkgods og andre varer, Trelast, papir og celluloseprodukter, Transporttjenester, Containere, Offshore forsyning og Passasjerer.

Det brukes standard for næringsgruppering (SN 2002) for klassifisering av foretak innen sjøfart og kysttrafikk NACE 61.1. Prisobservasjonene er skilt mellom 61.101 Utenriks sjøfart, 61.103 Innenriks godstransport, 61.104 Innenlandske kystruter, 61.106 Slepebåter og forsyningsskip og 61.109 Kysttrafikk i Norge ellers. NACE 61.109 er foreløpig for liten til å bli inkludert i statistikken.

For hver pris som rapporteres blir det rapportert hvilken skipstype som utfører transportoppdraget. Følgende skipstyper er med i datafangsten: Bulkskip, Open Hatch trelastskip, kombinasjonsskip, brønnbåt, stykkgodsskip, kjøleskip/fryseskip, LNG-skip, LPG-skip, bilskip/skip for kjøretøy, offshore serviceskip, offshore supplyskip, bøyelastere, kjemikalietankskip, oljetankskip, produkttankskip, andre tankskip, containerskip, ro-ro passasjerskip, ro-ro-frakteskip, multifunksjons/spesialskip og slepefartøy.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Bare på nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Undersøkelsen er kvartalsvis. Statistikken blir publisert innen 3 måneder etter utgangen av kvartalet.

Internasjonal rapportering

Rapporteres kvartalsvis til Eurostat, inngår også i nasjonalregnskapets rapportering til Eurostat

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata blir lagret som flate filer på UNIX.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med prisindeksen er å måle prisutviklingen i markedet for sjøtransport. Statistikken ble publisert for første gang i 2007, med tall tilbake til 1. kvartal 2006.

Brukere og bruksområder

Indeksen blir brukt i analyser og overvåking av pris-/kostnadsutviklingen i næringen, samt i nasjonalregnskapet. Den blir også brukt av andre aktører med interesse for transportnæringen, som for eksempel forsknings- og utredingsinstitusjoner og media.

Sammenheng med annen statistikk

Indeksen blir brukt i nasjonalregnskapet. Konsumprisindeksen publiserer en delindeks på passasjertransport med båt på http://www.ssb.no/emner/08/02/10/kpi/

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 2-3

EØS-referanse

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) av 6. juli 2005 om endring av rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om korttidsstatistikk.

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle foretak i Norge med næringen sjøtransport (SN2002:61.10). Foretak er den statistiske enheten.

Datakilder og utvalg

Til trekking av utvalget blir Bedrifts- og foretaksregisteret benyttet. Omsetningen til foretakene blir hentet fra Strukturstatistikken og fra Driftsundersøkelsen til skip i utenriksfart

Fra populasjonen blir det trekt et utvalg på omtrent 90 foretak. Det tas sikte på å rullere deler av utvalget hvert tredje år.

Datainnsamling, editering og beregninger

I tillegg til Internettinnsamling og markedshefter blir postale skjema benyttet for å hente inn data fra utvalget. Skjemaet blir sendt ut i etterkant av statistikkvartalet. Oppgavegiver har en svarfrist på tre uker. Er ikke oppgaven kommet inn blir det sendt ut en purring med varsel om tvangsmulkt. Ny frist er to uker. Er ikke oppgaven da kommet inn blir det fattet vedtak om tvangsmulkt. Etter at tvangsmulkt er vedtatt, har oppgavegiver to uker på å sende inn oppgaven.

Skjema blir manuelt og maskinelt kontrollert og revidert. Prisdataene gjennomgår flere statistiske kontroller for å finne de mest avgjørende og uvanlige observasjonene. Prisendringer som virker urimelig store blir kontrollert nærmere med oppgavegiver.

Det blir først utregnet en indeks per vektgruppe basert på alle prisrelativer innen vektgruppen. Det finnes totalt 23 vektgrupper der 6 grupper er for priser i innenriksfart, 2 grupper er for priser innen offshore og resten er for priser i utenriksfart. En vektgruppe blir definert ved hjelp av næringskode (NACE), vareslag som transporteres og skipstype. Mikroindeksene blir så aggregert opp ved hjelp av vekter for hver av de 23 gruppene. Vektene er basert på omsetning og produktfordeling fra strukturundersøkelsen i 2005. Det blir så regnet ut ferdig totalindeks og delindekser per næring og vareslag. Indeksen er en Laspeyre-type indeks med faste vekter for ett år om gangen. Vektene oppdateres i tredje kvartal hvert år i forbindelse med publisering av Driftsundersøkelsen for skip i utenriksfart.

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data frå oppgavegivere vil skje i samsvar med krav stilt av Datatilsynet. Opplysningene vil bli oppbevarte og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Indeksserien går tilbake til 1. kvartal 2006 og det er benyttet samme beregningsmetode for hele perioden.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det er spesielt to kilder til målefeil. Den ene er at oppgavegiver oppgir samme volum på en kontrakt selv om volumet er endret fra forrige periode. Volumet måles i tonn, liter, stk eller kubikk eller i antall dager et skip er utleid i kvartalet. Den andre årsaken er at det rapporteres en null for mye eller for lite i beløpene. Det kan også skje at oppgavegiver rapporterer feil karakteristika på kontrakten. I alle eksemplene som nevnes her blir oppgavegiver kontaktet viss det er mistanke om målefeil. Generelt sikrer produksjonsrutinene at det blir utført kontroller både på detaljert nivå og aggregert nivå

Som i alle skjemabaserte undersøkelser er det frafall, enten fordi oppgavegiver ikke returnerer skjema (totalfrafall) eller at skjemaet er mangelfullt (partielt frafall). Svarprosenten på undersøkinga er omtrent 98 prosent

Utvalget utgjør mellom 60 og 90 prosent av populasjonen i sjøfart og kysttrafikknæringa avhengig av hvilken femsiffer næring vi ser på. Markedshefter fra skipsmeklere står for en stor del av dekningsgraden siden de dekker segmenter innen sjøfarten der norske redere er sterkt representert. Eksempler på dette er tørrbulkfrakt, offshore forsyning og frakt av LPG. Det er mulig at kontraktene som vi bruker fra markedsheftene er lite representative for norske redere.

Noen vareslag har høyere dekningsgrad enn andre, men de viktigste vareslagene har over 90 prosent dekningsgrad når man ser på foretakenes omsetning. Det er likevel som regel bare rapportert maksimalt tre kontrakter per vareslag, noe som gjør at det kan være skjevhet i dataene.

Vektene som blir brukt i indeksberegningene er hentet fra Strukturstatistikken i 2005. En feilkilde kan derfor være at vektene er utdaterte siden spesielt næringen utenriks sjøfart er veldig omskiftelig. Vi ser det derimot ikke som nødvendig å hente inn vekter på kvartalsvis basis, men vurderer å prisjustere vektene dersom prisutviklingen viser seg å være et godt estimat på strukturendringer i næringen.

Modellfeil kan føre til at prisendringer ikke er statistisk signifikante. For hvert indekstall blir det regnet ut standardavvik. For de vareslagene som har færrest observasjoner vil sannsynligheten for feil være større.