Et Discussion Paper er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Discussion papers blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.

Studien benytter en modell utviklet av Kolsrud et al. (2024), som deler velferd inn i konsumutjevning og finansielle eksternaliteter. Norske registerdata benyttes for å analysere velferdseffektene av to reformer. Den første er en hypotetisk budsjettnøytral reform som skjerper pensjonsinsentivene og belønner utsatt pensjonering. Den andre er fleksibilitetsreformen i den norske alderspensjonen fra den norske pensjonsreformen i 2011. Vi finner at den første (hypotetiske) reformen er regressiv. Basert på forskjeller i konsum medfører en slik reform betydelige kostnader knyttet til konsumutjevning og resulterer i betydelige samlede velferdstap (0,4–0,5 kroner per overført krone), noe som understreker den negative velferdseffekten av å straffe tidligpensjonering. Derimot hadde fleksibilitetsreformen i 2011, som senket pensjonsalderen fra 67 til 62 år, en tilnærmet null effekt på samlet arbeidstilbud. Våre funn tyder på at reformen skiftet konsumfordelingen oppover og førte til velferdsgevinster, estimert til rundt 138 000 kroner per individ.