Sted: Møtet ble avholdt på Teams
Møtetid: Mandag 4. mars 2024 kl. 11–14

I referatet:
Til stede
Saker
Rådets behandling

Til stede:

Fra rådet:

  • Birger Vikøren
  • Grete Brochmann
  • Wenche Dramstad
  • Jørgen Elmeskov
  • Astrid Undheim
  • Helge Veum (til stede på sak 5)
  • Forfall: Oddrun Samdal

Fra administrasjonen:

  • Geir Axelsen, administrerende direktør
  • Bjørnar Gundersen, administrasjonsdirektør
  • Hege Turnes, kommunikasjonsdirektør
  • Richard Ragnarsøn, internasjonalt sekretariat
  • Marit Hoel (sekretariatet, referent)
  • Åsne Vigran (sekretariatet)

Øvrige deltakere:

  • Camilla Rake (sak 2024/2/2 og sak 2024/2/6)
  • Ann-Kristin Brændvang, Per Morten Holt, Lasse Sandberg og Christian Thindberg (sak 2024/2/4)
  • Morten Skoglund og Karianne Thun (sak 2024/2/5)

Saker

Til vurdering

  • 2024/2/1 Godkjenning av innkalling og saksliste
  • 2024/2/2 SSBs årsrapport 2023
  • 2024/2/3 Rådets årsrapport 2023
  • 2024/2/4 Status for omlegging til DAPLA i statistikkavdelingene
  • 2024/2/5 Informasjonssikkerhet og personvern

Til orientering

  • 2024/2/6 Langtidsplan for SSB 2024–2026

Nytt siden sist – Orientering fra administrerende direktør

  • Det internasjonale statistikksamarbeidet
  • Veiledningstjeneste for randomiserte forsøk

Eventuelt

Rådets behandling

Rådets leder ønsket velkommen til møtet.

Sak 2024/2/1 Godkjennelse av innkalling

Dokument:
Innkalling_møte i Rådet_20240304

Det var ingen merknader til utsendt innkalling med saksliste. Sakslista ble godkjent.

Saker til vurdering:

Sak 2024/2/2 SSBs årsrapport 2023

Dokument:
Notat_Utkast til årsrapport for SSB 2023
Vedlegg_ Utkast til årsrapport for SSB 2023

Camilla Rake fra administrasjonsavdelingen orienterte om utkastet til årsrapporten for 2023 som skal sendes til Finansdepartementet innen 15. mars 2024. Årsrapporten utarbeides etter en gitt mal og skal omtale fjorårets resultater. Måloppnåelsen for styringsparameterne fastsatt av departementet var omtrent som for tidligere år. Økningen i antall ansatte skyldes blant annet at SSB reduserte bruken av konsulenter og erstattet det med egne ansatte. Enkelte deler av rapporten var fortsatt under utarbeiding. Det gjaldt blant annet del 5 om vurdering av framtidsutsikter, hvor aktuelle temaer var angitt. SSB trakk fram at det er en krevende situasjon med utvikling av ny plattform samtidig som løpende statistikkproduksjon skal ivaretas.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av utkast til SSBs årsrapport for 2023, med spesiell vekt på del 1 Leders beretning og temaene i del 5 Vurdering av framtidsutsikter.

Rådet hadde følgende synspunkter:

  • Leders beretning og omtalen av framtidsutsikter bør legge vekt på SSBs viktigste utfordringer og få fram hva det krever av virksomheten. Det er viktig at årsrapporten gir et godt bilde av ressurssituasjonen.
  • Punktene som er angitt i kapitlet om framtidsutsikter dekker de mest vesentlige emnene. Gevinster og utfordringer med bruk av kunstig intelligens er et sentralt tema for SSB framover. Årsrapporten også formidle hvordan SSB ser for seg den videre prosessen knyttet til muligheter for å ta i bruk kvitteringsdata fra dagligvarekjedene.
  • Årsrapporten bør løfte fram temaene personvern og informasjonssikkerhet og gi mer innsikt i dilemmaene som gjelder for dette arbeidet, hva det betyr at truslene øker og hvilke behov SSB har framover.
  • Det må framgå at det store arbeidet som legges ned i å utvikle den nye dataplattformen (Dapla) er helt nødvendig for å henge med i samfunnsutviklingen. Det er også viktig å få fram at tjenestene for datadeling fortsatt må utvikles.
  • Måloppnåelsen for forskningsvirksomheten bør vektlegges mer i den samlede vurderingen av SSBs resultater. Informasjon om forskningsformidlingen kan spesifiseres noe mer.

SSB ville vurdere innspillene fra rådet.

Oppsummering: Rådet sa at årsrapporten ga en god framstilling av SSBs virksomhet og anbefalte utdyping av enkelte temaer.

Sak 2024/2/3 Rådets årsrapport 2023

Dokument:
Notat_Rådets årsrapport 2023
Vedlegg_Årsrapport 2023 fra Rådet for SSB_utkast

Rådet behandlet saken uten SSBs ledelse til stede.

Rådet skal levere en årlig, offentlig rapport til Finansdepartementet. Den skal inneholde rådets vurderinger av SSBs virksomhet, herunder hvordan virksomheten løser sitt samfunnsoppdrag. Rapporten skal redegjøre for rådets anbefalinger og bakgrunnen for disse. Rapporten skal redegjøre for SSBs bruk av opplysningsplikt.

Rådet drøftet forslag til disposisjon og hovedbudskap på møtet 25. januar 2024. Utkast til årsrapport ble sendt ut for skriftlige kommentarer i februar. Sekretariatet ba om rådets vurdering av utkast til rapport for 2023.

Rådet hadde ingen merknader, og årsrapporten ble godkjent.

Sak 2024/2/4 Status for omlegging til Dapla i statistikkavdelingene

Dokument:
Notat_Status for omleggingen til Dapla i statistikkavdelingene
Vedlegg_Presentasjon status Dapla

Administrerende direktør viste til behandlingen av veikartet for utvikling i SSB på forrige møte. SSB vil legge fram saker som gjelder utviklingsarbeidet jevnlig.

Ann-Kristin Brændvang, Per Morten Holt og Lasse Sandberg som leder de tre statistikkavdelingene orienterte om status for omleggingen av statistikkproduksjonen til ny dataplattform (Dapla). Arbeidet startet i 2018. Det har fått god fart fra 2023. Det er viktig å bygge videre på lærelysten og entusiasmen som er bygd opp blant medarbeiderne.

Alle eksisterende produksjonsløp blir gjennomgått i forbindelse med omlegging til den nye plattformen, og både gjennomgang og omlegging vil gi gevinster. Det er satt resultatmål på fem områder, og det ble gitt eksempler på realiserte og planlagte gevinster for disse:

  • nytt innhold til brukerne
  • ressurs- og kompetansegevinster
  • forbedret nøyaktighet og sikkerhet
  • tidligere ute med tallene
  • gjenbruksmuligheter

Ved etableringen av veikartet for Dapla ble tre grupper prioritert først: statistikker som må endres på grunn av eksterne forhold, nye statistikker som bygges fra bunnen av og statistikker med mest gjenbruk. I prioriteringen ble også modenheten på Dapla og status for kompetanse i organisasjonen vurdert. Omleggingen vil måtte pågå over lang tid, og det er krevende for organisasjonen. I 2022 ble det lagt planer for omlegging av statistikker på kort sikt (innen 2023), mellomlang sikt (2024–2025) og lang sikt (etter 2025). Mange statistikker vil bli lagt om etter 2025, og en del aktiviteter er ikke planlagt ennå. Det gjelder i stor grad analyseoppdrag som krever sammenstilling av data fra flere statistikker.

Arbeidet fram til nå har i hovedsak gått som planlagt, selv om det ble overført færre statistikker i 2023 enn opprinnelig plan tilsa. Det pågår forberedelser på bakken for en del statistikker, og de blir flyttet til Dapla når plattformen har blitt mer moden eller publiseringen nærmer seg. Med erfaringene som er gjort så langt vet SSB mer om hva omleggingen krever. Det må tas hensyn til eksterne faktorer, og det kan dukke opp flere underveis. Modenheten i Dapla-løsningen har økt. Statistikkavdelingene har etablert støtteteam med erfarne medarbeidere som bistår i omleggingsarbeidet. Det er bygd ny kompetanse og etablert samarbeid på tvers, og det utvikles mange nye løsninger. Det gir grunnlag for å ta fatt på de mer komplekse produksjonsløpene etter hvert. Ressursutfordringene vises blant annet ved at medarbeidere med kompetanse på verktøyene som brukes i Dapla er sterkt etterspurt rundt i organisasjonen. Utviklingsarbeidet krever svært hard prioritering i statistikkavdelingene, og det kan komme til situasjoner der løpende publisering må vurderes opp mot utvikling.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av framdriften og risikoen ved overgangen til Dapla, med hovedvekt på å vurdere statistikkavdelingenes planer og gjennomføring.

Rådet hadde følgende synspunkter:

  • Gjennomgangen ga en god oversikt over status for omleggingen til Dapla. Rådet mente at SSB gjør mange riktige grep og bruker hensiktsmessige verktøy.
  • Det ble spurt om det er en overordnet strategi for gevinsthøsting og produktivitetsforbedringer, og hvilke insitamenter avdelingene har for å oppnå disse resultatene. SSB bør vurdere om den desentraliserte prosessen reduserer effektiviseringseffektene. Rådet ønsket mer informasjon om fellestjenestene på Dapla og mulighetene for standardisering av editering, et område med potensial for betydelige effektivitetsgevinster.
  • SSB bør vurdere flere organisatoriske grep, som støtteteam på tvers av avdelingene og styringsverktøy som forplikter ledere, for å gjennomføre endringer og standardisere så langt det er mulig.
  • Det ble spurt om hva som er den største risikoen, hvilke konsekvenser det har om omleggingen ikke går så raskt som planene tilsier, og om SSB har en alternativ plan. SSB bør ha som mål å øke endringstakten over tid og etablere indikatorer for å måle dette. SSB kan vurdere å få eksterne til å vurdere prosessen.
  • Rådet pekte på at omstilling gjerne skaper uro i organisasjonen og ønsket informasjon om hvordan ledelsen arbeider inn mot de ansatte og deres representanter.

SSB svarte at avdelingenes insitament til å oppnå gevinster og effektivisere produksjonen ligger i å beholde sparte ressurser i egen enhet og bruke disse på andre prioriterte oppgaver. Det har vært jobbet med effektivisering av produksjonsløpene på bakken over tid, og for noen vil det være utfordrende å oppnå store effektiviseringsgevinster. Gevinstene vil i mange tilfeller være økt kvalitet på produkter, som forbedret innhold og hyppigere publisering. Videre vil mulighetene for å rekruttere medarbeidere med kodekompetanse øke når vi går fra SAS til nye kodespråk. Det er mange fellestjenester som er etablert i bakkesystemene, og mye er standardisert allerede. Dette må ivaretas også i den nye plattformen. Det er etablert ei tverrfaglig arbeidsgruppe som arbeider med å finne løsninger som dekker behovet for samme funksjonalitet på tvers av fagområder, som for eksempel å automatisere editering så langt som mulig. Generelle systemer er vanskeligere å endre og tilpasse til spesielle behov. Det må vurderes om det på noen områder er bedre å dele og gjenbruke kode i stedet for å bygge nye store komplekse løsninger, blant annet for å bevare evnen til å endre fortløpende. Det er etablert gode løsninger for deling av kode internt i SSB.

SSB pekte på at støtteteamene samarbeider på tvers av avdelingene og med Team statistikktjenester i IT-avdelingen. Det er også ei gruppe for kvalitet i koding og kode. Det er viktig å sikre god overordnet prioritering og koordinering av de ulike tiltakene og initiativene som skal bidra til raskest mulig overgang til ny plattform. Utviklingsmøtet er etablert for å bidra til god helhetlig prioritering og framdrift. SSB mener at det ikke er hensiktsmessig å planlegge detaljert veldig langt fram i tid. Planene vil bli oppdatert regelmessig. Seksjonene rapporterer i et sentralt system, og utviklingsmøtet og direktørmøtet følger opp framdriften.  Den største risikoen er knyttet til at organisasjonen må bruke knappe ressurser og kompetanse på å opprettholde eksisterende løsninger i parallell med nye løsninger i for lang tid.

SSB trakk fram at veikartet for utvikling bidrar til å skape bredt eierskap i organisasjonen. Det er naturlig at det kan oppstå uro i organisasjonen ved denne type store endringer. Det er derfor viktig å involvere både medarbeiderne og de tillitsvalgte i fagforeningene kontinuerlig.  SSB har innhentet eksterne vurderinger tidligere i prosessen. SSB legger betydelig vekt på rådets vurderinger, siden det følger virksomheten over tid.

Oppsummering: Rådet understreket viktigheten av det store utviklingsarbeidet og at endringstakten øker over tid. Rådet vil følge opp omleggingen regelmessig og ønsket blant annet mer informasjon om fellestjenestene på Dapla og mulighetene for standardisering av editering.

Sak 2024/2/5 Informasjonssikkerhet og personvern

Dokument:
Notat_Informasjonssikkerhet og personvern
Vedlegg_Rapport informasjonssikkerhet og personvern

Sikkerhetsansvarlig Morten Skoglund og personvernombud Karianne Thun orienterte om hovedfunnene i rapporten som ble behandlet i direktørmøtet i slutten av januar 2024. SSB har mange tekniske sikringstiltak på plass, men det er forbedringsmuligheter på systematisk oppfølging og etterlevelse av rutiner og tiltak. SSB vil avklare roller og ansvar for å sikre helhetlig styring og kontroll. Gjennomgang av aktivitetslogger for overvåking og hendelsesanalyse pågår. SSB tar sikte på å gjennomføre et simulert tilsyn på etterlevelse av personopplysningslov og forordning høsten 2024.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av status for informasjonssikkerhet og personvern i SSB. SSB ba spesifikt om at rådet vurderte de planlagte tiltakene.

Rådet ga følgende innspill:

  • Rapporten viste at man er på god vei med grunnsikringen, men at det er noen utfordringer med sikkerhetsoppdateringer og logging, samt deteksjons- og responsevne. Det ble anbefalt å bruke Nasjonal sikkerhetsmyndighets prinsipper som styringsverktøy for arbeidet med å styrke informasjonssikkerheten.
  • Det ble uttrykt behov for et taktskifte på dette området, og det må prioriteres i budsjettene. Det ble etterspurt en mer helhetlig oversikt over tiltak og tydeliggjøring av ambisjoner og tidsfrister. Klargjøring av roller og ansvar utover i organisasjonen og videreutvikling av styringssystemer bør settes høyt på prioriteringslista. Det er viktig at SSB gjør gode prioriteringer av aktuelle tiltak.
  • Det ble spurt hvordan SSB vil definere og måle kultur for personvern og informasjonssikkerhet.

SSB vil komme tilbake til rådet med en grundig gjennomgang etter at det er gjennomført en ny gap-analyse i henhold til ISO 27001 og krav i tildelingsbrevet om å vurdere etterlevelse av NSMs grunnprinsipper. SSB skal rapportere resultatene til Finansdepartementet til høsten, og det vil være et viktig styringsdokument for ledelsen. SSB bruker mer midler på informasjonssikkerhet enn tidligere, men det er fortsatt ressursutfordringer.

Oppsummering: Rådet mente at det er viktig med et taktskifte i SSBs arbeid med personvern og informasjonssikkerhet, og områdene må prioriteres i budsjettene. Rådet vil ta opp temaet i årsmøtet med Finansdepartementet.

Saker til orientering:

Sak 2024/2/6 Langtidsplan for SSB 2024–2026

Dokument:
Notat_Langtidsplan for SSB 2024-2026
Vedlegg_ Langtidsplan 2024-2026

Bjørnar Gundersen orienterte om langtidsplanen for 2024–2026 som direktørmøtet har vedtatt. Strategien er ikke endret utover at satsingsområdene er tatt ut og integrert i langtidsplanen. Styringsprosessene for tiltaksplanen etter den europeiske fagfellevurderingen, veikartet for utvikling (Dapla m.m.) og føringene fra tildelingsbrevet for 2024 er ivaretatt i den oppdaterte langtidsplanen.

Rådet kommenterte at mens omgivelsene er i rask endring og rådets fokus på SSBs virksomhet har endret seg, er langtidsplanen svært stabil. Det ble stilt spørsmål om de prioriterte delmålene i tilstrekkelig grad fanger opp de viktigste utfordringene for SSB, knyttet til utviklingen av Dapla, informasjonssikkerhet og bruk av nye datakilder.

Nytt siden sist – orientering fra administrerende direktør

Det internasjonale statistikksamarbeidet

FNs statistikkommisjon hadde møte i New York i slutten av februar. Den saken som ble diskutert mest var oppdateringen av den internasjonale standarden for nasjonalregnskap, spesielt kapitalbegrepet. Det dreier seg om verdsetting av blant annet markedsføring, elektroniske data og avkastning på kapital fra ikke-markedsutsatte offentlige tjenester. Formålet med forslagene er å gjenspeile virkeligheten på best mulig måte og ta hensyn til natur og miljø og «beyond GDP». Norge og andre nordiske land var kritiske til noen av forslagene da variablene er vanskelige å måle og må baseres på modellering og beregninger. Det vil medføre mer usikkerhet i nasjonalregnskapstallene og gi risiko for større revisjoner.

Administrerende direktør i SSB leder styret for OECDs statistikkomité. Styret har diskutert budsjett og prioriteringer for OECDs statistikkarbeid de neste fire årene.

Veiledningstjeneste for randomiserte forsøk

Kjernegruppa for et bedre kunnskapssystem for håndtering av kriser er et samarbeid mellom flere departementer. SSB har vært invitert inn sammen med FHI og noen flere etater. Ett av tiltakene er å stimulere til bedre evalueringer, inkludert bedre tilrettelegging for randomiserte forsøk. SSB er bedt om å vurdere å sette opp et veiledningsmiljø for randomiserte forsøk. Det kan bygge på SSBs metodekompetanse for undersøkelser og mikroøkonomisk og økonometrisk kompetanse i forskningsavdelingen. SSB vil vurdere denne forespørselen innen utgangen av mai 2024.

Eventuelt

Rådet gikk gjennom årshjulet og saker for de kommende møtene.

Oslo, 4. mars 2024

Birger Vikøren
leder (sign.)

Jørgen Elmeskov
nestleder (sign.)

Grete Brochmann
(sign.) 

Wenche Dramstad
(sign.)

Astrid Undheim
(sign.) 

Helge Veum
(sign.)