Vi har brukt SSBs numeriske generelle likevektsmodell for Norge, SNOW, i kombinasjon med eksterne anslag for kostnader og gevinster ved ulike klimapåvirkninger på norsk økonomi. Vi simulerer seks klimascenarioer: tre med henholdsvis lav, middels og høy grad av klimaendringer i Norge for midten av århundret (2050) og tilsvarende for slutten av århundret (2100). Klimapåvirkningene kommer utenifra og påfører norsk økonomi samfunnsøkonomiske kostnader eller gevinster gjennom to hovedkanaler: fysiske endringer i Norge (innenlandseffekter) og påvirkning via verdensmarkedene (utenlandseffekter). Vi drøfter utenlandseffekter, men legger hovedvekt på innenlandseffektene. Det skyldes at selv om utenlandseffektene er viktige for en liten, åpen økonomi som den norske, mangler det datagrunnlag for å tallfeste dem. Eksogen informasjon om innenlandseffektene som integreres i SNOW-modellen er hentet fra partielle studier stort sett skaffet til veie av EKLIM basert på ulike kilder. De er knyttet til følgende syv kategorier: Jordbruk, Skogbruk, Fiskeri og havbruk, Vannkraft, Reiseliv, Bygninger og Transportinfrastruktur, og er anslått for de seks klimascenarioene.

Hovedformålet med modellanalysen er å få fram samfunnsøkonomiske effekter av samspill mellom ulike markeder og aktører. For det første påvirker slike samspill kostnadsfordelingen, ved at økonomiske effekter av klimapåvirkning i én sektor veltes over på andre sektorer i verdikjeden. I tillegg påvirkes det samlede kostnadsnivået. Aktørene optimerer ved å justere sine tilpasninger til klimapåvirkningene. I mange tilfeller vil deres optimering sammenfalle med samfunnsøkonomisk optimering, noe som bidrar til å dempe de initiale kostnadsbidragene fra klimaendringer. Det oppstår imidlertid også samspill mellom klimapåvirkningene og eksisterende politikktiltak som påvirker markedene. Slike samspill kan slå både positivt og negativt ut i de samfunnsøkonomiske kostnadene. Ett relativt stort politikktiltak er beskatningen av arbeid som består av inntektsskatt på lønn og arbeidsgiveravgift. Dersom samlet sysselsetting faller som følge av klimapåvirkninger, forsterkes de samfunnsøkonomiske kostnadene fordi skattepolitikken allerede har redusert sysselsettingen sett i forhold til det samfunnsøkonomisk mest effektive. Motsatt vil tilpasninger som øker sysselsettingen, bidra til å dempe de samfunnsøkonomiske kostnadene av klimaendringene. Andre politikk-genererte vridninger med tilsvarende potensial for samfunnsøkonomiske virkninger er relativt lave arbeidsgiver- og elektrisitetsavgifter for konkurranseutsatt industri, omstillingsvirkemidler for ulike industrier og transporttjenester, subsidiering av jordbruk og skogbruk samt tollbeskyttelse av jordbruk og matvareindustri.

Den makroøkonomiske modellen inkluderer nyttefunksjonen til en representativ husholdning som mottar alle inntekter fra økonomien. Beregnede endringer i husholdningens nytte måler dermed den samfunnsøkonomiske nytteeffekten av klimaendringer. Bidragene fra samspill med eksisterende politikk får vi fram ved å dekomponere samlet nytteeffekt i direkte klimapåvirkningseffekter og samspillseffekter. For kategoriene Vannkraft, Jordbruk og Skogbruk bidrar den direkte klimapåvirkningen positivt, men bidraget blir motvirket av samspillseffekter, først og fremst ved at ressurser går til konkurranseutsatt sektor og jordbruk, sektorer der aktiviteten er stimulert av eksisterende politikktiltak. Kategorien med størst direkte negativ klimapåvirkningseffekt er Transportinfrastruktur. Også her motvirker samspillseffektene, med økt sysselsetting som et viktig bidrag. Når alle kategoriene simuleres samtidig, blir det et samfunnsøkonomisk nyttetap som er mer enn dobbelt så høyt som de direkte klimaendringskostnadene. Overføring av ressurser til sektorer som jordbruk, skogbruk og konkurranseutsatt sektor bidrar til dette. Andre funn er at samspill på tvers av kategoriene er av liten betydning i forhold til samspill mellom den enkelte kategori og eksisterende økonomiske politikkinngrep, og at de samlede makroøkonomiske kostnadene ved klimapåvirkningene tiltar mot slutten av århundret om ikke temperaturendringene begrenses til lav- eller middels-scenarioene.

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Ekspertutvalget om klimatilpasning (EKLIM, 2026).