Utviklingen i formuen reflekteres i forløpet til nettofordringsraten. Ved utgangen av 2025, er raten beregnet til 136,1 prosent av disponibel inntekt som er det høyeste anslaget som er registrert i den siste reviderte versjonen av finansregnskapet. Tidsseriene strekker seg tilbake til 4. kvartal 1995 i dagens regnskapsversjon.
I den siste10-årsperioden har netto gevinster på børsnoterte verdipapirer og andre verdiendringer vært de dominerende bidragsyterne til økningen i den finansielle formuen. Husholdningenes nettofinansinvestering økte kraftig i 2020 og har siden utviklet seg på et vesentlig høyere nivå enn det gjennomsnittlige nivået i perioden frem til 2020.
I 2025 økte nettofordringene med 401 milliarder kroner noe som tilsvarer 17,4 prosent av disponibel inntekt. Økningen kan forklares av nettofinansinvesteringer, som utgjorde 97 milliarder kroner, og andre endringer på totalt 304 milliarder kroner. Dette tilsvarer henholdsvis 4,2 prosent og 13,2 prosent av disponibel inntekt i 2025.
Utviklingen i husholdningenes nettofinansinvesteringer har det siste året vært drevet av økende finansielle investeringer kombinert med moderat gjeldsvekst. På fordringssiden av balansen har bankinnskuddene skilt seg ut og i stor grad bidratt til veksten i nettofinansinvesteringene i 2025. Den sterke veksten i bankinnskudd indikerer at husholdningene har blitt mindre risikovillige og har valgt bort andre, mer volatile og risikofylte investeringer.
Etter to år med moderat gjeldsvekst, økte veksten noe i 2024 og 2025. I 2025 ble veksten beregnet til 4,7 prosent, men det er fortsatt lavere enn gjennomsnittet i perioden fra og med 2002 til og med 2025. Den gjennomsnittlige gjeldsveksten i 24-årsperioden er anslått til 7,4 prosent per år.
Generelt har rentenivået stor innvirkning på gjeldsutviklingen og renten på husholdningenes lån falt med om lag 0,6 prosentpoeng i løpet av 2025. Tre andre forhold kan også bidratt til økningen i gjelda. For det første ble kravet til egenkapital ved boligkjøp i utlånsforskriften senket fra og med 1. januar 2025. For det andre økte omsetningen av bruktboliger mer enn forventet. Denne utviklingen kan tilskrives et økt tilbud av bruktboliger, som ble drevet fram av et ekstraordinært nedsalg av utleieboliger fra eiendomsselskaper. Økt bilkjøp i siste kvartal av 2025 kan også ha bidratt til høyere gjeldsvekst.
Økningen i nettofinansinvesteringene kan også sees i sammenheng med avtakende ikke-finansielle investeringer. Denne utviklingen kan i hovedsak forklares av reduserte boliginvesteringer.
Bolig er den klart største eiendelen på husholdningenes balanser og den ikke-finansielle eiendelen med best spesifisert statistikk. Tall for markedsverdien av primær- og sekundærboliger samt tall for boliginvesteringene er for første gang innarbeidet i datagrunnlaget for rapporten. Husholdningenes nettoformue kan beregnes som summen av nettofordringene og markedsverdien av boligene. Ved utgangen av 2024 er nettoformuen anslått til 11 958 milliarder kroner, noe som tilsvarer 2 137 000 kroner per innbygger.