FoU-statistikken i universitets- og høgskolesektoren er en etablert statistikk, som har vært gjennomført siden 1960-tallet i tråd med internasjonale retningslinjer for FoU-statistikk (OECDs Frascati-manual, 2015). Resultatene er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for norsk forskningspolitikk, og brukes i evaluering, forskning og analyse. OECD og Eurostat bruker også resultatene i internasjonale sammenligninger.

Undersøkelsen skal nå over i Altinn, og det er behov for å gjøre tilpasninger, herunder innføre opplysningsplikt. Dette er nødvendig for å sikre en høy svarprosent og opprettholde kvaliteten på statistikken.

SSB anser at nytten av å innhente disse opplysningene er større enn kostnaden og har derfor vedtatt å pålegge opplysningsplikt.

Ansvarlig enhet: Seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling (S421).

Dato: 3. mars 2026

Oppgavegiver(e): Norske universiteter og høgskoler, både statlige og private, svar fra fagenhetene (fakultet, institutt, senter).

Rapporteringshyppighet: Innrapportering via spørreskjema i Altinn til institusjonenes fakulteter/institutter/sentre annethvert år (oddetallsår).

Beskrivelse av data som oppgavegiverne skal rapportere:

Oppgavegivere mottar spørreskjema om FoU-aktiviteten og skal vurdere forhåndsutfylte regnskapsdata etter finansieringskilde og utgiftsart (lønn, drift, vitenskapelige utstyr), samt oppgi en prosentandel på hvor stor andel av midlene som er brukt til FoU. I tillegg rapporteres fordeling av FoU-aktiviteten på grunnforskning/anvendt forskning/utviklingsarbeid, fagfordeling, andel internasjonalt prosjektsamarbeid, antall eksternt finansierte årsverk, ansatte med utenlandsk doktorgrad og FoU-innsatsen innenfor tematiske områder og teknologiområder.

1. Forankring i det nasjonale statistikkprogrammet:

Statistikken er forankret i nasjonalt statistikkprogram kapittel 6.6.1 Forskning og utvikling, og er en del av kostnader til FoU i offentlig sektor.

2. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige:

Dataene innhentes for å effektivisere og utvikle Konsumprisindeksen og statistikk over leiemarkedet (Leiemarkedsundersøkelsen).

Konsumprisindeksen er en økonomisk nøkkelindikator for myndigheter, næringsliv og husholdninger og en sentral konjunkturindikator. Formålet med statistikken er å måle prisutviklingen for varer og tjenester som brukes av private husholdninger. Statistikken er svært viktig for beskrivelse av den økonomiske utviklingen og er av stor betydning i utforming av den økonomiske politikken. Konsumprisindeksen benyttes blant annet som et mål på inflasjonen i samfunnet, og er tett knyttet til Norges Banks mandat for pengepolitikken. I internasjonal sammenheng brukes den Harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI) for sammenligning av prisutviklingen mellom land. Utgifter til bolig er den enkeltkomponenten som vektes tyngst i Konsumprisindeksen og dermed avgjørende for kvaliteten på måling av den generelle prisveksten.

Videre vil dataene kunne inngå i Leiemarkedsundersøkelsen som er en viktig statistikk for blant andre intresseorganisasjoner for leietakere, utleieaktører og ulike statlige organ. Både Konsumprisindeksen og Leiemarkedsundersøkelsen er svært viktige kilder i annen offisiell statistikk og forskning herunder Nasjonalregnskapet.

Innføring av opplysningsplikt er i tråd med andre undersøkelser i SSB rettet mot næringslivet.

Husleiedata fra de store utleieaktørene skal innhentes ved rapportering av elektroniske datafiler. Innhenting av elektroniske transaksjonsdata er en datainnsamlingsmetode som allerede er mye brukt for innhenting av data til Konsumprisindeksen. Dette gir muligheter for å dekke flere leieboliger sammenlignet med tradisjonell datainnhenting via skjemaer, som igjen vil kunne øke kvaliteten på statistikkene.

3. Vurdering av om SSB kan nå formålet ved å bruke informasjon fra offentlige myndigheter

Flere private høgskoler er i dag inkludert i FoU-statistikken for universiteter og høgskolesektoren. De av disse som mottar statsstøtte, rapporterer årlig årsregnskap til Kunnskapsdepartementet. Disse regnskapene sier imidlertid ingenting om hvor stor andel av kostnadene som brukes til FoU, eller øvrig innretning av institusjonenes FoU-aktivitet. Vi er avhengig av å spørre dem om dette.

4. Vurdering av belastning og omkostning for de opplysningspliktige:

Opplysningene samles inn på fakultets/institutt/senter-nivå, og som nevnt vil dette fra 2026 skje via Altinn. Spørreskjemaet er relativt omfattende, og ofte er flere fagpersoner ved enhetene (faglig leder og økonomiansvarlig) involvert i utfyllingen av spørreskjemaet. I forbindelse med overgangen til Altinn gjøres det en gjennomgang av skjema med tanke på universell utforming og klarspråk, kutt av ikke-kritiske spørsmål, hensiktsmessig rekkefølge og flyt i skjema. Det vil også gjøres brukertester.

Dette er en totalundersøkelse der svarprosenten har ligget over 80 prosent. Undersøkelsen har pågått lenge, og enhetene har rutiner for å håndtere den. Vi har ingen indikasjoner på at tiden brukt til utfylling av skjema vil øke med overgang til Altinn, men rutinene vil måtte legges noe om.

5. Beskrivelse og begrunnelse for bruk og behandling av personopplysninger, dersom SSB ber om slike:

I spørreskjemaet blir enhetene bedt om å oppgi om de har tilsatt noen med utenlandsk doktorgrad i løpet av de to siste årene, eller om noen av enhetens ansatte har avlagt doktorgrad i utlandet i løpet av samme periode. De bes om å oppgi navn, år for avlagt doktorgrad og land for avlagt doktorgrad. Opplysningene brukes til å supplere SSBs Forskerpersonalregister, som danner grunnlag for utarbeidelse av doktorgradsandel i norsk akademia; dette rapporteres blant annet til Forskningsrådet (ifm Indikatorrapporten) og Kunnskapsdepartementet. Opplysningene om utenlandsk doktorgrad overføres også til utdanningsstatistikken og brukes videre blant annet i ReiCO (OECDs og EUs Research and Innovation Careers Observatory).

Opplysninger om doktorgrad avlagt i utlandet finnes i liten grad i nasjonale registre, og dette er en av få undersøkelser som rutinemessig kartlegger personer med doktorgrad fra utlandet.

6. Beskrivelse av opplysningenes sensitivitet:

Detaljerte regnskapsopplysninger vil i noen grad være sensitive i et kommersielt perspektiv. Dette gjelder nok spesielt for private institusjoner. Tall for private læresteder er stort sett aggregert i statistikkbanktabeller, med unntak av for de to største lærestedene. Der har vi hatt dialog disse i forkant.

Opplysninger om avlagt doktorgrad er i utgangspunktet offentlige, både i Norge og utlandet.

I publiseringen følges statistikkloven. Vi publiserer ikke person-, eller enhetsidentifiserende data. I alle tabeller vil det være svar fra minst 3 fagenheter for at vi skal kunne publisere tall. I enkelte tilfeller aggregerer vi derfor data (f.eks. for fagområder, små temaområder, eller enkeltlæresteder).

7. Beskrivelse av særskilte informasjonssikkerhetstiltak, dersom det er behov for slike:

Ikke behov for særskilte tiltak utover generelle rutiner i SSB.

8. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige og relevante (dataminimering):

Skjemaet inneholder spørsmål og spesifikasjoner som er nødvendig for å produsere statistikk om forskning og utviklingsarbeid ved norske universiteter og høgskoler som rapporteres til Eurostat og OECD. Statistikken er forankret i de internasjonale retningslinjene for produksjon av FoU-statistikk i OECDs Frascati manual og stilfredsstiller standardene for internasjonal rapportering i Eurostats Code of Practice og norsk statistikklov.

FoU-statistikkens spørreskjema inneholder i tillegg en nasjonal modul som kartlegger tematiske områder og teknologiområder. Denne modulen er bygget opp for å kartlegge innsatsområder i norsk FoU, i henhold til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, samt enkelte andre politiske satsingsområder.  Noen av områdene, som bioteknologi, nanoteknologi og utdanningsforskning, er eller har vært, gjenstand for rapportering til OECD.

9. Forhold ved opplysningene som innebærer begrensninger i sekundærbruk, dersom slike finnes:

Opplysningene antas ikke å være berørt av slike forhold.

10. Vurdering av bruk av algoritmer osv. dersom saken gjelder beslutning om innrapportering av nye, ustrukturerte datakilder:

Ikke relevant.