Statistisk sentralbyrå (SSB) har i ulike sammenhenger publisert lange tidsserier for utviklingen i norsk økonomi, men etter hovedrevisjonen i 1995 har sammenhengende og ubrutte tidsserier for nasjonalregnskapet kun vært ført tilbake til 1970. Med nasjonalregnskapet som ramme presenteres i denne publikasjonen tallserier for BNP, sysselsetting, realkapital, energiforbruk og andre størrelser tilbake til 1900.

Under arbeidet med publikasjonen ble det tydelig at mange utviklingstrekk i norsk økonomi på 1900-tallet har sin bakgrunn i utviklingen på 1800-tallet og tidligere århundrer. Noen eksempler på dette er framveksten av Norge som sjøfartsnasjon eller overgangen fra tradisjonelle til moderne energiformer. På noen punkter er derfor framstillingen supplert med data for 1800-tallet.

Beregningene bygger dels på arbeid utført i SSB, dels på arbeid utført i andre institusjoner og særlig ved Norges Handelshøyskole og arbeid utført av professor Ola Honningdal Grytten. Vi har også hatt stor nytte av data og materiale for overgangen fra tradisjonelle til moderne energiformer, stilt til rådighet fra professorene Magnus Lindmark og Kjell Bjørn Minde.

Framstillingen i publikasjonen er i stor grad basert på figurer med lange tidsserier, med noen kommentarer til utviklingstrekkene. Kilder for figurene er opplyst i teksten og ikke under figurene. Grunnen til det er at statistikk-kildene ofte er supplert med egne beregninger.

Mange av figurene viser utvikling i trender. Beregningen av trender er basert på bruk av Hodrick-Prescott-filteret, som ofte benyttes for å skille langsiktige trender fra kortsiktige svingninger i en tidsrekke.

Publikasjonen gir en kort beskrivelse av kilder og metoder som er benyttet, samt at det gis kommentarer til noen av tallseriene og resultater som kan avledes, for eksempel om produktivitetsutvikling og lønnsutvikling. Til slutt i publikasjonen er det også foretatt en sammenlikning av velferdsutviklingen i Norge med Danmark og Sverige, samt våre øvrige handelspartnere. Det er også pekt på noen forklaringsfaktorer fra 1800-tallet.

Et resultat av gjennomgangen er at det var ganske god trendvekst i norsk økonomi helt fra rundt 1820 og fram til 2. verdenskrig, med en gjennomsnittlig årlig veksttakt på om lag 2¼ prosent. Veksten på 1800-tallet under embetsmannsstaten var i stor grad eksportledet basert på økt handel og sjøfart med omverden. Industrien overtok først som vekstmotor seinere.

Tiårene etter 2. verdenskrig skiller seg ut ved en periode med uvanlig høy vekst i produktivitet og verdiskaping. De siste ti årene er derimot veksttakten brakt mer tilbake til litt under den langsiktige normalen.

Et annet resultat er at den vanlige forestillingen om Norge som et relativt fattig land for drøyt hundre år siden er misvisende. Siden 1800-tallet har Norge aldri vært en relativt fattig nasjon i forhold til våre handelspartnere. Snarere har velstandsnivået i Norge jevnt over ligget omtrent på samme nivå som de landene vi har hatt økonomisk samkvem med.