For studenter

Skal du snart skrive masteroppgave? I tillegg til interessante forskningsspørsmål relatert til våre forskningsområder er vi per nå særlig interessert i å samarbeide med studenter på følgende prosjekter/temaer:

• Nowcasting CPI (prosjektansvarlig: Håvard Hungnes)

Formålet med prosjektet er å lage en modell for KPI og dets delindekser som kan benyttes til å lage prognose for nåsituasjonen og noen måneder fram i tid. Et utgangspunkt kan være å lage en enkel modell som sesongkorrigerer delindeksene og framskriver delindeksene med sesongkorrigerte uendrede priser. Eventuelt kan delindeksene framskrives med vekstrater i de siste månedene, se Eeckhout (2023). Videre kan man undersøke kovariansene mellom delindeksene. (Dette kan benyttes til å lage prognoser på enkelte delindekser gitt utvikling i andre delindekser, f.eks. betinget på energipriser.) Modellen kan også utvides ved å se om det finnes indikatorer på enkelte delindekser. F.eks. følger husleier (betalte og beregnet) historisk utvikling i KPI totalt, og der er enkelte måneder der disse oppreguleringene i større grad skjer. Det vil være en fordel om modellen lages i EViews. Den vil da lettere kunne benyttes i SSBs prognosearbeid.

Referanse: Eeckhout, Jan (2023). Instantaneous inflation, Ekstern lenke (janeeckhout.com). PDF

• Fertility decline (prosjektansvarlig: Janna Bergsvik)

Spørsmål om familie og fruktbarhet ved hjelp av Generations and Gender Survey. Spørsmål kunne for eksempel omhandlet flytting fra oppvekststed (og tilbake igjen) blant unge voksne i Norge, og eventuelle endringer over tid.

Vi kunne også vært interessert i en beskrivelse av «Hvem er det som forblir barnløs i dag (eventuelt versus tidligere)?» (sosio-økonomisk bakgrunn, eventuelt regionale forskjeller).

• Betydningen av foreldrenes sosioøkonomiske kjennetegn og valg av bostedsordninger for barn etter samlivsbrudd (prosjektansvarlig: Kenneth Wiik)

Hittil er det gjennomført fire undersøkelser om samvær og bidrag/bosted: i 2002, 2004, 2012 og 2020. I løpet av denne perioden har andelen som velger delt bosted for barn etter samlivsbrudd økt fra 9 til 43 prosent. I analyser av alle disse undersøkelser finner man klare sammenhenger mellom foreldrenes sosioøkonomiske status (inntekt, utdanning, arbeidsmarkedsdeltakelse) og delt bosted der foreldre med høyere utdanning og inntekt oftere velger denne bostedsordningen enn foreldre med lavere utdanning og inntekt. I 2014 gjennomførte vi (Hege Kitterød og Kenneth Wiik) en analyse der vi så på om seleksjonen inn i delt bosted var blitt mindre over tid (2002-2012). Disse analysene bekreftet det. Siden 2012 har imidlertid andelen med delt bosted økt ytterligere (fra 25 til 43 prosent). Et tema for en masteroppgave kan være å slå sammen data fra alle de fire spørreundersøkelsene og analysere betydningen av foreldrenes sosioøkonomiske kjennetegn og valg av bostedordninger for barn etter samlivsbrudd, samt endringer i denne sammenhengen over tid.

• Fertility patterns (prosjektansvarlig: Sturla Løkken and Stefan Leknes)

Fertility is falling across the world, but the reasons for this decline are not well understood. Fertility choices are made jointly with other life decisions such as education, occupation, and migration, which makes it difficult to analyze. Identifying geographical areas that share similar fertility patterns may be one path to better understand fertility behavior, and can also be used to improve population models used for policy analysis. We propose a project that involves investigating different machine learning methods (regression trees, clustering, KNN, SVM etc.) for classifying or grouping Norwegian municipalities in terms of fertility behavior. The thesis should also investigate characteristics of regions with similar fertility patterns and relate findings to conceptual model(s)/explanation(s).

• Energy poverty in Norway (prosjektansvarlig: Bente Halvorsen)

Energy poverty is usually understood as a situation where households are unable to access energy services at a socially- and materially-necessitated level. The drivers and explanatory factors for such situations can typically involve energy prices, low-household incomes, inefficient buildings, specific needs and interactions between these, and other, factors. We are interested in project suggestions that e.g. seek to analyze the extent and development of energy poverty in Norway, as well as drivers for energy poverty. Relevant data sources can be both register data (e.g. ELHUB and register based housing conditions) and/or survey data (e.g. EU-SILC).

Slik søker du

Søknaden skal inneholde:

• Søknadsbrev og CV
• Prosjektskisse med mulige problemstillinger (1-3 sider)
• Karakterutskrift

Søknaden med dokumentasjon sendes til forskning@ssb.no innen 15. mars. Det kommer en ny utlysning til høsten med frist 1. oktober.

Kandidater velges på bakgrunn av akademisk potensiale vurdert på bakgrunn av oppnådde faglige resultater og prosjektskisse. Vi ber søkere spesifisere om de er interessert i oppgaveskriving uavhengig av eventuelt tilbud om stipend i sin søknad.

Spørsmål

Spørsmål om stipendet kan sendes til forskning@ssb.no.

Skal du skriver du masteroppgave høsten 2023 eller våren 2024? Da kan du søke om SSBs stipend for masterstudenter.

SSBs forskningsavdeling lyser ut stipend til masterstudenter som ønsker å skrive masteroppgave i samarbeid med SSB. Stipendet er på 20.000 kr. Du kan ha en (bi-)veileder fra SSB på masteroppgaven.

Forskningsavdelingen i SSB har forskningsprosjekter innenfor en rekke fagområder og masteroppgaver innenfor alle disse områdene er aktuelle.

Aktuelle fagområder/temaer:

• Befolkningsutvikling
• Pensjoner og trygder
• Velferd og levekår
• Arbeidsmarkedets virkemåte
• Skatter og avgifter
• Offentlige finanser
• Energi-, miljø- og klimaøkonomi
• Innovasjon
• Virkningene av finans- og pengepolitikk på norsk økonomi
• Prognoser og framskrivinger av langsiktige økonomiske utviklingstrekk

Under følger en liste med pågående prosjekter i SSB som er spesielt aktuelle for masteroppgaver:

• Nowcasting CPI (responsible for project: Håvard Hungnes)

Formålet med prosjektet er å lage en modell for KPI og dets delindekser som kan benyttes til å lage prognose for nåsituasjonen og noen måneder fram i tid. Et utgangspunkt kan være å lage en enkel modell som sesongkorrigerer delindeksene og framskriver delindeksene med sesongkorrigerte uendrede priser. Eventuelt kan delindeksene framskrives med vekstrater i de siste månedene, se Eeckhout (2023). Videre kan man undersøke kovariansene mellom delindeksene. (Dette kan benyttes til å lage prognoser på enkelte delindekser gitt utvikling i andre delindekser, f.eks. betinget på energipriser.) Modellen kan også utvides ved å se om det finnes indikatorer på enkelte delindekser. F.eks. følger husleier (betalte og beregnet) historisk utvikling i KPI totalt, og der er enkelte måneder der disse oppreguleringene i større grad skjer. Det vil være en fordel om modellen lages i EViews. Den vil da lettere kunne benyttes i SSBs prognosearbeid.

Referanse: Eeckhout, Jan (2023). Instantaneous inflation, https://www.janeeckhout.com/wp-content/uploads/Instantaneous_Inflation.pdf

• Fertility decline (responsible for project: Janna Bergsvik)

Spørsmål om familie og fruktbarhet ved hjelp av Generations and Gender Survey. Spørsmål kunne for eksempel omhandlet flytting fra oppvekststed (og tilbake igjen) blant unge voksne i Norge, og eventuelle endringer over tid.

Vi kunne også vært interessert i en beskrivelse av «Hvem er det som forblir barnløs i dag (eventuelt versus tidligere)?» (sosio-økonomisk bakgrunn, eventuelt regionale forskjeller).

• Betydningen av foreldrenes sosioøkonomiske kjennetegn og valg av bostedsordninger for barn etter samlivsbrudd (ansvarlig for prosjektet: Kenneth Wiik)

Hittil er det gjennomført fire undersøkelser om samvær og bidrag/bosted: i 2002, 2004, 2012 og 2020. I løpet av denne perioden har andelen som velger delt bosted for barn etter samlivsbrudd økt fra 9 til 43 prosent. I analyser av alle disse undersøkelser finner man klare sammenhenger mellom foreldrenes sosioøkonomiske status (inntekt, utdanning, arbeidsmarkedsdeltakelse) og delt bosted der foreldre med høyere utdanning og inntekt oftere velger denne bostedsordningen enn foreldre med lavere utdanning og inntekt. I 2014 gjennomførte vi (Hege Kitterød og Kenneth Wiik) en analyse der vi så på om seleksjonen inn i delt bosted var blitt mindre over tid (2002-2012). Disse analysene bekreftet det. Siden 2012 har imidlertid andelen med delt bosted økt ytterligere (fra 25 til 43 prosent). Et tema for en masteroppgave kan være å slå sammen data fra alle de fire spørreundersøkelsene og analysere betydningen av foreldrenes sosioøkonomiske kjennetegn og valg av bostedordninger for barn etter samlivsbrudd, samt endringer i denne sammenhengen over tid.

• Fertility patterns (responsible for project: Sturla Løkken and Stefan Leknes)

Fertility is falling across the world, but the reasons for this decline are not well understood. Fertility choices are made jointly with other life decisions such as education, occupation, and migration, which makes it difficult to analyze. Identifying geographical areas that share similar fertility patterns may be one path to better understand fertility behavior, and can also be used to improve population models used for policy analysis. We propose a project that involves investigating different machine learning methods (regression trees, clustering, KNN, SVM etc.) for classifying or grouping Norwegian municipalities in terms of fertility behavior. The thesis should also investigate characteristics of regions with similar fertility patterns and relate findings to conceptual model(s)/explanation(s).

• Energy poverty in Norway (responsible for project: Bente Halvorsen)

Energy poverty is usually understood as a situation where households are unable to access energy services at a socially- and materially-necessitated level. The drivers and explanatory factors for such situations can typically involve energy prices, low-household incomes, inefficient buildings, specific needs and interactions between these, and other, factors. We are interested in project suggestions that e.g. seek to analyze the extent and development of energy poverty in Norway, as well as drivers for energy poverty. Relevant data sources can be both register data (e.g. ELHUB and register based housing conditions) and/or survey data (e.g. EU-SILC).

Om stipendet

Stipendet er på 20.000 kr. Dersom flere samarbeider om en oppgave deles stipendet likt mellom forfatterne.

Halvparten av stipendet blir utbetalt ved prosjektstart, og resten når oppgaven er bestått og rapporten er mottatt.

Som stipendmottaker forplikter du deg til å sammenstille dine hovedfunn fra masteroppgaven i en artikkel eller rapport som kan publiseres i samarbeid med SSB. Du vil også få mulighet til å presentere ditt arbeid og få innspill fra forskere i SSB.

Slik søker du

Søknaden skal inneholde:

• Søknadsbrev og CV
• Prosjektskisse med mulige problemstillinger (1-3 sider)
• Karakterutskrift

Søknaden med dokumentasjon sendes til forskning@ssb.no innen 15. mars 2023. Det kommer en ny utlysning til høsten med frist 1. oktober.

Kandidater velges på bakgrunn av akademisk potensiale vurdert på bakgrunn av oppnådde faglige resultater og prosjektskisse.

Spørsmål

Spørsmål om stipendet kan sendes til forskning@ssb.no.

Se https://www.ssb.no/forskning for mer om våre forskningsområder og https://www.ssb.no/omssb/jobb-i-ssb/for-studenter