Rekreasjonsarealene er basert på SSB-arealbruk. SSB-arealbruk har høy nøyaktighet, men små og tynne grøntområder er ofte klassifisert som en form for bebygd areal. Dette er verdifulle grøntområder som vi går glipp av fordi vi ikke har hatt informasjon om hvilke områder som er grønne.

Den nye kategorien offentlige grøntområder er blant annet basert på NIBIOs datasett FKB-grønnstruktur, publisert første gang i 2024, som igjen er basert på fjernmålingsdata for å avdekke grønne strukturer i bebygde områder som ikke er kartlagt som grønt i administrative datakilder. Disse dataene gjør det mulig å finne flere grøntområder i tettsted enn vi har kunnet tidligere.

FKB-grønnstruktur kartlegger alle områder med trær, busker og gress innen bebygd område i Norge. Dette inkluderer større parker, skogholt og annet areal som også blir regnet som rekreasjonsareal, men det inkluderer også små treklynger og tynne grøntdrag mellom boligtomter som knytter de større grøntområdene sammen.

FKB-grønnstruktur gjør ingen forskjell på offentlig og privat eiendom. En offentlig park og en privat hage av lik størrelse er derfor likeverdige. I arbeidet med de offentlige grøntområdene, ønsker vi kun å kartlegge de offentlig tilgjengelige grøntområdene. Det finnes ikke noe fasitdatasett over hvilke områder som er offentlig tilgjengelige. Det beste vi kan få til er å finne områder som antakeligvis er offentlig tilgjengelig. I dette arbeidet har vi derfor kombinert ulike datakilder og metodegrep, og etter mange justeringer kommet fram til metoden vi anser som mest tilfredsstillende.

For å finne «det offentlige», her definert som steder «alle har adgang til», i tettsteder, settes følgende områder sammen til et datasett over det som fjernes fra grønnstrukturen for å danne de offentlige grøntområdene:

  • Informasjon om tomters eierskap fra matrikkelen kombinert med informasjon om sektortilhørighet (offentlig/privat) fra Bedrifts- og foretaksregistret.
  • Bygninger og gårdsrom
  • Tomter med en bolig inni
  • Europa-, riks- og fylkesveier og jernbane - samt areal inni eller tett innpå disse veiene/jernbanen
  • Utvalgte «uønskede» arealbruksklasser

Notatet inneholder også et lite kapittel om resultater. Her vises noen nøkkeltall og karteksempler i resultatkapitlet. Så nevnes det noen metodegrep som ble testet, men ikke inkludert, før det til slutt diskuteres noen feilkilder.

Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet.