- Bakgrunn
- Rådets hovedbudskap
- Rådets saksbehandling
- Rådets vurderinger i 2022
- Prioriterte saker for rådet i 2023
1. Bakgrunn
Rådet for Statistisk sentralbyrå (SSB) oppnevnes av Kongen i statsråd i henhold til statistikkloven § 19. Rådet skal være bredt sammensatt og uavhengig. SSB er sekretariat for rådet
Rådet skal bidra til at de oppgavene som tillegges SSB utføres på best mulig måte. Rådet skal bistå administrerende direktør i statistikkfaglige spørsmål og i spørsmål om forskning og analyse. Rådgivingen skal fortrinnsvis være på strategisk nivå. Rådet har følgende oppgaver:
- Rådet skal gi råd i enhver sak det blir forelagt av administrerende direktør.
- Rådet kan gi råd til administrerende direktør eller Finansdepartementet etter eget tiltak.
- Rådet kan bistå departementet i arbeid med eksterne evalueringer av SSB. Finansdepartementet kan også be Rådet om råd i andre saker.
- Departementet skal be om Rådets synspunkter om krav til ny administrerende direktør før stillingen utlyses.
Rådet for Statistisk sentralbyrå
Rådet har sju medlemmer. Det ble oppnevnt 31. januar 2020 for perioden 2020 til 2023 og har følgende sammensetning:
- Direktør Birger Vikøren, Oslo (leder)
- Professor Claire Armstrong, Tromsø
- Professor Grete Brochmann, Oslo
- Fagdirektør Marta Ebbing, Bergen
- Tidl. administrerende direktør Jørgen Elmeskov, Danmark (nestleder)
- Konserndirektør Astrid Undheim, Trondheim
- Virksomhetsleder Helge Veum, Ålesund
2. Rådets hovedbudskap
Rådets vurdering er at SSB har ivaretatt sitt samfunnsoppdrag innen statistikk, forskning og analyse i 2022. Resultatene er i hovedsak i tråd med forventninger og krav i Finansdepartementets tildelingsbrev. Aktualiteten til SSBs statistikker er noe svakere enn i 2021, og svarprosenten for frivillige undersøkelser har gått ned. Rådet ser det som viktig at SSB arbeider for å motvirke denne utviklingen.
Rådet er opptatt av at SSB skal videreutvikle sin statistikkproduksjon, analyse- og forskningsvirksomhet i tråd med samfunnsoppdraget gitt i statistikkloven og i takt med samfunnsutviklingen. SSBs virksomhet skal bidra til allmenn folkeopplysning og understøtte beslutningstaking og generell samfunnsdebatt. Det krever forutsigbarhet og kontinuitet i offisiell statistikk. Samtidig må SSB tilpasse virksomheten til raske samfunnsendringer, uforutsette kriser, nye teknologiske muligheter og nye brukerbehov. Statistikk, forskning og analyse må være relevante og aktuelle. Det er også forventninger om enklere og raskere deling av data.
SSB må være forberedt på å gjøre nødvendige prioriteringer innenfor stramme budsjettrammer for å møte disse forventningene. SSB må løse oppgavene mer effektivt og øke farten i utviklingsarbeidet. Den europeiske fagfellevurderingen (peer review) av SSB og det norske systemet for offisiell statistikk i 2021-2022 var generelt positiv, men pekte også på at SSB kunne ha nytte av en mer planmessig tilnærming til utvikling, omlegging og forbedringer. Peer review-teamet mente at det ville bidra til å sikre at SSB opprettholder sin sterke posisjon i det europeiske statistikksystemet.
SSB er i gang med å modernisere statistikkarbeidet gjennom å utnytte nye datakilder, ny teknologi og nye arbeidsmetoder. Rådet mener at SSB bør bruke nye datakilder og metoder for å lage ny og bedre statistikk på en effektiv måte. Det er imidlertid svært viktig at SSB veier nytten for statistikkformålet opp mot kostnadene ved datainnsamlingen og bearbeidingen, inkludert hvordan tiltaket påvirker oppgavebyrden for ulike aktører og hvilke konsekvenser det har for dem opplysningene gjelder.
En aktuell sak gjennom 2022 har vært vurderingen av bruk av kvitteringsdata fra dagligvarekjedene. Rådet har drøftet saken ut fra ulike perspektiver. Rådet ser at det har stor verdi for SSB å bruke slike data og er opptatt av at SSB må finne gode løsninger for å dekke behovet for data til offisiell statistikk. Det taler på den ene siden for at SSB bør være innovativ og utforske muligheter som oppstår med nye datakilder. På den andre siden bør SSB utvise varsomhet, spesielt ved behandling av personopplysninger. Det må vurderes nøye hvor inngripende databehandlingen er for innbyggerne. Personvernet og informasjonssikkerheten må ivaretas. Rådet mener at disse hensynene bør kunne balanseres på en god måte som gjør det mulig å bruke kvitteringsdata fra dagligvarekjedene i produksjon av offisiell statistikk. Det er viktig å få avklart hvilket handlingsrom SSB har innenfor gjeldende lovverk, og rådet oppfordrer SSB og Datatilsynet til å ha dialog om dette.
Debatten som har oppstått rundt denne saken viser at det er nødvendig å ha åpenhet om SSBs databehandling. SSB bør kommunisere åpent og tydelig overfor allmennheten om hvorfor SSB trenger data, hvordan data skal brukes og hva SSB gjør for å redusere oppgavebyrde og ivareta personvernhensyn. Når SSB ønsker å ta i bruk nye typer data, må det gjøres gode kost-nyttevurderinger, og eventuelt personvernkonsekvensvurderinger, som er lett forståelige og tilgjengelige på ssb.no.
SSB må også sørge for utvikling av statistisk, teknisk og juridisk kompetanse knyttet til innsamling av nye data og bruk av nye metoder. Når SSB i økende grad tar i bruk ny teknologi, vil statistikkproduksjon og IT-utvikling gripe mer og mer inn i hverandre. Rådet ser viktigheten av at SSB driver systematisk kompetanseutvikling som sikrer at hele organisasjonen er i stand til å drive modernisering av statistikkproduksjonen og gjennomføre omlegging av statistikker til den nye dataplattformen (Dapla) med god framdrift.
Rådet er opptatt av at SSB utvikler gode løsninger for deling av data med relevante aktører for forskning og analyse. Rådet ser positivt på at SSB har gjort forbedringer de siste årene. Det legges inn flere data i microdata.no og en eksportfunksjon til sikre analyserom er på plass. Rådet støtter SSBs satsing på videre utvikling av løsningene, ikke minst for tilgang til data for forskere med komplekse databehov. Tilgjengeliggjøring av data henger nært sammen med informasjonssikkerhetsarbeidet. Rådet ser det som svært viktig at SSB utvikler informasjonssikkerhetssystemet videre, styrker informasjonssikkerhetskulturen og -kompetansen og har tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet. Rådet vil følge med på SSBs håndtering av risiko- og trusselvurderinger framover.
SSB har også viktige oppgaver knyttet til koordinering og utvikling av det nasjonale statistikksystemet, i samarbeid med andre produsenter av offisiell statistikk, og forskning og analyse som retter seg mot behov fra regjeringen, sentralforvaltningen, Stortinget og partene i arbeidslivet. Rådet er opptatt av at SSB ivaretar og videreutvikler disse områdene på en god måte, se nærmere omtale i kapittel 4.
3. Rådets saksbehandling
Rådet har hatt seks møter i 2022; 20. januar, 9. mars, 28. april, 13. juni, 17. oktober og 8. desember. To av møtene har vært fysiske og de øvrige digitale. Rådet vil fortsette å veksle mellom fysiske og digitale møter framover.
Rådet har drøftet saker som administrerende direktør har lagt fram underveis i SSBs saksbehandling. Administrerende direktør har i tillegg orientert om andre aktuelle saker. Rådet har også på eget initiativ bedt om informasjon om enkelte saker. Rådet har møtt stor åpenhet og fått god informasjon fra SSBs administrasjon. Rådets synspunkter og anbefalinger har blitt fulgt opp av administrasjonen på en konstruktiv måte.
Rådet skal høre de ansatte i saker som berører dem, og møter de ansattes fagorganisasjoner og vernetjenesten på et eget årlig møte. Rådet hadde møte med representanter for de ansattes organisasjoner 8. desember 2022. Temaer som ble drøftet var blant annet i) nye lokaler i Kongsvinger, ii) utfordringer og muligheter ved innføringen av Dapla, iii) lønnsutvikling og lønnsforskjeller, iv) tillitsreformen i SSB og v) konsekvenser av praktisering av dagens ordning med hjemmekontor.
Rådet ble invitert til SSBs fagdag 6. september 2022, der tema var tillit. Rådets leder og nestleder deltok.
4. Rådets vurderinger i 2022
4.1. Statistikkloven, nasjonalt statistikkprogram og kvalitet i offisiell statistikk
Statistikkloven gir SSB et overordnet ansvar for hele det norske statistikksystemet, også statistikk som utarbeides av andre institusjoner. Oppfølgingen av det nasjonale statistikkprogrammet og utarbeidelse av forslag til neste nasjonale statistikkprogram var noen av de særlig viktige oppgavene som Finansdepartementet trakk fram i tildelingsbrevet for 2022. Det første statistikkprogrammet gjelder for 2021–2023. Forslag til nasjonalt statistikkprogram for årene 2024–2027 ble sendt til Finansdepartementet 1. november 2022. Rådet behandlet planene for arbeidet på møtet 25. november 2021 og drøftet behov for utvikling av offisiell statistikk på møtene 9. mars og 13. juni 2022. Raske endringer i samfunnet har konsekvenser for brukernes statistikkbehov. Rådet mente at brukerne har større forventninger til utviklingsperspektivet i det kommende statistikkprogrammet enn i det første. Rådet anbefalte at nye satsinger blir koblet på viktige utviklingstrekk i samfunnet. SSB skal rådføre seg med Utvalget for offisiell statistikk i utarbeidelsen av programforslag. Rådet oppfordret generelt SSB til utstrakt samarbeid med andre myndigheter. Rådet var opptatt av at offisiell statistikk må sikres forutsigbar finansiering. I 2022 har Finansdepartementet etablert en ny finansieringsmodell med rammeoverføring av midler til løpende produksjon av offisiell statistikk til SSBs ordinære budsjett.
På rådets møte 17. oktober 2022 la SSB fram forslag til nasjonalt statistikkprogram 2024–2027. Rådet støttet forslaget. Det involverer flere nye statistikkprodusenter. Rådet anbefalte SSB å vurdere konsekvensene av økt antall produsenter for arbeidet i Utvalget for offisiell statistikk og for kvalitetssikringen av all offisiell statistikk.
Kvalitetssikring av det norske statistikksystemet, herunder oversendelse av den første rapporten om kvaliteten i offisiell statistikk til Finansdepartementet, var angitt som en viktig oppgave for SSB i tildelingsbrevet for 2022. SSB informerte om status og tidsplanen for arbeidet med å innføre kvalitetssystemet på møtet 20. januar 2022. SSB la på møtet 9. mars 2022 fram hovedfunn fra den første kvalitetsevalueringen som ble gjennomført for alle produsentene av offisiell statistikk. Hovedinntrykket var at produsentene er opptatt av god kvalitet i statistikkene. SSB sa at denne første kvalitetsevalueringen har bidratt til økt bevissthet om kvalitet i offisiell statistikk. Det ble også orientert om hvordan SSB ville utarbeide anbefalinger om kvalitetsforbedringer og planlegge oppfølging av disse. Rådet pekte på at SSB ikke har myndighet til å iverksette tiltak hos andre produsenter, noe som betyr at det er begrenset hvor stor direkte innflytelse SSB kan ha. Rådet har registrert at de nasjonale statistikkbyråenes koordinerende rolle er gjort tydeligere i retningslinjene for europeisk statistikk. I flere møter har rådet gitt uttrykk for at strukturen i samarbeidet bør styrkes, og at fordelingen av ansvar mellom SSB og de øvrige produsentene tydeliggjøres.
På møtet 28. april 2022 presenterte SSB utkast til rapport om kvalitet i offisiell statistikk. Rådet ga ros til arbeidet som var gjort. Rapporten omtalte mange punkter som bør utvikles og forbedres. Rådet anbefalte at SSB skulle angi tydelig hva det er viktigst å få gjort noe med først. Den ferdige rapporten la spesielt vekt på anbefalinger til produsentene om å tilgjengeliggjøre skriftlig dokumentasjon av retningslinjer og rutiner mv. og forbedre rutiner for publisering av foreløpige tall, samt anbefalinger knyttet til bestemmelser om konfidensialitet og til brukerkontakt.
Rådet anbefalte at SSB samordner det nasjonale kvalitetsarbeidet med oppfølgingen av anbefalingene fra den europeiske fagfellevurderingen (peer review) av SSB og fire andre nasjonale statistikkmyndigheter (Folkehelseinstituttet, Utlendingsdirektoratet, Fiskeridirektoratet og Norsk institutt for bioøkonomi). SSB orienterte rådet om resultatene fra peer review på møtet 20. januar 2022. Peer review-teamet fant ingen brudd på retningslinjene for europeisk statistikk, men ga 15 anbefalinger om ytterligere forbedringer. Rådet berømmet SSB for en meget positiv rapport. Rådet mente at det var viktig å synliggjøre eventuelle budsjettkonsekvenser av forbedringstiltakene som skulle defineres på bakgrunn av rapporten. SSB la på møtet 13. juni 2022 fram utkast til forbedringstiltak for SSB. Rådet anbefalte at oppfølgingen av peer review brukes til å utforme en helhetlig utviklingsplan for SSB og sette trykk på prioriterte forbedringsoppgaver.
Det internasjonale samarbeidet gir sammenliknbar statistikk med andre land. SSBs deltakelse i dette kvalitets- og fagfellesskapet er verdifullt. På møtet 20. januar 2022 orienterte SSB om noen utfordringer, blant annet knyttet til videreføring av rabatt i EØS-kontingenten, ut fra at ikke alle statistikk-krav er EØS-relevante, og Norges status som deltaker og ikke observatør i EU-møtene. Rådet støttet SSBs strategi for det internasjonale statistikksamarbeidet. SSB er engasjert i internasjonalt utviklingssamarbeid, for å hjelpe søsterorganisasjoner i utvalgte utviklingsland og økonomiske overgangsland med å utvikle og forbedre offisiell statistikk. SSB orienterte om dette arbeidet på møtet 28. april 2022.
4.2. Datainnsamling og bruk av opplysningsplikt
Rådet skal ifølge instruksen vurdere SSBs bruk av opplysningsplikt med hjemmel i statistikkloven § 10. Rådet har bedt om å bli forelagt større prinsipielle saker før vedtak om opplysningsplikt fattes. SSB orienterer rådet to ganger i året om vedtak som SSB har fattet. SSB orienterte om beslutninger fattet i første halvår på møtet 13. juni 2022 og vedtak i andre halvår på møtet 27. januar 2023. Rådet mente at SSB har godt grunnlag for vedtakene om opplysningsplikt.
SSBs planer om innsamling av kvitteringsdata fra dagligvarekjedene er en viktig prinsippsak. SSB ønsker å bruke kvitteringsdata i forbruks- og kostholdsstatistikk i første omgang og etter hvert også på andre statistikkområder. SSB la først fram planene for rådet høsten 2021. SSB orienterte deretter om saken på møtene 13. juni, 17. oktober, 8. desember 2022 og 27. januar 2023. Rådet har poengtert at saken krever grundige vurderinger. SSB fattet vedtak om opplysningsplikt for disse aktørene i første halvår 2022, med sikte på å evaluere datainnsamlingen og metodene etter en periode. Coop og NorgesGruppen påklaget SSBs vedtak om opplysningsplikt. Datatilsynet har igangsatt kontrollsak på bakgrunn av personvernregelverket og har varslet vedtak om forbud mot behandling av personopplysninger i form av kvitteringsdata. Statistikkloven sier at SSB er uavhengig fagmyndighet for offisiell statistikk. Rådet har pekt på at det er viktig å få avklart hvilket handlingsrom SSB har innenfor gjeldende lovverk. Saken har vist hvor viktig vurderingene av personvernkonsekvenser er når SSB skal vedta opplysningsplikt. Rådet har vært svært opptatt av at nytten for statistikken og eventuell reduksjon i oppgavebyrde veies opp mot kostnadene, herunder vurderinger av hvor inngripende databehandlingen er for innbyggerne. Rådet har poengtert at det er viktig at SSB og Datatilsynet har en god dialog for å finne løsninger. Rådet har lagt stor vekt på informasjonssikkerhet og dataminimering, og at SSB må vurdere omdømmerisikoen og kommunisere åpent om saken.
På møtet 13. juni 2022 drøftet rådet mer generelt hvordan SSB kan utnytte stordata og utvikle metoder og teknologi for å utvikle statistikker, redusere oppgavebyrde og sikre personvern. SSB trakk fram mulighetene for å hente inn stordata om virksomheter og foretak til bruk i økonomisk statistikk og framholdt at det kan gi rask gevinstrealisering. Rådet støttet satsing på data som kan bidra til økonomisk statistikk og som ikke trenger omfattende kobling som utfordrer personvernet. SSB utreder også mulighetene for å utvikle en systemløsning som bygger på nye metoder som utelukker identifikasjon av enkeltindivider og dermed sikrer personvernet. Det er spesielt relevant for person- og husholdningsstatistikk. SSB har utarbeidet et teoretisk konsept som det vil bli arbeidet videre med. Rådet poengterte at det er viktig med god dialog med myndigheter og kompetansemiljøer for å finne den rette innretningen på arbeidet og skape forståelse for SSBs databehov. SSB bør være tydelig på hvilke samfunnskritiske oppgaver som krever slike detaljerte data. Rådet mente at det er positivt med åpen samfunnsdebatt om SSBs behandling av stordata. Publikum blir da mer oppmerksom på hva slags data som samles inn og hvilke statistikker som lages. Rådet har oppfordret SSB til å kommunisere aktivt overfor allmennheten.
SSB informerte på møtet 27. januar 2023 om at den samlede oppgavebyrden for næringslivet i 2022 var på 64 årsverk. Det var en liten reduksjon fra 2021 og innenfor resultatkravet fra Finansdepartementet på 65 årsverk. Rådet var fornøyd med at SSB arbeider aktivt for å begrense bruk av skjemaer og redusere oppgavebyrden.
Rådet mente at SSB bør gjøre det lettere å finne informasjon på ssb.no om vurderinger om bruk av opplysningsplikt og tiltak for å redusere oppgavebyrden. Det er vanskelig for innbyggerne å få innsikt i prosessene, og rådet anbefalte SSB å styrke informasjonsvirksomheten på dette feltet.
4.3. Forskning, analyse og formidling
Forskningsavdelingen informerte på møtet 13. juni 2022 om årsrapport om forskningsvirksomheten i 2021 og om forskningsavdelingens organisering. Rådet var opptatt av forskningsavdelingens utviklingsambisjoner framover og koblingen til andre fagmiljøer og annet utviklingsarbeid i SSB.
På møtet 8. desember 2022 ble det orientert om SSBs forskningsformidling. SSBs forskere skal følge de forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap og humaniora, som vektlegger at forskere har ansvar for å formidle vitenskapelige resultater, arbeidsmåter og holdninger til samfunnet. Formidling til allmennheten er også i tråd med Finansdepartementets forventninger, jf. retningslinjer for SSBs forsknings- og analysevirksomhet. Rådet var enig i at SSB har en viktig rolle med å formidle forskning til allmennheten. Rådet mente at SSB har etablert et godt rammeverk for formidling. Det er viktig at synspunktene fra forskerne er forskningsbaserte. Det arbeides med å trygge forskerne i rollen som formidlere av forskningsresultater, blant annet ved hjelp av SSBs mediehåndbok.
4.4. Interne prosesser i SSB
Rådet var i 2022 opptatt av framdriften i moderniseringen av statistikkproduksjonen gjennom omlegging til den nye skybaserte dataplattformen Dapla. SSB redegjorde for utviklingsarbeidet på møtet 13. juni 2022. Basisfunksjonaliteten i Dapla var på plass, men mye arbeid gjensto. Statistikkseksjonene planla flytting av statistikker til Dapla. Et nyopprettet forum, utviklingsmøtet, hadde fått mandat til å utarbeide veikart, beslutte utviklingsinitiativ og være pådriver for utviklingsarbeidet. SSB påpekte at en generell utfordring for organisasjonen var å ivareta både utviklingsprosessene og løpende produksjon parallelt. Det var utfordringer med å ha nok støtteressurser til de autonome teamene, der kodingen skal skje lokalt. SSB arbeidet med organisasjonsutvikling for å sikre kompetanse og rekruttering. SSB signaliserte at rekruttering av relevant kompetanse hadde blitt mer utfordrende, og at sikkerhetsutfordringene hadde økt. Rådet støttet retningen på utviklingsarbeidet og oppfattet at tilnærmingen så ut til å være tilpasset budsjettsituasjonen. Rådet poengterte at SSBs arbeid med endringsledelse og kompetanseutvikling er krevende, men nødvendig omstillingsarbeid.
SSBs arbeid med informasjonssikkerhet var også i 2022 preget av trusselsituasjonen som stadig forverres. SSB la fram utkast til overordnede risikovurderinger på møtet 28. april 2022. Rådet var opptatt av at de viktigste risikomomentene måtte tydeliggjøres. På møtet 13. juni orienterte SSB om risikovurderingene som ble sendt til Finansdepartementet sammen med 1. tertialrapport. De viste at risikoen ved informasjonssikkerhet og skyløsninger hadde økt, selv etter at tiltak var gjennomført. SSB informerte også om status for informasjonssikkerhetsarbeidet og viste første versjon av informasjonssikkerhetssystemet (ISMS). Systemet ble tatt i bruk høsten 2022, og rådet fikk nærmere orientering om innholdet i styringssystemet og planer for utvidelser og forbedringer av prosedyrer på møtet 8. desember 2022. De overordnede resultatene fra den siste GAP-analysen var tilnærmet på nivå med målet som var satt. SSB framholdt at det var størst forbedringspotensial innenfor de organisatoriske og teknologiske kontrollene. Løsepengeangrep framsto som den mest alvorlige trusselen for SSB. Rådet var fornøyd med etableringen av ISMS, og at SSB hadde fulgt opp truslene på en systematisk måte. Rådet pekte på behovet for å styrke informasjonssikkerhetsarbeidet ytterligere og utvikle dette krevende feltet kontinuerlig. Rådet mente at et cyber-angrep ville kunne ha svært alvorlige konsekvenser for SSB, og den største bekymringen var knyttet til følger av at data kommer på avveie.
Rådet har oppfordret SSB til å forbedre løsningene for tilgjengeliggjøring av data for forskning og analyse innenfor og utenfor SSB. På møtet 17. oktober 2022 orienterte SSB om at bedre deling av data var et aktuelt satsingsforslag for 2024. Rådet støttet dette og sa at det burde ses i sammenheng med satsing på informasjonssikkerhet. Rådet anbefalte at SSB konsentrerte seg om få og brede satsingsforslag.
Rådet har vært opptatt av at SSB står overfor store utfordringer med nye og krevende oppgaver. På møtet 9. mars 2022 hadde SSB en gjennomgang av ressurssituasjonen over tid. Den ordinære bevilgningen fra departementet hadde gjennomgående blitt redusert, og det var gitt engangsmidler for å støtte modernisering i enkelte år. SSB pekte på en høy andel faste kostnader. Antall årsverk hadde vært ganske stabilt siden 2015, etter en betydelig nedgang fra 2010. Registrering viste at 14 prosent av timeverkene ble bruket på rene utviklingsprosjekter, mens annet utviklingsarbeid var inkludert i løpende oppgaver. Rådet mente at det ville være krevende for SSB å opprettholde driften, sikre utviklingsarbeidet og tilpasse seg endringer i eksterne forhold hvis budsjettet skulle fortsette å gå ned. Rådet la vekt på at arbeidet med omstilling og effektivisering måtte fortsette.
5. Prioriterte saker for rådet i 2023
I 2023 legger rådet fortsatt stor vekt på SSBs arbeid med bruk av nye datakilder, opplysningsplikt, dataminimering, personvern og informasjonssikkerhet. Rådet har oppmerksomhet på statistikkprogrammet for 2024–2027, oppfølgingen av kvalitet og samarbeidet med øvrige produsenter av offisiell statistikk. Rådet er også opptatt av framdriften i arbeidet med å utnytte teknologien og modernisere statistikkproduksjonen. Rådet holder seg orientert om SSBs forsknings- og analysevirksomhet og samspillet med statistikkvirksomheten. Budsjettsituasjonen og oppgavene stiller krav til at SSB hele tiden arbeider for effektive prosesser og gjør strenge prioriteringer. Rådet følger også med på dette.