Referat fra møte i Rådet 8. mai 2025 (2025/4)

Sted: Møtet ble avholdt i SSBs lokaler, Akersveien 26
Møtetid: Torsdag 8. mai 2025 kl. 11–16

I referatet:
Til stede
Saker
Rådets behandling

Til stede

Fra Rådet:

• Birger Vikøren
• Grete Brochmann
• Wenche Dramstad
• Jørgen Elmeskov
• Oddrun Samdal (på Teams)
• Helge Veum
• Astrid Undheim

Fra administrasjonen:

• Geir Axelsen, administrerende direktør
• Bjørnar Gundersen, administrasjonsdirektør
• Hege Turnes, kommunikasjonsdirektør
• Richard Ragnarsøn, internasjonalt sekretariat
• Marit Hoel (sekretariatet, referent)
• Åsne Vigran (sekretariatet)

Øvrige deltakere:

• Per Ola Haugen og Xeni Dimakos (sak 2025/4/2)
• Ann-Kristin Brændvang, Thorleiv Valen, Marius Runningen Larsson og Xeni Dimakos (sak 2025/4/3)
• Linda Nøstbakken, Thomas von Brasch, Arvid Raknerud, Marte Rønning, Trine Engh Vattø og Hanne Marit Dalen (sak 2025/4/4)
• Camilla Rake (sak 2025/4/5)
• Aksel Brakestad (sak 2025/4/6)
• Morten Skoglund og Christian Thindberg (sak 2025/4/7)
• Christian Thindberg, Per Morten Holt, Ann-Kristin Brændvang, Ingrid Hatlebakk Hove, Magne Myhren Furuholmen, Sindre Haugen, Jostein Starrfelt og Mathias Revold (sak 2025/4/8)
• Pål Sletten og Nini Barth (sak 2025/4/9)

Saker

Til vurdering

2025/4/1  Godkjenning av innkalling og saksliste
2025/4/2  Rapport om kvalitet i offisiell statistikk
2025/4/3  Innhenting av transaksjonsdata
2025/4/4  Planer for forsknings- og analysevirksomheten i SSB
2025/4/5  Organisering av enhet for etterlevelse
2025/4/6  SSBs overordnede risikovurdering
2025/4/7  Handlingsplan for økt informasjonssikkerhet

Til orientering

2025/4/8  Status for omlegging til Dapla
2025/4/9  Ny nasjonalregnskapsstandard

Direktørens hjørne

• Besøk av finansministeren

Eventuelt

• Rådets egentid

Rådets behandling

Rådets leder ønsket velkommen til møtet.

Sak 2025/3/1 Godkjennelse av innkalling

Dokument: 

Sak2025_4_1 Innkalling_møte i Rådet_20250508

Det var ingen merknader til utsendt innkalling med saksliste. Sakslista ble godkjent.

Saker til vurdering

Sak 2025/4/2 Rapport om kvalitet i offisiell statistikk

Dokument:

Sak2025_4_2 Notat_Rapport om kvalitet i offisiell statistikk
Sak2025_4_2 Vedlegg_Rapport om kvalitet i offisiell statistikk 2025 - høring

Per Ola Haugen fra avdeling for metodeutvikling og datainnsamling orienterte om utkastet til årets kvalitetsrapport. Kvalitetsevalueringen viser en god etterlevelse av mange av kvalitetskravene i statistikkloven og Retningslinjer for europeisk statistikk. Resultatene er omtrent på samme nivå som i fjor på de fleste områdene. For noen av kvalitetskravene er det fortsatt behov for styrket bevissthet og etterlevelse. SSB har gjort en kartlegging av formidlingen av offisiell statistikk hos de andre produsentene. Den viser at det er stor variasjon og til dels betydelige mangler i statistikkformidlingen. På områder som formidling, dokumentasjon og metadata er det et betydelig potensial for effektivisering og styrket brukerorientering ved å etablere fellesløsninger på tvers av produsentene.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av de prioriterte anbefalingene i utkastet til rapport om kvalitet i offisiell statistikk, 2025. Rådet ble også bedt om å vurdere hvordan kvalitetsarbeidet kan bidra til at omleggingen til Dapla ivaretar statistikkenes kvalitet.

Rådet hadde følgende synspunkter:

• Kvalitetsarbeidet i SSB har funnet en god form, og anbefalingene i rapporten virker fornuftige.
• Det er gjennomført mange forbedringstiltak, men resultatene er likevel omtrent på samme nivå som tidligere år. Det ville være nyttig å vite om det for eksempel skyldes at de gjennomførte tiltakene ikke er tilstrekkelige til å gi vesentlige forbedringer. En annen forklaring kan være hvis det er få av produsentene som har gjennomført tiltak. SSB bør utvide målemetodene for å vise reelle framskritt, slik at man kan vurdere i hvilken grad kvalitetsprinsippene er tilfredsstilt.
• Det er alltid en avveining mellom kvalitet og ressurser. Spørsmålet om omfang og ressurser bør også bringes inn.
• Rapporten viser at kvalitetskriteriene er lite brukt av statistikkprodusentene. Det er viktig å få informasjon om hvorfor det er slik. Svar som «ja, men rom for forbedringer» gir ikke reell informasjon om status. Svar som «vet ikke» signaliserer usikkerhet hos produsenten. Informasjon fra kvalitetsevalueringen gir et grunnlag for en dialogprosess.
• Det gjenstår en del arbeid for å heve kvaliteten på offisiell statistikk hos de andre produsentene. SSB kan gå foran med et godt eksempel, men har ellers ikke mange virkemidler. Departementenes statistikkutvalg kan bli nyttig for kvalitetsarbeidet.
• Rapporten bør gi en tydeligere metodebeskrivelse av oppfølgingsintervjuene etter kvalitetsevalueringen og av kartleggingen av formidlingsløsninger.
• Det er viktig å følge opp resultatene fra brukerundersøkelsen for ssb.no om hvordan ulike brukergrupper oppfatter SSB som faktaleverandør. SSBs målgrupper for formidling av statistikk omfatter skoleelever og studenter på masternivå, men nevner ikke bachelorstudenter.
• Vurderingene i kvalitetsrapporten bekrefter hvor viktig det er at overgangen til Dapla skjer i riktig tempo, herunder at nødvendige fellesfunksjoner kommer på plass. Det ble spurt om kvalitetsteamet er involvert i å definere kvalitetsmål i prosjektet, og om det er usikkerhet om kvaliteten i statistikkene etter omlegging.
• Det bør vurderes om anbefalinger til SSB som opprettholdes fra tidligere rapporter, bør strammes til. Det er viktig å være bevisst på signaleffekten ut i statistikksystemet når anbefalinger til den sentrale statistikkmyndigheten blir stående i flere år.
• SSB bør utnytte arbeidsutvalget som skal opprettes i Utvalget for offisiell statistikk for å få drahjelp i kvalitetsarbeidet. Metodenettverket, formidlingsnettverket og kursvirksomheten er også nyttige kanaler.

SSB svarte at man vil skrive mer om sammenhengen mellom anbefalinger og tiltak i rapporten. Det gjelder også anbefalinger som ikke følges opp med tiltak hos noen produsenter. SSB vil ha mer målrettet oppfølging av hver produsent. SSB vil dele rapporter fra kvalitetsgjennomganger hos noen andre produsenter. Framover ønsker SSB å videreutvikle metodene for å måle effektene av forbedringstiltak. SSB ønsker å ta i bruk mer numeriske kvalitetsindikatorer når det utvikles nye produksjonsløp i Dapla, men det er krevende på grunn av begrensede ressurser og kapasitet. Det er definert gevinstmål og noen krav til hva som må gjøres i omleggingen til Dapla. Dapla bidrar til forbedringer, men den store omleggingen der mange medarbeidere skal programmere alt på nytt, gir også muligheter for feil. Kvalitetsteamet følger opp de generelle kvalitetskravene til offisiell statistikk. SSB vurderer resultatene fra brukerundersøkelsen for ssb.no og vil følge opp hvordan de utvikler seg over tid.

Det blir viktig å vurdere omfanget av offisiell statistikk opp mot tilgjengelige ressurser hos produsentene i arbeidet med forslag til nytt statistikkprogram fra 2028.  

Oppsummering: Rådet støttet de prioriterte anbefalingene i utkastet til rapport om kvalitet i offisiell statistikk. Rådet anbefalte at SSB utvider målemetodene for å gi et mer korrekt bilde av reelle framskritt, slik at man kan vurdere i hvilken grad kvalitetsprinsippene er tilfredsstilt. Det er viktig at SSB følger opp kvalitetsprinsippene og -målene i omleggingen til Dapla.

Sak 2025/4/3 Innhenting av transaksjonsdata

Dokument:

Sak2025_4_3 Notat_Innhenting av transaksjonsdata
Sak2025_4_3 Vedlegg_Overordnet design forbruksstatistikk

Ann-Kristin Brændvang og Marius Runningen Larsson fra avdeling for person- og sosialstatistikk orienterte om arbeidet med å lage et overordnet design for innsamling av transaksjonsdata fra dagligvarekjedene (bongdata) og Nets (BankAxept) og dataminimert behandling. SSB har hatt dialog med Datatilsynet om hvordan en slik innsamling og behandling av transaksjonsdata kan løses. Tiltakene for å redusere personvernulempen, som SSB vil gjøre etter mottak av opplysningene, innebærer å samle inn data med forsinkelse, begrense antall kassabonger som kobles til annen informasjon, og slette overskuddsinformasjon.

Thorleiv Valen i juridisk stab orienterte om at SSB legger opp til å regulere datainnsamlingen i en egen forskrift. Det er anbefalt av Datatilsynet, som i forrige runde underkjente enkeltvedtak som hjemmel for slik innsamling. En forskrift gir forutsigbarhet og styrker personvernet, siden SSB ikke kan behandle dataene på andre måter enn det som er beskrevet i forskriften. Bruk av forskrift er mer ressurskrevende. Forslaget til forskrift skal sendes på offentlig høring når det er utarbeidet.  

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av det foreslåtte designet og planene for innsamling av bong- og transaksjonsdata.

Rådet hadde følgende synspunkter:

• Det ble uttrykt støtte til bruk av forskrift som hjemmelsgrunnlag for denne datainnsamlingen. Det må avklares hvor stort handlingsrom SSB har i utformingen av forskriften. Både omfang av data og valg av metoder kan sjekkes ut i høringen. Det er viktig at forskriften tydelig avgrenser hva den ikke dekker. Det ble spurt om det er behov for å teste noen løsninger i en pilot før forskriften fastsettes.
• Det er viktig at SSB er bevisst på hvilke standarder forskriften setter, som kan ha betydning for annen bruk av data seinere.
• Det ble pekt på at bruk av BankAxept som eneste kilde for bankdata kan gi skjevheter i datamaterialet. Det kan være forskjeller i bruk av betalingskanaler mellom ulike kundegrupper, og det har muligens skjedd endringer de siste årene.
• Det ble spurt om det er fare for lavere svarprosent blant dem som fortsatt blir bedt om å føre dagbok.

SSB svarte at man har laget en skisse til forskrift, og den vil bli delt med Finansdepartementet og Datatilsynet. Det må angis hvilke statistikker dataene skal brukes i, og rekkefølgen av prosesser må være tydelig. Å trekke et utvalg fra stordata er ikke gjort av statistikkbyråer tidligere, så arbeidet innebærer utvikling av både datainnsamlingsløsninger og metoder. Statistikkbyråer i andre land følger interessert med på hvordan SSB løser dette. Det er store endringer i betalingsmåter, og SSB vil utnytte informasjon fra Norges Bank om utviklingen i kunderettet betalingsformidling. Føring av dagbok er fortsatt nødvendig for å dekke andre varer enn fra dagligvarekjedene. Bongdata vil redusere effekten av underrapportering i dagbokføringen og øke kvaliteten på datamaterialet. På sikt er det mulig at SSB vil innhente transaksjonsdata fra flere kilder.

Oppsummering: Rådet støttet bruk av forskrift for innsamling av transaksjonsdata fra dagligvarekjedene (bongdata) og Nets (BankAxept). Det er viktig at forskriften gir en tydelig avgrensing for bruk av data, samtidig som man må være bevisst på hvilke føringer den setter for annen bruk av data seinere. SSB ble anbefalt å vurdere eventuelle skjevheter ved å ha BankAxept som eneste kilde for bankdata.

Sak 2025/4/4 Planer for forsknings- og analysevirksomheten i SSB

Dokument:

Sak2025_4_4 Notat_Planer for forsknings- og analysevirksomheten i SSB
Sak2025_4_4 Vedlegg_Årsrapport for Forskningsavdelingen 2024_utkast til Rådet
Sak2025_4_4 Vedlegg_Impact case 1
Sak2025_4_4 Vedlegg_Impact case 2
Sak2025_4_4 Vedlegg_Impact case 3

Linda Nøstbakken fra forskningsavdelingen orienterte om planene for forsknings- og analysevirksomheten i SSB. De tar utgangspunkt i resultatene i 2024, som er beskrevet i utkastet til årsrapport. Antall årsverk i avdelingen er stabilt. De siste årene har det blitt færre forskere og flere modellutviklere. Det siste bunner i et behov for å styrke modellarbeidet. Modellene blir veldig mye brukt. Avdelingen leverer også andre bidrag til sentralforvaltningen og samfunnet ellers. Det understøttes blant annet av tre «impact cases» i 2024, som eksemplifiserer innflytelsen som forskningen i SSB har hatt på norsk politikk og samfunn. Framover er det et mål å ansette flere forskere, og SSB forventer at tallet går opp i 2025. Oppdragsinntektene har økt litt. Det har i 2024 vært et stort fall i antall publikasjoner per årsverk sammenlignet med foregående år, hovedsakelig på nivå 1, mens det er mindre endring for nivå 2. Forskningsavdelingen bidrar til statistikkvirksomheten på flere områder, som naturregnskap, pensjonsformue, modernisering av nasjonalregnskapet og verdsetting av fritidsboliger.

Det er viktig for SSB å levere godt på kjerneoppgavene, samtidig som det skal være rom for mer langsiktig forskning og stadig utvikling av de økonomiske modellene. SSB vil arbeide langsiktig for å rekruttere de beste medarbeiderne og gradvis øke antall forskere. I omleggingen til Dapla er det LOTTE-modellen som flyttes først. Målet er å gjennomføre en smidig overgang til sky for resten av forskningsvirksomheten. SSB vil systematisere arbeidet med kompetanseutvikling for forskerne, spesielt dem som er i en tidlig fase av karrieren.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av SSBs planer og prioriteringer for forsknings- og analysevirksomheten.

Rådet hadde følgende synspunkter:

• Det ble spurt om på hvilke områder det er strategisk viktig å styrke forskningen.
• Rapporten viser at tilstanden i forskningsavdelingen er god.
• Det er relativt mange forskere som slutter i en tidlig fase. SSB bør få fram hva som er bra med å være forsker i SSB. Det ble spurt om hvordan lønnsutviklingen er for unge forskere.
• Leveransene til statsforvaltningen og utredninger er svært viktige, og de avhenger av forskning på høyt nivå. SSB bør vurdere om avgrensingen mellom SSBs og departementenes arbeid bør justeres.
• Det er bra å ta tak i individuelle forskjeller i publisering blant forskerne. Det er positivt å ha samarbeidspublikasjoner, men det påvirker poengene. Prosjekter som lyses ut på Doffin, er ofte kortsiktige og gir mindre muligheter for publisering av forskningsartikler. Det ble stilt spørsmål om i hvor stor grad forskerne selv bestemmer sin tidsbruk.
• Det er ønskelig at «impact cases» sier noe om hvordan det kan gjøres forbedringer på det aktuelle området.

SSB svarte at det blant annet er behov for å styrke forskningsgruppa på miljøområdet. Avdelingen bidrar i utviklingen av et naturregnskap for Norge. Det er positivt at man leverer mange professorer til universiteter og høyskoler, men det er også et tap for SSB. Det er viktig at en del forskere velger å bli i SSB. Lønnsutviklingen følger av de årlige oppgjørene, samt søknadsprosesser for forskningsopprykk. Det kan være mange grunner til at enkelte forskere publiserer sjeldnere enn andre, og SSB vil følge opp disse. Ett av tiltakene kan være i større grad å koble på forskere i bistillinger som kan veilede frem mot publisering. SSB har erfart at flere departementer har lagt ut gode og mer langsiktige prosjekter på Doffin, som også muliggjør publisering. Et eksempel gjelder barnefattigdom, og SSB planlegger å skrive artikler for publisering i internasjonale tidsskrifter på disse resultatene. SSB kan påta seg eksterne oppdrag innenfor den tematiske rammen som er gitt i retningslinjene, så lenge ressurser og kompetanse ikke prioriteres bort fra kjernevirksomheten. Oppgavene i avdelingen fordeles på medarbeiderne, og forskerne har dermed ikke full frihet til å styre egen tid. Det er rom for å utvikle egne forskningsprosjekter. Modellavtalene angir 50 prosent modellutvikling og 50 prosent forskning. Noen «impact cases» har et avgrenset siktemål, som å isolere visse effekter, mens andre effekter og forbedringsbehov behandles og omtales andre steder.

Oppsummering: Rådet støttet planene for forsknings- og analysevirksomheten i SSB. Rådet var opptatt av hvordan SSB arbeider for å rekruttere og beholde gode forskere, og hvordan man legger til rette for publisering av forskningsresultater.

Sak 2025/4/5 Organisering av enhet for etterlevelse

Dokument : 

Sak2025_4_5 Notat_Organisering av enhet for etterlevelse
Sak2025_4_5 Vedlegg 1_Etablering av en enhet for etterlevelse - rapport fra arbeidsgruppe
Sak2025_4_5 Vedlegg 2_Enhet for etterlevelse_presentasjon ASU

Bjørnar Gundersen fra administrasjonsavdelingen presenterte forslaget fra ei partssammensatt arbeidsgruppe om hvordan sikkerhetsområdet best kan organiseres, og hvilke funksjoner og roller som bør tillegges en enhet for etterlevelse. Etter å ha vurdert flere modeller anbefalte arbeidsgruppa opprettelse av en ny avdeling med to seksjoner – etterlevelse og metode.

Saken skal behandles i DM og drøftes og forhandles i arbeids- og samarbeidsutvalget.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av arbeidsgruppas forslag om å etablere en ny avdeling for etterlevelse, med sikte på å styrke arbeidet med internkontroll.

Rådet hadde følgende synspunkter:

• Det er svært viktig at ansvaret for etterlevelse rammes inn, slik at det ikke blandes med linjefunksjoner. Man må unngå at noen kontrollerer seg selv. Grensene mellom førstelinja og de som skal følge opp etterlevelse, er ikke helt tydelige i vurderingene fra arbeidsgruppa.
• En stabsfunksjon direkte under administrerende direktør er naturlig for å unngå sammenblanding av roller. Den løsningen er vanlig i mange virksomheter. Den personalmessige rapporteringen kan være til en avdelingsdirektør. En egen avdeling kan også være et alternativ, hvis andre forhold i SSB tilsier det.
• Vurderinger av løsninger bør ses i sammenheng med annet arbeid med å sikre at SSB etterlever lover, regler og interne retningslinjer. Navnet kan være enhet for risikostyring og etterlevelse. Det ble spurt om hvordan forholdet til internkontroll og behovet for eksterne ressurser er tenkt.

SSB svarte at arbeidsgruppa har vært opptatt av uavhengighet i sine diskusjoner. Risikoen for sammenblanding øker hvis man legger inn for mange oppgaver. Det må også hensyntas at SSB er en liten organisasjon, men det er viktig å sondre mellom kontroll og veiledning. Bakgrunnen for ikke å anbefale en stabsfunksjon var hensynet til kontrollspennet for administrerende direktør. Mulighetene for å hente inn ekstern kompetanse for internrevisjon vurderes fortsatt.

SSB vil vurdere saken nærmere og diskutere den med fagforeningene før det tas en beslutning.

Oppsummering: Rådet anbefalte en stabsfunksjon direkte under administrerende direktør eller en egen avdeling for risikostyring og etterlevelse. Det er svært viktig å unngå sammenblanding av roller, hvor noen kontrollerer seg selv.

Sak 2025/4/6 SSBs overordnede risikovurdering

Dokument:

Sak2025_4_6 Notat_Overordnet risikovurdering
Sak2025_4_6 Vedlegg_Førsteutkast overordnet risikovurdering

Bjørnar Gundersen og Aksel Brakestad fra administrasjonsavdelingen orienterte om utkastet til overordnet risikovurdering. SSB gjennomfører en slik vurdering hvert år, og den skal sendes til Finansdepartementet 1. juni. Fem av seks risikoer fra fjorårets overordnede risikovurdering gjelder fortsatt. I tillegg har det kommet til tre nye, blant annet risiko for at økt geopolitisk usikkerhet gir vesentlige endringer i SSBs rammebetingelser. Vurderingen av restrisiko var ikke gjennomført ennå.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av førsteutkastet til overordnet risikovurdering. SSB har formulert en risiko for å fange risiko omkring økt geopolitisk spenning og ønsket spesielt tilbakemelding på denne.

Rådet hadde følgende synspunkter:

• Konsekvensene av hendelser som fører til at sensitiv data og informasjon kommer på avveie, blir kompromittert eller utilgjengelig, er godt synliggjort. Slike hendelser vil redusere tilliten til sentrale forvaltningsdata og staten. SSB har markeds- og personsensitive data, og det er svært viktig at man etterlever lover og regler og følger opp sikkerhet.
• Risiko for ulovlige innsidehandlinger som følge av rekruttering fra høyrisikoland bør utdypes.
• Risikoen for tjenestenektangrep gjelder fortsatt, siden det skjer en utvikling med nye angrepsmetoder.
• Det var ønske om mer informasjon om bakgrunnen for risikoen for at SSBs produkter og tjenester ikke er tilpasset målgruppenes behov.
• Risikoen omkring økt geopolitisk spenning omfatter veldig mye og blir lite konkret. SSB kan vurdere om det er bedre å ta det inn i de spesifikke risikoene. Dette temaet endrer seg svært raskt for tida, noe som gjør risikovurderingen ekstra krevende.
• Det ble lagt vekt på at både prosessen og resultatene av risikovurderingen er viktig.

SSB var enig i at befolkningens tillit til SSB også har betydning for tilliten til staten. Risikoen for at produktene og tjenestene ikke treffer målgruppenes behov, bygger blant annet på at brukerne nå går andre steder enn Google når de søker informasjon. Når brukerne går til kunstig intelligens i stedet, kan de komme til SSB, men får ikke nødvendigvis korrekte eller oppdaterte tall. Unge mennesker bruker for eksempel TikTok som søkemotor. Det er usikkerhet om omfanget og betydningen av disse endringene, og hvordan SSB må tilrettelegge ssb.no framover. Risikobeskrivelsene skal være så spesifikke som mulig, helst en hendelse. Å ha den geopolitiske situasjonen som en egen risiko medfører at SSB må tenke gjennom hva det innebærer på en helhetlig måte.

Oppsummering: Rådet støttet SSBs utkast til overordnet risikovurdering.

Sak 2025/4/7 Handlingsplan for økt informasjonssikkerhet

Dokument:

Sak2025_4_7 Notat_Handlingsplan for økt informasjonssikkerhet
Sak2025_4_7 Vedlegg 1_Oversikt over planlagte tiltak_fra Jira
Sak2025_4_7 Vedlegg 2_Presentasjon_ Handlingsplan for økt informasjonssikkerhet

Bjørnar Gundersen og sikkerhetsleder Morten Skoglund orienterte om arbeidet med en handlingsplan for etterlevelse av NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet. SSB skal levere den til Finansdepartementet innen 1. juni 2025. Planen er konsentrert om de områdene som kartleggingen i 2024 identifiserte med lav grad av implementering, men også sikkerhetstiltak fra andre kilder er tatt inn for å få en helhetlig plan. Etter forrige runde i rådet hadde SSB arbeidet videre med de konkrete underpunktene. Ytterligere detaljering av ansvar og frister vil skje fram til leveranse.

Det var valgt en trinnvis tilnærming der de mest kritiske tiltakene prioriteres først, både ut fra et risikoperspektiv og med tanke på tilgjengelig kapasitet. Parallelt var alle tiltakene sortert innenfor tre ulike budsjettrammer: 1) hva kan gjennomføres innenfor dagens ressursramme, 2) hva kan gjennomføres med interne omprioriteringer og tilførsel av interne ressurser, og 3) hva kan gjennomføres med en stor ekstern tilførsel av midler. Det tilsvarer et lavt, middels og høyt ambisjonsnivå.  Full implementering av samtlige sikkerhetstiltak etter beste praksis vil kreve en betydelig økning i både personell og budsjett. SSB prioriterer de tiltakene som gir størst risikoreduserende effekt og samtidig bygger fundamentet for videre utvikling av sikkerhetsarbeidet.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av innretning og tiltaksområder i handlingsplanen for etterlevelse av NSMs grunnprinsipper.

Rådet hadde følgende synspunkter:

• Det er bra at SSB vurderer tiltakene både ut fra risikoperspektivet og ressursrammene. Det er viktig å kvantifisere kostnadene ved tiltakene. Det vil også være nyttig å indikere tidsrammen for tiltakene med tilhørende kostnader.
• Den endelige handlingsplanen bør være tydelig på to alternativer: 1) hva SSB kan gjøre innenfor dagens budsjettramme med eventuelle omprioriteringer, og 2) hva som krever ekstra finansiering.
• Det er viktig å avklare hvilke risikonivåer som kan aksepteres, og se det i sammenheng med finansieringsbehov.
• SSB bør legge stor vekt på deteksjon og overvåking. Det er viktig å ta ned angrep tidlig, også utenfor vanlig arbeidstid.
• Det ble spurt om ressursbehovet knyttet til en enhet for etterlevelse er med i kostnadsberegningene.
• Det er positivt at SSB har et uttrykt søkelys på læring. Handlingsplanen handler mye om tiltak knyttet til teknologi. Man bør også vurdere tiltak for å sikre at det er klart og trygt å varsle hvis noen gjør noe uheldig utilsiktet. Det bør bygges en kultur for at varslingssystemet ikke trenger å være anonymt.

SSB svarte at det er viktig å være tydelig på sammenhengen mellom ambisjoner og finansiering. Prioriteringene i handlingsplanen må ses opp mot andre prioriteringer. SSB har allerede gjort en del grep for å prioritere omleggingen til Dapla. Konsekvenser for kjernevirksomheten må vurderes. SSB gjør risikovurderinger og kostnadsberegninger av tiltak knyttet til deteksjon og overvåking. Arbeid med etterlevelse vil kunne dekkes innenfor de anslåtte kostnadene. SSB vil følge opp systemer og kultur for varsling.

Oppsummering: Rådet støttet SSBs arbeid med å synliggjøre risikobildet og kostnadene ved tiltak som reduserer risikoene. Den endelige handlingsplanen bør være tydelig på to alternativer: 1) hva SSB kan gjøre innenfor dagens budsjettramme med eventuelle omprioriteringer, og 2) hva som krever ekstra finansiering. Det er viktig å avklare hvilke risikonivåer som kan aksepteres.

Saker til orientering

Sak 2025/4/8 Status for omlegging til Dapla

Dokument:                   

Sak2025_4_8 Notat_Status for omlegging til Dapla
Sak2025_4_8 Vedlegg_Spesialisthelsetjenesten_Månedens statistikk i DM

Christian Thindberg fra avdeling for IT orienterte om status for overgangen til Dapla. SSB har som mål å produsere 168 statistikker på Dapla innen utgangen av året, av nærmere 300 totalt. Per april var 68 statistikker minst 90 prosent ferdig. En del statistikker er ikke påbegynt ennå. Ann-Kristin Brændvang fra avdeling for person- og sosialstatistikk og Per Morten Holt fra avdeling for nærings- og miljøstatistikk informerte om gjennomgående gevinster som er erfart så langt. Det dreier seg blant annet om ryddigere kode i komplekse produksjonsløp, bedre innsikt i produksjonsløpene, bedre personvern, automatisering og kompetansebygging. Det omfattende kompetanseskiftet og programmeringsarbeidet er krevende, men ferdighetene og forståelsen av mekanismene når man programmerer, styrkes gjennom prosessen. Gjenbruk av kode øker farten på omleggingen. For å gi et konkret eksempel presenterte Ingrid Hatlebakk Hove, Magne Myhren Furuholmen, Sindre Haugen og Jostein Starrfelt fra avdeling for person- og sosialstatistikk arbeidet med å legge om statistikken «Spesialisthelsetjenesten».

Sak 2025/4/9 Ny nasjonalregnskapsstandard

Dokument:

Sak2024_5_8 Notat_Ny nasjonalregnskapsstandard

Pål Sletten fra avdeling for økonomisk statistikk orienterte om den pågående oppdateringen av de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene. FNs statistiske kommisjon (UNSC) vedtok System of National Accounts 2025, SNA2025, i mars 2025. Det er også arbeidet med oppdatering av tilgrensende standarder, med mål om innbyrdes konsistens. Den europeiske standarden for nasjonalregnskap, European System of Accounts (ESA), skal oppdateres på bakgrunn av SNA2025. Mens SNA er det veiledende og overordnede rammeverket, er ESA juridisk bindende som følge av EØS-avtalen.

Mange av endringene er tekstlige endringer for å bringe mer klarhet i anbefalinger og forståelse av nasjonalregnskapet for brukere. Noen av nyvinningene som er introdusert i SNA2025 påvirker de viktigste makroøkonomiske indikatorene, som brutto- og netto nasjonalprodukt og nasjonalinntekt, samt nettofinansinvestering (inkludert for offentlig forvaltning).

Noen endringer uproblematiske, men Norge og flere land har uttrykt skepsis og motstand til en del av forslagene som vil påvirke makroaggregatene. Felles for flere av disse punktene er at det innebærer et økende antall forutsetninger for å beregne enkelte av de nye komponentene i SNA. Å opprettholde høy pålitelighet og sammenlignbarhet i det sentrale nasjonalregnskaps-systemet og dets nøkkelindikatorer er avgjørende. Økt bruk av beregninger basert på antakelser i kjerneregnskapene innebærer en risiko for å svekke den internasjonale og tidsmessige sammenlignbarheten for sentrale makroøkonomiske størrelser. Norge har foreslått at flere av endringsforslagene gjøres frivillige i det kommende ESA-overføringsprogrammet og rapporteres i supplerende tabeller.

Det er planlagt at direktørmøtet for makroøkonomisk statistikk (DMES) skal få tilsendt andre utkast av ESA våren 2026. Den nye ESA-standarden er planlagt implementert innen september 2029, noe Norge og andre land mener er en svært stram tidsplan.

Direktørens hjørne

Besøk av finansministeren

Finansminister Jens Stoltenberg besøkte SSB i Oslo 5. mai. Han møtte først ledelsen, og deretter var det et allmøte i auditoriet. Arrangementet ble strømmet for alle ansatte. Stoltenberg startet sitt yrkesliv i SSB og gir fortsatt uttrykk for et nært forhold til institusjonen. Det var et hyggelig og interessant besøk.

Eventuelt

Ingen saker.

Oslo, 8. mai 2025

Birger Vikøren
leder (sign.)

Jørgen Elmeskov
nestleder (sign.)

Grete Brochmann
(sign.) 

Wenche Dramstad
(sign.)

Oddrun Samdal
(sign.)

Astrid Undheim
(sign.)

Helge Veum
(sign.)