Opplysninger om omfanget av privatfinansiert helsetjeneste vil øke kunnskapen om helsetjenestene i Norge. SSB lager i dag statistikk over offentlig finansiert helsetjeneste, men per nå har vi ikke oversikt over omfanget av helsetjenester utenfor den offentlige helsetjenesten.
Nytten er først og fremst knyttet til økt kunnskap om helsepersonell ved privatfinansierte helsetjenester. Denne kunnskapen er nødvendig for å få oversikten over det samlede tilgjengelige tilbudet av helsepersonell. Dette vil både bedre statistikken om situasjonen i dag, gi mulighet til å følge utviklingen for å se om andelen privatfinansierte helsetjenester øker og gi bedre grunnlag for framskrivninger. Dette vil igjen gi bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutforming.
For at SSB skal få tilgang til opplysningene, må NPE tilrettelegge og levere én fil hvert år. Kostnaden for å gjøre dette vurderes som begrenset. Alt i alt vurderer SSB nytten ved opplysningsplikten å være større enn kostnaden.
Ansvarlig enhet: Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk
Dato: 19.05.2026
Oppgavegiver(e): Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Rapporteringshyppighet: Årlig.
Beskrivelse av data som oppgavegiverne skal rapportere: Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Alle virksomheter som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjeneste- og omsorgstjenesten har plikt til å betale inn tilskudd til NPE, og å registrere opplysninger om virksomheten. Opplysninger som skal registreres er blant annet informasjon om autorisert helsepersonell ved virksomheten, og stillingsprosenten som er knyttet til å yte helsehjelp utenfor offentlig helsetjeneste.
Opplysningsplikten vil omfatte følgende opplysninger om autorisert helsepersonell som er registrert i tilskuddsportalen for privat helsetjeneste ved NPE:
- Bedriftens organisasjonsnummer
- Helsepersonellnummer
- Stillingsprosent
- Årgang
- Helsepersonellgruppe
1. Forankring i det nasjonale statistikkprogrammet:
Opplysningene som skal bli samlet inn er knyttet til statistikkområdet «6.7 Helse og omsorg», og temaet «helse- og omsorgstjenester».
2. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige:
SSBs statistikk for helse- og omsorgstjenestene dekker i dag offentlig finansiert helsetjeneste. Statistikken inkluderer helsetjenester ved private virksomheter som utføres etter avtale med regionale helseforetak eller kommuner. Ved å få opplysninger fra NPE vil SSB kunne lage personell-statistikk for hele helse- og omsorgstjenesten, også den delen som er privatfinansiert.
Ved tilgang til opplysningene fra NPE vil SSB ved hjelp av helsepersonellnummeret kunne koble opplysningene med eksisterende datakilder i SSB, slik som sysselsettingsopplysninger fra A-ordningen. På denne måten kan vi utvide dagens statistikk med også å omfatte privatfinansiert helsetjeneste.
Med opplysningene fra NPE vil SSB også kunne lage mer presis årsverksstatistikk enn vi kan i dag for private virksomheter som tilbyr helsetjenester på vegne av den offentlige helsetjenesten. Flere av disse virksomhetene yter både offentlig finansierte helsetjenester og helsetjenester betalt av privatpersoner og forsikringsselskap. Per nå har SSB bare opplysninger om hvilke private institusjoner som har avtale med den offentlige helsetjenesten, men ikke hvor stor andel av årsverkene som brukes til å yte helsetjenester gjennom avtalen. Med tilgang til opplysningene fra NPE kan SSB lage mer presis statistikk over hvor mange av årsverkene som brukes til å yte offentlige helsetjenester, og hvor mange som brukes til privatfinansierte helsetjenester.
Ved å lage statistikk over årsverk i helprivat helsetjeneste, kan SSB gi bedre informasjon om kapasitet utover den offentlige helsetjenesten.
Bedre informasjon om årsverk i hele helse- og omsorgstjenesten, og hvor stor andel som er offentlig finansiert er det interesse for blant flere aktører. Helse- og omsorgsdepartementet finansierer deler av arbeidet SSB gjør med å innhente opplysningene fra NPE. Også Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene vil kunne ha nytte av statistikken. SSBs vil også bruke opplysningene i framskrivninger av behov for helsepersonell.
3. Vurdering av om SSB kan nå formålet ved å bruke informasjon fra offentlige myndigheter (bare relevant dersom opplysningsplikten gjelder ikke-offentlig enhet):
Ikke relevant.
4. Vurdering av belastning og omkostning for de opplysningspliktige:
For å levere dataene som SSB ber om må NPE bestille uttrekk fra sin systemleverandør. Systemleverandøren anslår at det vil ta 6-10 timer å tilrettelegge uttrekket, og det vil koste cirka 20 000 kroner for NPE som en éngangskostnad.
I tillegg vil det for NPE også være begrensede kostnader knyttet til å levere årlige uttrekk, kvalitetssikre tallene og ivareta kontakt med SSB.
5. Beskrivelse og begrunnelse for bruk og behandling av personopplysninger, dersom SSB ber om slike:
SSB vil be om personopplysninger fra NPE, og personene vil kunne identifiseres ved hjelp av helsepersonellnummer. Personopplysninger er en forutsetning for å kunne koble opplysningene med SSBs sysselsettingsfil fra A-ordningen, og dermed for at opplysningene skal kunne brukes til å lage statistikk for personell i helse- og omsorgstjenesten.
6. Beskrivelse av opplysningenes sensitivitet:
SSB har allerede opplysninger om alle arbeidsforhold i landet. Det som blir ny informasjon med dataene fra NPE, er hvor mange årsverk helsepersonellet bruker til å yte privatfinansierte helsetjenester.
Opplysningene vurderes til å ha begrenset sensitivitet ut fra et personvernperspektiv eller kommersielt perspektiv.
7. Beskrivelse av særskilte informasjonssikkerhetstiltak, dersom det er behov for slike:
Informasjonssikkerhetstiltak for behandling av datafilene følger samme rutiner som for andre persondatakilder i SSBs helse- og omsorgsstatistikk.
8. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige og relevante (dataminimering):
Opplysningene om helsepersonellnummer, bedriftens organisasjonsnummer og årsverk knyttet til å yte privatfinansiert helsetjeneste er nødvendige for å kunne koble med andre kilder i SSB. De er nødvendige for å utvide statistikken til å gjelde privatfinansiert helsetjeneste, og for å gi mer presis statistikk enn i dag om helsetjenester som private virksomheter yter etter avtale med regionale helseforetak eller kommuner.
9. Forhold ved opplysningene som innebærer begrensninger i sekundærbruk, dersom slike finnes:
Ikke relevant.
10. Vurdering av bruk av algoritmer osv. dersom saken gjelder beslutning om innrapportering av nye, ustrukturerte datakilder:
Ikke relevant.