Sted: Teams
Møtetid: Onsdag 21. januar 2026 kl. 11–14

I referatet:
Til stede
Saker
Rådets behandling

Til stede:

Fra rådet:

  • Birger Vikøren
  • Grete Brochmann
  • Wenche Dramstad
  • Astrid Undheim
  • Helge Veum

Fra administrasjonen:

  • Geir Axelsen, administrerende direktør
  • Bjørnar Gundersen, administrasjonsdirektør
  • Hege Turnes, kommunikasjonsdirektør
  • Richard Ragnarsøn, internasjonalt sekretariat
  • Marit Hoel (sekretariatet, referent)
  • Åsne Vigran (sekretariatet)

Øvrige deltakere:

  • Roger Jensen og Thorleiv Valen (sak 2026/1/2)
  • Ann-Kristin Brændvang, Thorleiv Valen, Lotte Rustad Thorsen, Kristin Egge-Hoveid og Marius Runningen Larsson (sak 2026/1/3)

Saker

Til vurdering

  • 2026/1/1 Godkjenning av innkalling og saksliste
  • 2026/1/2 Bruk av opplysningsplikt i 2025
  • 2026/1/3 Innhenting av transaksjonsdata til forbruks- og kostholdsstatistikk
  • 2026/1/4 Rådets årsrapport – disposisjon og budskap

Til orientering

  • 2026/1/5 Budsjett 2025–2027

Direktørens hjørne

  • Status for ansettelser for omleggingen til Dapla
  • Medarbeiderundersøkelsen (MUST)
  • Besøk av Eurostats direktør
  • Jubileumssider på ssb.no

Eventuelt

 

Rådets behandling

Rådets leder ønsket velkommen til møtet.

Saker til vurdering

Sak 2026/1/1 Godkjennelse av innkalling

Dokument: Sak2026_1_1 Innkalling_møte i Rådet_20260121

Det var ingen merknader til utsendt innkalling med saksliste. Sakslista ble godkjent.

Sak 2026/1/2 Bruk av opplysningsplikt i 2025

Dokument: Sak2026_1_2 Notat_Bruk av opplysningsplikt 2025

Roger Jensen fra avdelingen for metodeutvikling og datainnsamling orienterte om at SSB fattet vedtak om opplysningsplikt på tre nye områder i 2025. Det gjelder opplysninger om produksjon, salg og forbruk av hydrogen, salg av varer og tjenester til foretak som driver med bilberging og opplysninger fra saksbehandlingssystemet til Folkeregisteret. Den samlede oppgavebyrden for næringslivet i 2025 endte på 60 årsverk, fire ned fra året før. Det største bidraget til reduksjonen var en engangsundersøkelse om nye næringskoder som primært ble gjennomført i 2024, og som dermed trakk ned oppgavebyrden i 2025 med om lag ett årsverk. Mange små endringer, blant annet knyttet til omleggingen til Altinn 3, bidro til en samlet nedgang i oppgavebyrden på tre årsverk. Jensen gjorde også rede for hvordan oppgavebyrden fordelte seg på foretak i ulike størrelsesgrupper.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av SSBs bruk av opplysningsplikt i 2025.

Rådet hadde følgende synspunkter:

  • Det var en god utvikling med et markert fall i oppgavebyrden i 2025. Forventes reduksjonen å fortsette?
  • Det ble pekt på behovet for samordning av datainnhenting innen offentlig sektor og spurt om hvordan SSB vurderer situasjonen. Har SSB mer å hente på å erstatte spørreundersøkelser med registerdata og andre sekundærdata?
  • Ni prosent av foretakene i privat sektor deltok i en eller flere av SSBs undersøkelser i 2025. Det ble spurt om hvor stor andelen ville vært hvis den vektes med sysselsatte eller foretakets verdi.

SSB svarte at man ikke forventer nye fall i oppgavebyrden på kort sikt, men at det kan være mulig med en sakte reduksjon over tid. Mye av potensialet er tatt ut på registerdata, men det er mer å hente på privateide sekundærdata, som transaksjonsdata. SSB arbeider for å få til mest mulig automatisk innhenting og gjenbruk av registerdata. SSB vil i størst mulig grad bruke fellesløsninger og bidra til samordning innen offentlig sektor. For foretaksundersøkelser er det effektivt å hente inn data fra alle de store, en god andel av de mellomstore foretakene og relativt få av de minste. Det gir en god dekning av den aktuelle populasjonen målt ved sysselsetting og omsetning. Det er spesifikke utvalgsplaner for den enkelte undersøkelse.

Oppsummering: Rådet var fornøyd med reduksjonen i oppgavebyrden i 2025. Rådet tok opp behovet for samordning innen offentlig sektor og støttet SSBs innsats for å bidra til dette.

Sak 2026/1/3 Innhenting av transaksjonsdata til forbruks- og kostholdsstatistikk

Dokument:

Sak2026_1_3 Notat_Innhenting av transaksjonsdata
Sak2026_1_3 Vedlegg1_Utkast til høringsnotat
Sak2026_1_3 Vedlegg2_Aktivitetsplan_transaksjonsdata_01_2026

SSB vil innhente transaksjonsdata fra dagligvarekjedene (bongdata) og bankene (BankAxept) for å utvikle, utarbeide og publisere offisiell statistikk over forbruk og kosthold. Administrerende direktør Geir Axelsen sa at det ikke er mye nytt i innretningen på arbeidet fra saken ble behandlet i rådet i mai 2025. Gjennomføringen av planene nærmer seg, og det er nyttig å få synspunkter fra rådet i denne strategisk viktige saken for SSB.

Ann-Kristin Brændvang fra avdeling for person- og sosialstatistikk og Thorleiv Valen fra juridisk stab orienterte om at SSB, med bakgrunn i dialogen med Datatilsynet, har utarbeidet et ferdig design for hele produksjonsløpet fra datafangst til publisering. Høsten 2025 har arbeidet særlig vært rettet mot å avklare hvordan mottak og behandling av data skal gjennomføres på Dapla på en måte som ivaretar tiltakene for personvern og dataminimering. SSB har laget et utkast til en forskrift og et høringsnotat, og det er lagt en detaljert plan for det videre arbeidet. Det skal gjennomføres en åpen høring med åtte ukers frist. SSB har også utarbeidet en kommunikasjonsplan for å ha en åpen, tydelig og forutsigbar dialog med berørte parter. Det vil blant annet være møter med Finans Norge og dagligvareaktørene, og et åpent høringsseminar.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av planene framover og det foreløpige utkastet til høringsnotat.

Rådet hadde følgende synspunkter:

  • Det er viktig at SSB får tilgang til og bruker disse dataene i statistikkproduksjon. SSB har gjort et tillitvekkende arbeid både på den tekniske siden og med planer for kommunikasjon. Det er et godt høringsnotat.
  • Det er viktig å avklare om plikten til å levere transaksjonsdata fra BankAxept kan pålegges Nets eller om det skal være de behandlingsansvarlige i bankene. Det virker rimelig at opplysningsplikten rettes mot den behandlingsansvarlige, og hvor det tas inn at dataene skal utleveres fra databehandler. En bør også tenke på at det skjer hyppige endringer i bankstrukturen, som i så fall må følges opp med vedtak om opplysningsplikt. Det er viktig å drøfte dette med Finans Norge. SSB kan sjekke om det er eksempler på EU-rett på området.
  • Det ble pekt på at det er flere kanaler for debettransaksjoner enn BankAxept. Det er bra at SSB vil ha dialog med Finans Norge. Det er viktig å se om det er vesentlig forskjell i bruk av betalingssystemer mellom ulike kundesegmenter og følge utviklingen over tid.
  • Rådet lurte på hvordan SSB vil håndtere eventuelle skjevheter i datamaterialet når innsamlingen begrenses til rundt 10 prosent av alle bongene og 10 prosent av korttransaksjonene. Det ble også spurt om dette omfanget er tilstrekkelig for å ha kvalitet i statistikken.
  • Datainnsamlingen griper inn i integriteten til dem som handler dagligvarer. Det er viktig å forvalte og sikre dataene godt, både av hensyn til personvern og at andre kan ha interesse av å få tak i dem. Det bør stå eksplisitt i høringsnotatet hvem som anser personvernulempen som lav. Data skal slettes når utvalget er etablert. Kan det angis en tidsfrist for sletting?
  • Det ble spurt om hvordan husholdningene skal informeres.
  • Det ble også stilt spørsmål om bruk av kunstig intelligens (KI) kan rasjonalisere arbeidet.

SSB svarte at produksjonsløpet som er designet ikke bruker eksterne tjenester for generativ KI eller store språkmodeller, men løsningen vil inkludere dedikerte maskinlæringsmodeller for prediksjon og analyse. Rapporteringsbyrden anses ikke som stor med den valgte løsningen. Det vil være fem rapportører, fire dagligvarekjeder og Nets. SSB ser for seg at bankene formelt får opplysningsplikt, men at dataene går via Nets. Dette vil drøftes med Finans Norge og avklares med bankene. SSB arbeider med metodene for å korrigere datamaterialet for eventuelle skjevheter og er i dialog med Eurostat om metodene som skal benyttes. I statistikken vil det være beregnede tall for hele befolkningen. SSB vil følge med på endringene i betalingsmønstre og vurdere å ta i bruk flere datakilder over tid. Omfanget av data som skal behandles er ikke endelig bestemt ennå, men beregningene så langt viser at det vil være tilstrekkelig med 10 prosent av bongene og av korttransaksjonene.  Siden rapportering fra Nets og dagligvareaktørene skjer sekvensielt, er rekkefølgen og tidsrommet mellom disse datasettene viktig. Forskriften om opplysningsplikt for bankene trenger ikke rettes mot den enkelte bank. Nye banker vil automatisk være underlagt rapporteringskravet. Informasjon til husholdningene vil primært skje via høringen. SSB vil aktivt informere alle som er direkte berørt, mens massekommunikasjon vil være mer reaktiv.

Oppsummering: Rådet var positiv til SSBs utkast til høringsnotat, planer for kommunikasjon og gjennomføring av datainnsamling og -behandling. Rådet understreket viktigheten av å innhente slike data for forbruks- og kostholdsstatistikk.

Sak 2026/1/4 Rådets årsrapport – disposisjon og budskap

Dokument: Sak2026_1_4 Notat_Rådets årsrapport – disposisjon og budskap

Sekretariatet ba om rådets vurdering av forslag til disposisjon og temaer i hovedbudskapet i årsrapporten for 2025. Det ble spurt om temaer savnes, eller om noen foreslåtte temaer bør tones ned.

Rådet ga følgende innspill:

  • Årsrapporten bør som tidligere gi en overordnet vurdering av hvor godt SSB løser samfunnsoppdraget sitt.
  • De foreslåtte temaene er sentrale i hovedbudskapet. Rådet vil understreke viktigheten av å frambringe fakta og underbygge tilliten til fakta. Statistikk og forskning er viktigere enn noensinne for samfunnsutviklingen og for bygging av tillit.
  • Det bør tydeliggjøres at fagseminaret gir rådet god anledning til å få bedre innsikt i bredden av SSBs aktiviteter og møte medarbeidere som arbeider på disse feltene.
  • Rådet bør understreke viktigheten av å prioritere statistikkprogrammet og oppfølgingen av arbeidet med offisiell statistikk.
  • Det er viktig å reflektere over budsjettsituasjonen og ambisjonsnivået i SSB og konsekvensene av nedprioriteringer ved budsjettkutt. Det gjelder blant annet informasjonssikkerhet og systemer for overvåking og deteksjon.

Oppsummering: Rådet ønsket å understreke betydningen av statistikk og forskning for samfunnsutvikling og tillitsbygging i hovedbudskapet. Rådet støttet ellers de foreslåtte temaene med tydeliggjøring av enkelte momenter.

Saker til orientering

Sak 2026/1/5 Budsjett 2025–2027

Dokument: Sak2025_6_5 Presentasjon_Budsjett 2026

Bjørnar Gundersen fra administrasjonsavdelingen orienterte om budsjettsituasjonen. SSB hadde et høyt aktivitetsnivå i 2025 og leverte i tråd med Finansdepartementets forventninger i tildelingsbrevet. Det økonomiske resultatet ble noe bedre enn i prognosene. SSB søker om å få overføre mindreforbruket på 45 millioner kroner til 2026. Det meste av disse midlene er bundet opp. Disponeringen av de øvrige midlene ikke diskutert ennå, og ett av områdene som vil bli vurdert er informasjonssikkerhet. Det er fortsatt kutt i de årlige tildelingene fra Stortinget, og kuttene er varige, mens eventuelle tildelinger er midlertidige. SSB har fått 13 millioner kroner i øremerkede midler fra Finansdepartementet i 2026, og direktørmøtet har avsatt disse og 5 millioner kroner fra SSBs ordinære budsjett til prioriterte utviklingsoppgaver. I 2026 øker kostnadene til sky- og bakkeløsninger. Etterspørselen etter oppdragsstatistikk stiger. Inntektene dekker arbeidet som skal utføres og gir dermed ikke større handlingsrom for andre oppgaver. Det mest effektive kostnadsreduserende tiltaket er måtehold ved reansettelser. SSB forventer stramme rammer også i 2027.

Direktørens hjørne

Status for ansettelser for omleggingen til Dapla

SSB har mottatt 368 søknader til 13 nye stillinger, hvorav ti som statistikk- og datautviklere og inntil tre stillinger som utviklingsveiledere i avdeling for IT. Utvelgelsen av kandidater er i gang. Rekrutteringen vil styrke støtteteamene og overgangen til Dapla i statistikkavdelingene. SSB er forberedt på at dekning av kostnader knyttet til disse ansettelsene skal løses innenfor framtidige budsjettrammer.

Medarbeiderundersøkelsen (MUST)

SSB gjennomfører en medarbeiderundersøkelse annethvert år. SSB bruker statens felles undersøkelse (MUST) fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). I 2026 gjennomføres den i to uker i månedsskiftet januar–februar. SSB har også noen egne puls-målinger, følger opp utviklingen i sykefraværet og har HMS-runder i avdelingene. Rådet vil få en samlet gjennomgang av medarbeideroppfølgingen når resultatene fra MUST foreligger.

Besøk av Eurostats direktør

Eurostats direktør Mariana Kotzeva kommer til SSB 22.–23. april. Møtene er ikke planlagt i detalj ennå. Hvis rådet ønsker det, vil SSB legge til rette for at noen herfra kan delta på et møte.

Jubileumssider på ssb.no

Det er etablert jubileumssider på SSBs hjemmeside, med blant annet ei tidslinje som beskriver viktige hendelser i SSBs historie fra 1876 til 2026.

Eventuelt

Rådet vil gjennomføre en strukturert egenevaluering. Leder utarbeider et spørreskjema. Rådet diskuterer resultatene på møtet i mars.

 

Oslo, 21. januar 2026

Birger Vikøren
leder (sign.)

Grete Brochmann
(sign.)

Astrid Undheim
(sign.)

Wenche Dramstad

(sign.)

Helge Veum
(sign.)