Sted: Møtet ble avholdt på Teams
Møtetid: Mandag 22. september 2025 kl. 11–14
I referatet:
Til stede
Saker
Rådets behandling
Til stede
Fra Rådet:
- Birger Vikøren
- Grete Brochmann
- Wenche Dramstad
- Jørgen Elmeskov
- Oddrun Samdal
- Helge Veum
- Astrid Undheim
Fra administrasjonen:
- Geir Axelsen, administrerende direktør
- Bjørnar Gundersen, administrasjonsdirektør
- Hege Turnes, kommunikasjonsdirektør
- Richard Ragnarsøn, internasjonalt sekretariat
- Marit Hoel (sekretariatet, referent)
- Åsne Vigran (sekretariatet)
Øvrige deltakere:
- Karianne Thun, Xeni Dimakos og Håvard Ibenholt Meldahl (sak 2025/5/2)
- Ann-Kristin Brændvang, Rune Gløersen og Thorleiv Valen (sak 2025/5/3)
- Camilla Rake (saks 2025/5/4)
- Arvid Lysø, Roger Jensen og Thorleiv Valen (sak 2025/5/5)
- Christian Thindberg, Per Morten Holt, Ann-Kristin Brændvang og Lasse Sandberg (sak 2025/5/6)
Saker
Til vurdering
2025/5/1 Godkjenning av innkalling og saksliste
2025/5/2 Rapportering av informasjonssikkerhet og personvern – ledelsens gjennomgang
2025/5/3 Strategisk vurdering av datadelingstjenestene
2025/5/4 Gjennomgang av Strategi for SSB
2025/5/5 Bruk av opplysningsplikt i 1. og 2. tertial
Til orientering
2025/5/6 Status for veikart for utvikling, herunder Dapla
2025/5/7 Budsjettsituasjonen
2025/5/8 Arbeid med forslag til statistikkprogram fra 2028
Direktørens hjørne
- Utsettelse av statistikken «Utenlandske datterselskap i Norge»
- Mediebildet i valgkampen
- Flyttingen til Jernbaneplassen
Eventuelt
Rådets behandling
Rådets leder ønsket velkommen til møtet.
Sak 2025/3/1 Godkjennelse av innkalling
Dokument:
Sak2025_5_1 Innkalling_møte i Rådet_20250922
Det var ingen merknader til utsendt innkalling med saksliste. Sakslista ble godkjent.
Saker til vurdering
Sak 2025/5/2 Rapportering av informasjonssikkerhet og personvern – ledelsens gjennomgang
Dokument:
Sak2025_5_2 Notat_Informasjonssikkerhet og personvern
Sak2025_5_2 Vedlegg1_Ledelsens gjennomgang september 2025
Sak2025_5_2 Vedlegg2_Brev_Handlingsplan for økt informasjonssikkerhet
Sak2025_5_2 Vedlegg3_ Handlingsplan for informasjonssikkerhet
Bjørnar Gundersen fra administrasjonsavdelingen orienterte om ledelsens gjennomgang av rapporten fra sikkerhetsansvarlig og personvernombudet per september 2025. Handlingsplanen for økt informasjonssikkerhet som SSB leverte til Finansdepartementet i juni 2025, gir føringer for arbeidet. Planen er basert på NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet. Den er inndelt i tiltak som kan forbedre informasjonssikkerheten gitt dagens ressursramme, tiltak som krever intern omdisponering av ressurser i SSB, og tiltak som krever ekstern tilførsel av midler. Rammene for arbeidet med informasjonssikkerhet fastsettes i den interne budsjettprosessen. Videre operasjonalisering av handlingsplanen vil ses i sammenheng med etableringen av en enhet for etterlevelse. SSB har besluttet at enheten skal tilhøre
seksjon for metoder. IT-avdelingen arbeider med tekniske tiltak, og SSB vil styrke læringsaktivitetene om informasjonssikkerhet i organisasjonen.
Administrerende direktør ba om rådets vurdering av status og tiltak for informasjonssikkerhet og personvern i SSB.
Rådet hadde følgende synspunkter:
- Det er bra at handlingsplanen synliggjør tiltak i tre nivåer. Budsjettprosessen for 2026 blir viktig for å avklare hvilke rammer og ambisjoner som vil gjelde. SSB bør også vurdere informasjonssikkerhetstiltak innenfor det nivået som krever tilførsel av midler.
- Tiltaksplanen som SSB vil realisere bør omfatte arbeid med deteksjon og responsevne.
- Den nye enheten for etterlevelse får et stort ansvar. Hele organisasjonen må ta del i arbeidet for å ivareta god etterlevelse.
- Det ble spurt om hva som gjøres for å sikre at eksterne leverandører følger gitte sikkerhetsstandarder.
SSB svarte at man avventer budsjettforslaget fra Finansdepartementet for 2026. SSB vil vurdere om styrkingen av informasjonssikkerhet krever omprioritering innenfor budsjettrammene. Det er krevende å gjøre store endringer samtidig med Dapla-omleggingen. SSB vil ha mer systematisk oppfølging av leverandører framover.
Oppsummering: Rådet støttet arbeidet med å følge opp handlingsplanen og etablere enheten for etterlevelse. Rådet framhevet behovet for bred deltakelse i arbeidet og oppfordret SSB til å gjøre klare prioriteringer for å styrke etterlevelsen generelt, og arbeidet med handlingsplanen for informasjonssikkerhet spesielt.
Sak 2025/5/3 Strategisk vurdering av datadelingstjenestene
Dokument:
Sak2025_5_3 Notat_Strategisk vurdering av datadelingstjenestene
Sak2025_5_3 Vedlegg_Strategi for deling av data_utkast
Ann-Kristin Brændvang og Rune Gløersen fra avdeling for person- og sosialstatistikk orienterte om utkastet til strategi for SSBs datadelingstjenester. Strategien skal leveres til Finansdepartementet 1. november 2025. Målet er å tilgjengeliggjøre data enklere, raskere og tryggere enn i dag. Strategien beskriver hvordan tjenestene skal utvikles til et helhetlig tilbud, basert på brukerbehov, ny teknologi og strenge krav til sikkerhet og personvern. SSB legger stor vekt på samarbeidet med universitetene som har sikre analyserom, og med helsesektoren om omforente krav til slike rom. Helsedirektoratet har forslag til kriterier¹ ute på høring. Det skal etableres krav til rutiner og systemer som sikrer trygg og forsvarlig overføring, mottak, lagring og bruk av data, med logging, varsling, revisjon og sanksjoner. SSBs strategi for deling av data handler også om å forenkle søknadsprosessen og interne arbeidsprosesser, gjennom ny søknads- og saksbehandlingsløsning og standardiserte prosesser på Dapla. Microdata.no skal videreutvikles i samarbeid med FHI og Sikt, i et fireårig prosjekt med midler fra medfinansieringsordningen.
Administrerende direktør ba om rådets vurdering av den foreslåtte strategien.
Rådet hadde følgende synspunkter:
- Utkastet inneholder gode ambisjoner, men strategien bør ha et tydeligere målbilde og beskrive hva som skal oppnås, hvordan og når.
- Prioriteringer, ressursbehov og tidsperspektiv bør synliggjøres, blant annet i lys av SSBs budsjettsituasjon.
- SSB bør beskrive hvordan dataene skal beskyttes, og hvilke krav SSB stiller til sikre analyserom.
- Logging, varsling og revisjon er viktige elementer for å sikre trygg databehandling. Selvdeklarasjon er et begrenset virkemiddel. Det er viktig å ha vedvarende oppfølging av de sikre analyserommene. Det kan for eksempel være en årlig ekstern kontroll.
- Det bør være et mål å fase ut utlån av data innen en bestemt tidshorisont.
- Det er positivt at SSB ser alle utviklingsområdene i sammenheng og søker samarbeid, også eksternt. Man bør synliggjøre gevinster og eventuelle utfordringer ved samarbeidet med helsesektoren, sammenliknet med å utvikle egne løsninger i SSB.
- Det bør framkomme hvilke brukergrupper som har nytte av ulike elementer i strategien.
- Det ble stilt spørsmål om det er forskjell på sikre analyserom og sikre behandlingsmiljøer.
SSB svarte at man skal arbeide videre med strategien og gjøre målbildet tydeligere. SSB vil også utforme konkrete handlingsplaner som viser hvordan SSB skal arbeide med å nå målene i strategien. Det endelige målet er at all datadeling skal gå til sikre analyserom. SSB vil gi en presis beskrivelse av hva sikre behandlingsmiljøer og selvdeklarasjon innebærer. Begrepet sikre behandlingsmiljøer vil bli brukt i det norske lovverket, i samsvar med EUs dataforvaltningsforordning, og det betyr det samme som sikre analyserom. Gjennom samarbeidet med helsesektoren, som har svært sensitive data, vil SSB stille krav til behandlingsansvarlige i henhold til EU-forordningen og gjøre nødvendige grep for å ivareta datasikkerheten. SSB synes det er interessant å vurdere tredjepartsrevisjon.
Det er primært store forskningsinstitutter som mottar data på den tradisjonelle måten, og de har gode løsninger for å ivareta sikkerheten. SSB vil presentere tall for hvordan datadelingen fordeler seg på ulike brukere og løsninger i et seinere møte.
Oppsummering: Rådet støttet arbeidet med å utarbeide en strategi for datadelingstjenestene. Rådet mente at strategien bør ha et tydelig målbilde og beskrive hva som skal oppnås, hvordan og når. Det bør være et mål å fase ut utlån av data innen en bestemt tidshorisont. Rådet la vekt på behovet for en presis beskrivelse av hvordan dataene beskyttes, og hvilke krav SSB stiller til sikre analyserom.
¹ Lenke til høringen: Oversikt over kriterier til sikre analyserom for sekundærbruk av helsedata i Norge – i forberedelse til kommende krav i EHDS (helsedirektoratet.no)
Sak 2025/5/4 Gjennomgang av Strategi for SSB
Dokument:
Sak2025_5_4 Notat_Gjennomgang av Strategi for SSB
Sak2025_5_4 Vedlegg1_Strategi for SSB 2024
Sak2025_5_4 Vedlegg2_Langtidsplan for SSB 2025-2027
Sak2025_5_4 Vedlegg3_PEST-analyse
Administrerende direktør orienterte om prosessen som er igangsatt for å vurdere om det er behov for å gjøre endringer i SSBs mål og prioriteringer. Det var en omfattende prosess i organisasjonen i forkant av den nåværende strategien som trådte i kraft fra 2021. Den foreløpige vurderingen er at hovedmålene fortsatt står seg, men at SSB står overfor et krevende utfordringsbilde. Det er utarbeidet en analyse av politiske, økonomiske, sosiale og teknologiske faktorer (PEST) som påvirker SSB. Framover kan det bli behov for å prioritere enda tydeligere.
Administrerende direktør ba om rådets vurdering av hva som vil være de viktigste og mest relevante utfordringene som SSB bør ta utgangspunkt i framover, samt hvorvidt disse tilsier endrete eller mer tydelige prioriteringer.
Rådet hadde følgende synspunkter:
- Det er viktig at SSB løfter blikket og vurderer hva som påvirker strategien. PEST-analysen er nyttig.
- Kunstig intelligens (KI) er en viktig faktor. KI-agenter og andre typer grensesnitt overfor brukere vil treffe SSBs virksomhet og ha betydning for tilliten til SSB og statistikken som formidles. Strategien bør gå mer inn i disse temaene.
- Det ble pekt på at summen av nye megatrender, innenfor sikkerhet, geopolitikk, tillit under press og KI, gjør situasjonen kompleks. Strategien bør bygge på vurderinger av hvordan de ulike trendene vektes og hvordan de påvirker hverandre. Beredskap kan være et tema som bør nevnes i strategien.
- Fakta er under press. Det ble spurt om hvordan SSB vil sikre at offisiell statistikk blir et felles faktagrunnlag i framtida.
- Målformuleringene støtter opp under troverdighet, trygge data og tillit. Strategien bør i tillegg ha en mer dynamisk dimensjon som tydeliggjør en proaktiv holdning til teknologi og sikkerhet.
- Strategien bør sette noen mål for det interne arbeidsmiljøet, herunder å sikre et godt kompetansemiljø.
- Det krevende utfordringsbildet kan tilsi at det er behov for en større prosess. Det bidrar til forankring i organisasjonen.
SSB vil ta med seg innspillene i den videre prosessen, hvor neste skritt er en drøfting i direktørgruppa.
Oppsummering: Rådet støttet den igangsatte prosessen med å vurdere strategien for SSB. Rådet anerkjente den framlagte PEST-analysen og pekt på noen utviklingstrekk som bør løftes mer fram i strategien.
Sak 2025/5/5 Bruk av opplysningsplikt i 1. og 2. tertial
Dokument :
Sak2025_5_5 Notat_Bruk av opplysningsplikt i 1. og 2. tertial 2025
Thorleiv Valen fra juridisk stab orienterte om de tre vedtakene om opplysningsplikt som SSB har fattet i 1. og 2. tertial 2025. Det gjelder opplysninger om produksjon, salg og forbruk av hydrogen, salg av varer og tjenester til foretak som driver med bilberging og opplysninger fra saksbehandlingssystemet til Folkeregisteret. Roger Jensen fra avdeling for metodeutvikling og datainnsamling opplyste at den samlede oppgavebyrden for næringslivet i 2025 ligger an til å ende litt lavere enn i 2024, dvs. i underkant av 64 årsverk. Svarprosenten ser ut til å bli 97, som er en marginal økning.
Valen orienterte om status i bongdatasaken. SSB har en god dialog med Datatilsynet om overordnet design på datainnsamling og -behandling og om å hjemle dette i en forskrift. SSB har også dialog med Finansdepartementet om den foreslåtte løsningen. Forslaget til forskrift skal ut på høring før SSB fastsetter den. Målet er at forskriften skal tre i kraft fra årsskiftet eller tidlig i 2026.
Administrerende direktør ba om rådets vurdering av SSBs bruk av opplysningsplikt 1. og 2. tertial 2025.
Rådet spurte om en statistikk bør inkluderes i totaltallet for oppgavebyrde, når den finansieres av en bransjeorganisasjon.
SSB svarte at man lager noen kostnadsindekser som utføres på oppdrag fra ulike bransjeorganisasjoner, for å dekke brukerbehov på disse områdene. SSB er faglig uavhengig når det gjelder hvordan statistikkene produseres, og de publiseres på ssb.no, altså samtidig for alle brukere.
Oppsummering: Rådet tok SSBs vedtak om opplysningsplikt i 1. og 2. tertial til etterretning.
Saker til orientering
Sak 2025/5/6 Status for veikart for utvikling, herunder Dapla
Dokument:
Sak2025_5_6 Notat_Status for veikart for utvikling, herunder Dapla
Sak2025_5_6 Vedlegg1_Rapportering veikart for utvikling i SSB 2. tertial 2025
Sak2025_5_6 Vedlegg2_Rapportering overgang til Dapla 2. tertial 2025
Christian Thindberg fra avdeling for IT orienterte om status for utviklingsarbeidet som er angitt i «Veikart for utvikling i SSB». SSB vurderer at framdriften overordnet er god, men knapphet på ressurser sett opp mot omfang og kompleksitet i arbeidet gir behov for prioritering. Det er risiko for forsinkelser på noen områder. Det er utviklet flere løsninger på Dapla for å dekke behov i statistikkproduksjonen, blant annet metadatasystemer. SSB har tatt i bruk NAVs applikasjonsplattform, noe som gir bedre stabilitet og oversikt. Omleggingen fra Altinn 2 til Altinn 3 er snart i mål, og SSBs versjon av folkeregisteret er på plass på Dapla.
Totalt 81 statistikker er nå 90–99 prosent ferdig lagt over til Dapla, en økning på 13 statistikker siden forrige rapportering til rådet. Målet for utgangen av 2025 er 168. Fire statistikker som er planlagt for perioden 2026–2027 er også 90–99 prosent ferdig. Målet for 2025 er krevende, men SSB holder fast ved det og arbeider hardt for å komme så langt som mulig.
Sak 2025/5/7 Budsjettsituasjonen
Dokument:
Sak2025_5_7 Presentasjon_Budsjettsituasjonen sep. 2025
Bjørnar Gundersen orienterte om budsjettstatus. SSB fikk noen tilleggsmidler på spesifikke områder i revidert nasjonalbudsjett. SSB ser fram til å få budsjettet for 2026 og arbeider med satsingsforslag for 2027.
Sak 2025/5/8 Arbeid med forslag til statistikkprogram fra 2028
Dokument:
Sak2025_5_8 Notat_Arbeid med nasjonalt statistikkprogram for neste periode
Marit Hoel fra internasjonalt sekretariat orienterte om at arbeidet med nasjonalt program for offisiell statistikk fra 2028 har startet. SSB skal levere forslag til program, etter samråd med Utvalget for offisiell statistikk, innen utgangen av november 2026. Programmet skal bidra til nødvendig statistikkutvikling på prioriterte områder, og det er viktig at arbeidet er framoverskuende. SSB må vurdere behovene som identifiseres, herunder hvilke forutsetninger som må være oppfylt for at de skal kunne realiseres. Finansieringsbehov og -muligheter må kartlegges, og det vil kunne bli behov for å prioritere mellom eksisterende statistikker og forslag til nye og endrede statistikker. Arbeidet med programforslaget krever involvering av mange aktører, og SSB vil innhente synspunkter fra rådet.
Direktørens hjørne
Utsettelse av statistikken «Utenlandske datterselskap i Norge»
Det var tekniske årsaker til at publiseringen måtte utsettes til to dager etter valget. Det er viktig for SSB å forklare årsaken til utsettelser, for å unngå at noen aktører fremmer feilaktige konspirasjonsteorier. I 2024 ble 28 statistikkpubliseringer utsatt.
Mediebildet i valgkampen
Det var veldig stort trykk på SSB under valgkampen, med mye oppmerksomhet fra media og brukere. Det er grunnleggende positivt. Det ble noe oppmerksomhet på at det er to offisielle statistikker over arbeidsledighet, NAVs tall for registrerte ledige og SSBs arbeidskraftundersøkelse. Begge er relevante for å studere arbeidsmarkedet. Nivået er forskjellig, men svingningene følger hverandre over tid. Vi kan ikke kontrollere hvordan politikere gjør bruk av tallene i valgkampen. SSB har, i samarbeid med NAV, forklart forskjellene mellom statistikkene i en artikkel på ssb.no.
Flyttingen til Jernbaneplassen, Kongsvinger
Flyttingen til nye kontorlokaler i Kongsvinger har gått bra. Medarbeiderne er fornøyde så langt, og lokalene gir grunnlag for et godt arbeidsmiljø. Det har vært enkelte innkjøringsproblemer. Flyttingen er stort sett gjennomført innenfor budsjett. SSB vil vurdere å holde et rådsmøte i Kongsvinger etter hvert.
Eventuelt
Ingen saker.
Oslo, 22. september 2025
Birger Vikøren
leder (sign.)
Jørgen Elmeskov
nestleder (sign.)
Grete Brochmann
(sign.)
Wenche Dramstad
(sign.)
Oddrun Samdal
(sign.)
Astrid Undheim
(sign.)
Helge Veum
(sign.)