Ansvarlig enhet (navn): Seksjon for miljø-, energi- og transportstatistikk
Dato: 30.06.2026
Oppgavegiver: Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)
Rapporteringshyppighet: Årlig

Kort beskrivelse av data som oppgavegiver(ne) skal rapportere: 

Data fra Fellestjenester BYGG om avfall fra byggeaktivitet, inkludert opplysninger om genererte avfallsmengder, avfallsfraksjoner, behandlingsmåter, aktivitetstype (nybygging, rehabilitering, riving), bygningstype og bruksareal (BRA).

1.   Forankring i det nasjonale statistikkprogrammet (oppgi kapittel og delområde):

Statistikken er forankret i det nasjonale statistikkprogrammet under temaområdet natur, miljø og klima, delområdet avfall og ressurser (avfallsstatistikk).

2.   Begrunn hvorfor opplysningene er nødvendige for utvikling av ny eller forbedret statistikk, eller utarbeiding eller formidling av offisiell statistikk: 

Opplysningene er nødvendige for å produsere og videreutvikle statistikk om avfall fra byggeaktivitet. Statistikken gir årlige nasjonale tall for avfallsmengder fordelt på materialer og behandlingsmåter, og inngår i det norske avfallsregnskapet. Statistikken brukes som grunnlag for rapportering etter Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2150/2002 om avfallsstatistikk og Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF om avfall (rammedirektivet). Dagens datagrunnlag er sammensatt og var delvis epostbasert, og det er behov for mer komplette og direkte datakilder for å forbedre kvalitet, aktualitet og konsistens i statistikken.

3.   Dersom opplysningsplikten er tenkt pålagt ikke-offentlig enhet:

Gi en vurdering av om SSB kan nå formålet ved å bruke informasjon som er tilgjengelig fra offentlige myndigheter: 
Ikke relevant (opplysningsplikten gjelder offentlig enhet).
Dataene er i utgangspunktet rapportert til kommunene, men er samlet og strukturert gjennom Fellestjenester BYGG hos DiBK. Direkte innhenting fra DiBK vurderes som mer effektivt enn innhenting fra hver enkelt kommune.

4.   Vurder hvilken belastning opplysningsplikten vil medføre for den eller de opplysningspliktige:

Belastningen vurderes som lav. Opplysningene er allerede rapportert inn i eksisterende system (Fellestjenester BYGG). Pålegget innebærer kun tilgjengeliggjøring eller uttrekk av eksisterende data.

5.   Dersom SSB ber om personopplysninger (opplysning som kan knyttes til fysisk person): 

Ikke relevant.
Beskriv bruken og behandlingen av personopplysninger, og hvorfor SSB trenger direkte identifiserende opplysninger. 
Ikke relevant. 

6.   Beskriv opplysningenes «sensitivitet» - både i et personvernperspektiv og et kommersielt perspektiv: 

Opplysningene omfatter tekniske og strukturelle data om bygg og avfall (mengder, behandling, type aktivitet mv.). De inneholder ikke personopplysninger og vurderes ikke som konkurransesensitive.

7.   Beskriv eventuelle særskilte informasjonssikkerhetstiltak utover de generelle tiltakene i SSB:

Ikke behov for særskilte tiltak utover generelle rutiner i SSB. 

8.   Beskriv hvorfor opplysningene som oppgavegiverne skal rapportere, er nødvendige og relevante (dataminimering): 

Det hentes inn informasjon som er allerede tilgjengelig i databasen til DiBK

9.   Beskriv om det er forhold ved opplysningene som innebærer begrensninger i sekundærbruk, jf. Stl. § 14: 

Opplysningene anses ikke å være berørt av slike forhold. 

10.   Dersom saken gjelder beslutning om innrapportering fra nye, ustrukturerte datakilder: Beskriv Metodeseksjonens vurdering av bruk av algoritmer, metoder, osv.: 

Ikke relevant. 

11.   Kommentarer fra DM og eventuelt fra Rådet: 

 

12.   Oppsummering av den samlede kost/nyttevurderingen og konklusjon. 

Innhenting av data fra DiBK vil gi en mer effektiv og helhetlig datainnsamling sammenlignet med dagens løsning, samtidig som oppgavebyrden for kommunene reduseres. Dataene vil bidra til bedre kvalitet og økt konsistens i statistikken om avfall fra byggeaktivitet. SSB henter allerede data fra DiBKs systemer, og det vurderes løsninger for maskin-til-maskin-overføring på Dapla eller gjennom API-er.

Tiltaket innebærer lav belastning for oppgavegiver, ettersom dataene allerede er tilgjengelige, samtidig som det ikke foreligger vesentlige personvern- eller konkurransehensyn. Samlet vurderes nytten som klart større enn kostnadene. Det anbefales derfor at opplysningsplikt pålegges.