Sted: SSB Kongsvinger, Jernbaneplassen​​​​​​
Møtetid: Torsdag 28. mai 2026 kl. 11–16

I referatet:
Til stede
Saker
Rådets behandling

Til stede:

Fra rådet:

  • Birger Vikøren
  • Grete Brochmann (på Teams, tom. sak 4)
  • Wenche Dramstad
  • Oddrun Samdal
  • Joakim Stymne
  • Astrid Undheim
  • Helge Veum

Fra administrasjonen:

  • Geir Axelsen, administrerende direktør
  • Bjørnar Gundersen, administrasjonsdirektør
  • Hege Turnes, kommunikasjonsdirektør
  • Richard Ragnarsøn, internasjonalt sekretariat
  • Marit Hoel (sekretariatet, referent)
  • Åsne Vigran (sekretariatet)

Øvrige deltakere:

  • Linda Nøstbakken, Hanne Marit Dalen, Trine E. Vattø og Julia Skretting (sak 2026/3/2)
  • Per Ola Haugen og Xeni Dimakos (sak 2026/3/3)
  • Aksel Brakestad (sak 2026/3/5)
  • Per Morten Holt, Ann-Kristin Brændvang, Lasse Sandberg, Christian Thindberg, Jan Sulavik og Ingrid Melby (sak 2026/3/6)
  • Anne Karine Stensvik (sak 2026/3/7)

Saker

Til vurdering

  • 2026/3/1 Godkjenning av innkalling og saksliste
  • 2026/3/2 Planer for forsknings- og analysevirksomheten i SSB
  • 2026/3/3 Rapport om kvalitet i offisiell statistikk 2026
  • 2026/3/4 Nytt statistikkprogram fra 2028 – status og større temaer
  • 2026/3/5 SSBs overordnede risikovurdering

Til orientering

  • 2026/3/6 Omlegging til Dapla – med presentasjon av en statistikk: Bilparken
  • 2026/3/7 Resultater fra medarbeiderundersøkelsen (MUST)
  • 2026/3/8 Plan for studiebesøk

Direktørens hjørne

  • Bedre faktaformidling – medfinansieringsordningen
  • Omlegging av KOSTRA
  • Høringen om forskrift for transaksjonsdata
  • Gjennomgang av økonomistyringen

Eventuelt

Ingen saker.

Rådets behandling

Rådets leder ønsket alle velkommen til møtet, for første gang i SSBs lokaler i Kongsvinger.

Sak 2026/3/1 Godkjennelse av innkalling

Dokument: Sak2026_3_1 Innkalling_møte i Rådet

Det var ingen merknader til utsendt innkalling med saksliste. Sakslista ble godkjent.

Saker til vurdering

Sak 2026/3/2 Planer for forsknings- og analysevirksomheten i SSB

Dokument: 

Sak2026_3_2 Notat_Planer for forsknings- og analysevirksomheten i SSB
Sak2026_3_2 Vedlegg 1_Årsrapport for Forskningsavdelingen 2025_utkast
Sak2026_3_2 Vedlegg 2_Impact case 1
Sak2026_3_2 Vedlegg 3_ Impact case 2
Sak2026_3_2 Vedlegg 4_ Impact case 3

Linda Nøstbakken fra forskningsavdelingen orienterte om planene for forsknings- og analysevirksomheten, som beskrevet i utkastet til årsrapport 2025 for avdelingen. Aktiviteten i 2025 var høy, både innen forskning og analyse for sentralforvaltningen, vitenskapelig publisering og bidrag til utvikling og kvalitetssikring av statistikk. Det var positivt at oppdragsinntektene i 2025 var på nivå med 2024. Det var en liten oppgang i internasjonale publiseringer, og antall publikasjonspoeng økte og havnet over resultatmålet. Forskningsavdelingen har god kontakt og mye samarbeid med statistikkavdelingene.

En viktig prioritering er å sikre god balanse mellom leveransene til sentralforvaltningen og den langsiktige forskningsaktiviteten framover. En større del av ressursene bindes opp i modellrelatert utvikling og leveranser til sentralforvaltningen, og økende bruk av oppdragsfinansierte prosjekter stiller nye krav til prosjekt- og økonomistyring. Det er fortsatt et mål å rekruttere flere forskere og å styrke samarbeidet med statistikkavdelingene. Forsknings- og modellvirksomhetens behov for verktøy og betydningen for omlegging til Dapla er til vurdering.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av utviklingstrekkene, og særlig knyttet til hvordan SSB kan sikre balanse mellom kortsiktige leveranser og langsiktig forskningskapasitet.

Rådet hadde følgende synspunkter:

  • Det er positivt og viktig at forskningsvirksomheten er en del av SSBs oppgaveportefølje. Rapporten og «impact cases» viser at forskningsavdelingen leverer god forskning og analyser for norsk økonomi.
  • Det ble spurt om hvordan ledelsen sikrer at mer ressursbruk på modellarbeid og oppdrag ikke fortrenger langsiktig forskning. Det ble framholdt at det noen ganger kan være nødvendig å si nei til oppdrag.
  • Utviklingen av kunstig intelligens (KI) gjør at nasjonen står i stor endring. Det ble spurt om forskningsavdelingens langsiktige strategi for å møte denne utviklingen, blant annet når det gjelder opplæring av staben.
  • Det ble stilt spørsmål om hvordan SSB balanserer den akademiske friheten i forskningsavdelingen og objektiviteten og upartiskheten i statistikkproduksjonen. I forlengelsen av dette ble det også spurt om hva som ligger i et av hovedmålene som er å bidra aktivt til en åpen og opplyst samfunnsdebatt.
  • Det ble spurt om bakgrunnen for å styrke prosjektstyringen.
  • Rådet etterspurte informasjon om Dapla-strategien i forskningsavdelingen.
  • Det er bra at SSB får gode søknadsevalueringer i Forskningsrådet. Det er også positivt med bredden i kronikkskriving og populærvitenskapelig formidling.

SSB svarte at man har brukt handlingsrommet til utviklingsarbeid som bygger opp forskningskapasitet over tid. SSB vil ansette flere forskere, men det er konkurranse om kandidatene. KI slår inn på mange nivåer i forskningsavdelingen. En faktor er økonomi. SSB har begrensede midler, og det innebærer at man ikke har tilgang til de dyreste og beste verktøyene. Forskningsavdelingen drar nytte av å være i en organisasjon som har god kompetanse på koding. Det er viktig å følge med på KI-utviklingen, vurdere og prioritere hva som skal gjøres. Spesielt viktig er det å ivareta modellarbeidet for Finansdepartementet.

Forskning gir grunnlag for å si om politikk er god eller dårlig. SSB legger vekt på at formidlingen av resultatene må være grundig og saklig. Forskerne må være tydelige på at det er de personlig som uttaler seg. Avdelingen har interne diskusjoner om hva som kreves for å delta i samfunnsdebatten. Behovet for å styrke prosjektstyringen henger sammen med krav fra oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Kapasiteten er begrenset i dag, og man ser også behovet internt. Dapla-strategien er ikke endelig lagt, men det er viktig at forskerne kan bruke de samme verktøyene som andre forskere. Alle verktøy fungerer ikke på Dapla.

Oppsummering: Rådet var svært fornøyd med at forskningsavdelingen leverer god forskning og analyser for norsk økonomi. Det er viktig at SSB følger opp utviklingen av KI og hvilken betydning det har for forskningsvirksomheten. Rådet ønsker å bruke mer tid på forskningsvirksomheten.

Sak 2026/3/3 Rapport om kvalitet i offisiell statistikk 2026

Dokument:

Sak2026_3_3 Notat_Rapport om kvalitet i offisiell statistikk
Sak2026_3_3 Vedlegg_Rapport om kvalitet i offisiell statistikk, 2026

Xeni Dimakos og Per Ola Haugen i avdeling for metodeutvikling og datainnsamling orienterte om utkastet til den årlige rapporten om kvalitet i offisiell statistikk. Evalueringen viser generelt god etterlevelse av kvalitetskravene i statistikkloven og Retningslinjer for europeisk statistikk, på et nivå som i hovedsak er stabilt over tid. Det er registrert forbedringer innen brukerrettet dokumentasjon, blant annet informasjon om usikkerhet i statistikken. Det er fortsatt utfordringer knyttet til statistisk konfidensialitet og bruk av kvalitetsindikatorer. For SSB gir overgangen til Dapla gevinster, som bedre oversikt, økt automatisering og høyere kodekvalitet, men den medfører også utfordringer knyttet til tidspress, kompetanse og umodne verktøy. Det er behov for å videreutvikle kvalitetssystemet i lys av økt bruk av kunstig intelligens og nye regulatoriske krav, særlig for å sikre transparens, sporbarhet og tillit til offisiell statistikk.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av de prioriterte anbefalingene i utkastet til rapport om kvalitet i offisiell statistikk 2026.

Rådet hadde følgende synspunkter:

  • SSB gjør en god jobb med å følge opp kvaliteten, og rapporten er interessant og grundig. Det er positivt at man gir anbefalinger og omtaler oppfølgingen av disse. Forslagene på problemområdene er fornuftige.
  • Det er ønskelig å få et tydeligere bilde av kost-nytte og når kvaliteten er god nok. Det kan også være behov for informasjon utover selvvurderinger, for eksempel gjennom eksterne blikk på statistikkene.
  • Rapporten viser samlede resultater for alle produsentene. Det ble spurt om det dekker over noen utfordringer, for eksempel hos noen produsenter, og om SSB har direkte dialog med disse.
  • Det er viktig at SSB bidrar til å styrke statistikkrollen hos de andre produsentene, blant annet gjennom kurs og seminarer. Det ble spurt om hvordan de andre virksomhetene klarer å sikre den faglige uavhengigheten. SSBs koordineringsansvar må være kjent for ledelsen i de andre institusjonene.
  • Målet bør være at alle i SSB ser gevinster av omleggingen til Dapla. Arbeidet har pågått lenge, og modne verktøy burde være på plass. For å håndtere ressursbehovet ved Dapla-omleggingen bør det legges en plan for nedprioritering av andre oppgaver en periode. Det kan for eksempel være analyser og rapportskriving.

SSB svarte at det ikke er mulig å sette en absolutt grense for når kvaliteten er god nok. Man må tolke og vurdere over tid. Det skal være ledelsens gjennomgang av kvalitet for første gang i høst, og da kan det være aktuelt å sette noen overordnede og langsiktige mål. SSB ønsker mer objektive kriterier og data, med flere numeriske mål over tid. Statistikkavdelingene i SSB har ikke prioritert implementering av kvalitetsindikatorer ennå i Dapla-omleggingen. Det er variasjoner i kvalitet mellom produsentene. SSB følger opp gjennom tiltaksplanene og målretter samarbeidet med den enkelte virksomhet. Kvalitetsgjennomganger av statistikker er også et godt virkemiddel som gir ringvirkninger utover den statistikken som gjennomlyses. Målet er å dekke alle produsentene innen utgangen av 2027. De andre produsentene viser stor interesse for kurs i SSB. Utvalget for offisiell statistikk er den viktigste møteplassen, hvor medlemmene deler beste praksis og bygger et faglig fellesskap. SSB har også faste møter med flere etater på toppnivå.

Oppsummering: Rådet støttet de prioriterte anbefalingene i utkastet til rapport om kvalitet i offisiell statistikk. Det er ønskelig å få et tydeligere bilde av når kvaliteten er god nok, og det kan være behov for flere data, for eksempel evaluering fra eksterne. Rådet var opptatt av oppfølgingen av de andre produsentene og at SSB bidrar til å styrke statistikkmiljøene der. Rådet pekte ellers på viktigheten av tiltak som fremmer gevinster av omleggingen til Dapla.

Sak 2026/3/4 Nytt statistikkprogram fra 2028 – status og større temaer

Dokument:

Sak2026_3_4 Notat_Nytt statistikkprogram fra 2028
Sak2026_3_4 Vedlegg 1_Status for arbeidet med neste statistikkprogram
Sak2026_3_4 Oversikt over forslag 11052026

Marit Hoel fra internasjonalt sekretariat orienterte om status i arbeidet med forslag til nytt statistikkprogram. SSB har mottatt mange innspill fra medlemmer av Utvalget for offisiell statistikk, departementer, andre offentlige virksomheter og forskningsinstitutter, samt fra egne rekker i SSB. Statistikkområdene Natur, areal, klima og miljø, Sosiale forhold og kriminalitet, Transport og reiseliv, Kultur og fritid, samt Helse og omsorg har fått flest forslag. Større temaer som kan være aktuelle for særskilt omtale i programmet, er KI, beredskap og farer, natur og miljø, herunder miljøstatistikk for polarområdene, og nasjonalregnskap.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av de større temaene som ble trukket fram, herunder hvilke temaer som bør prioriteres i det neste statistikkprogrammet, med utgangspunkt i gjeldende budsjettrammer, og om det er noen andre temaer som bør omtales.

Rådet hadde følgende synspunkter:

  • Det er viktig å vurdere muligheter for statistikk om beredskap og sikkerhet, blant annet innenfor justissektoren. På det digitale området kan rapporteringsplikt om hendelser gi datagrunnlag for statistikk.
  • Natur- og klimaendringer er et viktig område, hvor SSB har en sentral rolle.
  • Det er behov for å følge opp KI og mulighetene for statistikk.
  • Omtalen av større temaer bør også dekke andre samfunnsområder med store utfordringer, for eksempel arbeidsmarkedet.
  • Det er vanskelig å se klare løsninger på ressursproblemene. Finansieringen av offisiell statistikk er fragmentert. Det ble spurt om effektiviseringsgevinster av Dapla kan gi noe handlingsrom i SSB.
  • SSB er den sentrale statistikkprodusenten som bør ta ansvar for ny statistikk som ikke åpenbart hører hjemme hos en annen myndighet.

SSB takket for tilbakemeldingene som tas med videre i prosessen med programforslaget.

Oppsummering: Rådet støttet de foreslåtte temaene som bør omtales særskilt og foreslo å ta inn noe om andre samfunnsområder, som arbeidsmarkedet.

Sak 2026/3/5 SSBs overordnede risikovurdering

Dokument:

Sak2026_3_5 Notat_Overordnet risikovurdering
Sak2026_3_5 Vedlegg_Rapport for overordnet risikovurdering 2026

Bjørnar Gundersen fra administrasjonsavdelingen orienterte om den overordnede risikovurderingen for 2026 som skulle sendes til Finansdepartementet innen 30. mai. Fjorårets risikoer var vurdert, og det var identifisert nye risikoer. Det gjaldt blant annet risiko for svekket representativitet og økt skjevhet i utvalgsundersøkelser, samt risiko for at befolkningen får lavere tillit til SSB som uavhengig faktaleverandør. Risikoen for vesentlige forsinkelser og manglende gevinster ved overgang til Dapla var tatt ut siden kompetansen og modenheten har økt.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av overordnet risikovurdering, spesifikt om risikovurderingen ga et dekkende bilde av SSBs risikoer, og om det var andre forhold som burde inngå i risikovurderingen.

Rådet hadde følgende synspunkter:

  • Hovedinntrykket var at innretningen på risikovurderingen er fornuftig.
  • Det er positivt at risikoen for reduksjon i svarprosent og svekket representativitet er tatt inn. Det har betydning for tillit og omdømme.
  • Vurderingen av innsiderisiko og informasjonssikkerhet samsvarer med at omverdenen har blitt verre. Det ble spurt om status for oppfølgingen av risikoen for hendelser som fører til at data og informasjon kommer på avveie eller liknende.
  • Når det gjelder risikoen for at produkter og tjenester ikke er tilpasset målgruppenes behov, ble det pekt på at de unge er ei viktig målgruppe, og at arbeidet for å opprettholde SSB som primær faktaleverandør må prioriteres.
  • Det ble stilt spørsmål om ikke risikoen ved Dapla og noen andre risikoer som er tatt ut, fortsatt er aktuelle.
  • Det er verdt å ha stor oppmerksomhet på gevinstsiden. Det ble spurt om hvordan SSB vurderer at et par risikoer ligger i rød sone i risikokartet etter tiltak.

SSB takket for innspillene. Risikovurderingen vil bli gått gjennom en gang til, blant annet spørsmålet om Dapla. SSB skal rapportere status for oppfølgingen av handlingsplanen for økt informasjonssikkerhet, basert på NSMs grunnprinsipper, til Finansdepartementet i oktober, og vil legge den fram for rådet. SSB arbeider mye med å nå de unge, og det er flere løpende aktiviteter som ikke inngår i risikovurderingen. Risikoen for at økt geopolitisk usikkerhet gir vesentlige endringer i SSBs rammebetingelser blir behandlet i SSBs risiko- og sårbarhetsanalyser. Det ble pekt på at konsekvensene av enkelte risikoer er så store, at gjennomførbare tiltak ikke er tilstrekkelig til å få dem ut av rød sone.

Oppsummering: Rådet støttet SSBs overordnede risikovurdering for 2026. Det ble anbefalt å vurdere risikoen ved omleggingen til Dapla nærmere.

Saker til orientering

Sak 2026/3/6 Omlegging til Dapla – med presentasjon av statistikken Bilparken

Dokument:

Sak2025_3_6 Notat_Omlegging til Dapla

Per Morten Holt fra avdeling for nærings- og miljøstatistikk orienterte om status for omleggingen til Dapla i SSB. Arbeidet følger planen som ble vist i rådsmøtet i mars, både samlet og i de tre statistikkavdelingene. Rekrutteringen og innkjøringen av 13 medarbeidere som ansettes i nye stillinger for å styrke dette arbeidet, er i rute. Ansettelsene er finansiert gjennom en tilleggsbevilgning.

Jan Sulavik fra samme avdeling presenterte statistikken om bilparken og hvordan den har blitt lagt om til Dapla. Bilparken er en årlig statistikk over alle registrerte kjøretøy i Norge, basert på kjøretøyregisteret som SSB innhenter fra Statens vegvesen. Gjennom omleggingen er produksjonsløpet forenklet, forbedret og tilpasset Dapla. Omleggingen har gitt gevinster ved at det nye produksjonsløpet er raskt, oversiktlig og godt dokumentert.

SSB understreket at produksjonsløpene for ulike statistikker er forskjellige, med variasjoner i kompleksitet og kildebruk. Erfaringene og gevinstene kan derfor variere, men man ser at en del positive effekter går igjen på tvers av statistikker. Man deler kunnskap mellom avdelingene, blant annet gjennom støtteteam. Arbeidet med automatisering på Dapla starter til høsten. Man vil eliminere flere manuelle operasjoner og etablere driftssikre produksjonsløp. Det pågår også testing av KI og maskinlæring som ikke er direkte koblet til Dapla-omlegging, og man gjør risiko- og sårbarhetsanalyser for å vurdere nye verktøy.

Sak 2026/3/7 Resultater fra medarbeiderundersøkelsen (MUST)

Dokument: 

Sak2025_3_6 Notat_Resultater fra medarbeiderundersøkelsen (MUST)
Sak2026_3_6 Vedlegg_Resultater fra medarbeiderundersøkelsen (MUST)

Bjørnar Gundersen orienterte om resultatene fra medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i januar–februar 2026. Svarprosenten var god. SSB skårer høyt på de aller fleste beskyttende faktorene, dvs. som kan innvirke positivt på helse og produktivitet, sammenlignet med referansedataene i MUST basert på 76 virksomheter i statlig tariffområde. Det er særlig høy grad av selvbestemmelse, og det er også flere som opplever et godt ledelsesklima. Det er likevel endringer fra 2023-undersøkelsen som det vil bli arbeidet videre med. Av risikofaktorer ser man at jobbusikkerheten har økt, og tilhørigheten til organisasjonen har blitt svakere. Et annet tema for oppfølging er mobbing der tallene har økt fra 3,7 prosent i 2023 til 4,6 prosent i 2026. Mellomlederne rapporterer høyere tilfredshet på så å si alle arbeidsmiljøfaktorene, samtidig som de melder om høyest jobbintensitet målt ved arbeidsmengde og tidspress.

Det arbeides inngående med resultatene, og tiltak knyttet til bevarings- og forbedringsområder diskuteres i alle avdelinger og seksjoner.  Avdelingenes arbeid vurderes i direktørmøtet og følges opp i arbeidsmiljøutvalget. Andre HR-tiltak er vernerunder og pulsmålinger målrettet mot enkelte grupper, og løpende dialog mellom leder og medarbeider vektlegges også.

Sak 2026/3/8 Plan for studiebesøk

Rådet vurderer å reise på studiebesøk til et annet lands statistikkbyrå. Joakim Stymne og Richard Ragnarsøn presenterte noen tanker om formålet med et slikt besøk og aktuelle kandidater i Europa. Det vil være nyttig å lære om andre statistikkbyråers organisering og virksomhet, herunder bruken av et råd eller tilsvarende organ, sett i lys av landets statistikksystem. Det er ønskelig å treffe ledelsen i statistikkbyrået, organet som tilsvarer SSBs råd og eventuelt ansvarlig departement. Det må tas noen praktiske hensyn, som reisevei og språk. Tidsrammen kan være to overnattinger. Det ble foreslått at turen legges til våren 2027.

Rådet var positiv til opplegget som ble skissert. Stymne og Ragnarsøn ble bedt om å sjekke aktuelle land nærmere og fikk mandat til å velge sted. Studiebesøket må avklares med Finansdepartementet.

Direktørens hjørne

Bedre faktaformidling – medfinansieringsordningen

SSB har søkt om midler fra medfinansieringsordningen som administreres av Digdir, for å satse på statistikkformidling. Det innebærer blant annet å videreutvikle PxWeb, statistikkbanken og styrke grunnlaget for en felles plattform for statistikkprodusenter. Statistikkbanken skal bli mer KI-kompatibel, og det skal tas i bruk KI-verktøy som bidrar til å sikre at brukerne får ut korrekte data. SSB har fått midlertid tilsagn om 50 millioner kroner fordelt over tre år.

Omlegging av KOSTRA-rapporteringen

Skjemaløsningen er i ferd med å bli utdatert. Altinn er nylig lagt om, og SSB ønsker å bruke Altinn for rapporteringen fra kommunene. Saken diskuteres med Kommunal- og distriktsdepartementet.

Høringen om forskrift for transaksjonsdata

SSB har arrangert et åpent høringsseminar. Høringsfristen har ikke utløpt. Det har så langt ikke kommet kritiske innspill. SSB har fått positive signaler fra Datatilsynet, men det er ikke en forhåndsgodkjenning.

Gjennomgang av økonomistyringen

SSB hadde et større mindreforbruk i fjor enn forventet, blant annet på grunn av pensjonsberegningene. Finansdepartementet har pekt på viktigheten av god økonomistyring. SSBs ledelse har bedt enheten for etterlevelse gjøre en intern evaluering av økonomistyringen, med vekt på oppdragsvirksomheten.

Gjennomgang av rapporteringskrav og oppgavebyrde i EU-systemet

Hovedsaken i EUs statistikksystem for tida er spørsmålet om nedprioriteringer og forenklinger i rapporteringskrav som kan bidra til bedre utnyttelse av data og reduksjon i oppgavebyrde. Det settes i gang en prosess der medlemslandene blir bedt om å prioritere tiltak. Forslagene skal diskuteres på et møte i september.

Eventuelt

Ingen saker.

 

Oslo, 28. mai 2026

Birger Vikøren
leder (sign.)

Oddrun Samdal

nestleder (sign.)

Grete Brochmann
(sign.)

Joakim Stymne

(sign.)

Astrid Undheim
(sign.)

Wenche Dramstad

(sign.)

Helge Veum
(sign.)